8507_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitetaar/aar
8507
Strømforbruket økte mest i treforedling
statistikk
2000-06-06T10:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
elektrisitetaar, Elektrisitet, årstal, elektrisitetsproduksjon, straumforbruk, vasskraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, straumprisar, kraftselskap, kraftstasjonar, e-verk, resultatrekneskap, driftsrekneskap, sysselsette, ledningsnett, transformatorar, import, eksportEnergi, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
false

Elektrisitet, årstal1998

Statistikken publiseres fra desember 2015 sammen med Elektrisitet.

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Strømforbruket økte mest i treforedling

Norge bruker stadig mer elektrisk kraft. Strømforbruket for alle næringer, medregnet offentlig forvaltning, økte med 6,4 prosent fra 1997 til 1998. Husholdninger, hytter og fritidshus hadde en økning på 3 prosent.

 Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. 1996-1998. GWh

Treforedling trakk opp gjennomsnittet for næringslivet med en økning på 9,6 prosent fra 1997 til 1998. Også i 1997 økte elforbruket mest for næringsvirksomhet. Da var økningen 3,2 prosent, mens husholdninger, hytter og fritidshus hadde en reduksjon på 4,1 prosent i forhold til året før. I 1998 var det totale netto forbruket av elektrisk kraft i Norge 110 448 Gigawatt-timer (GWh). Elforbruket i husholdninger, hytter og fritidshus utgjorde 31,7 prosent av dette. Kraftintensiv industri og treforedling sto for 35,3 prosent, mens øvrig næringsliv sto for 33 prosent. Rogaland er det fylket som hadde størst totalt elforbruk i 1998, med 11 238 GWh.

Produksjonen av elektrisk kraft var 116 787 GWh i 1998. Om lag 99,5 prosent av dette kommer fra vannkraft. I 1997 var kraftproduksjonen totalt 111 420 GWh.

Lavere strømpriser

Mens nettleia viste en liten økning fra 1997 til 1998, var det en betydelig reduksjon i kraftprisene i samme periode. Kraftprisene til kraftintensiv industri gikk ned hele 22,6 prosent fra 1997 til 1998, eksklusive avgifter. Nedgangen for husholdninger var 19,5 prosent, eksklusive avgifter. Med unntak av treforedling, som hadde relativt uendret kraftpris fra 1997 til 1998, var det en nedgang også for det øvrige næringslivet. Forbruksavgiften på elektrisk kraft, som industri og bergverk er fritatt fra, økte fra 5,62 øre/kWh i 1997 til 5,75 øre/kWh i 1998.

Kraftpris til husholdninger var i 1998 gjennomsnittlig 16,9 øre/kWh, mens nettleia var 18,7 øre/kWh. Dette gjelder eksklusive avgifter. For hytter og fritidshus var kraftprisen 18,6 øre/kWh. Nettleia økte for denne gruppen med 6,3 prosent til 40,7 øre/kWh.

Det var nedgang i kraftprisene også i engrosmarkedet i 1998. Gjennomsnittlig pris for bilaterale kontrakter var 13,5 øre/kWh, eksklusive avgifter. Dette var en nedgang på 20,8 prosent fra året før. Elspotprisene gikk ned om lag 15 prosent til 12,1 øre/kWh i 1998.

Færre sysselsatte

Mens antall e-verk økte fra 342 i 1997 til 349 i 1998, gikk antall sysselsatte ned fra 18 394 til 17 529 i samme periode. Også i 1997 var det en nedgang i antall sysselsatte, med nesten 1 000 personer fra året før. Noe av denne nedgangen skyldes at personer i virksomheter som kraftforsyningen fortsatt benytter seg av, er omgruppert til andre næringer.

Tabeller: