8483_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitetaar/aar
8483_om
statistikk
2014-03-28T10:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
false

Elektrisitet, årstal2012

Statistikken publiseres fra desember 2015 sammen med Elektrisitet.

Innhald

Om statistikken

Omgrep

Namn og emne

Namn: Elektrisitet, årstal
Emne: Energi og industri

Ansvarleg seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan berekne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Noreg og som passerer den norske riksgrensa.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfattar lys og varme i kraftstasjonane i tillegg til motorar, kompressorar, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringar i behaldning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tenester kjøpt for vidaresal.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

 


 

 

Standard klassifikasjonar

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) vert nytta som grunnlag for gruppering av forbruket. Reknskapstal med noter er delte inn etter verksemdområda kraftproduksjon, fellesverksemd, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televerksemd, anna verksemd og avstemming.

Administrative opplysingar

Regionalt nivå

Kommune og fylke.

Kor ofte og aktualitet

Årleg. Statistikken publiserast med et etterslep på 15 månader.

Internasjonal rapportering

Årleg elektrisitetsstatistikk rapporteras til Eurostat og IEA.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Mikrodata ligg lagra i Oracle-database, og vert handsama i SAS og Excel.

Bakgrunn

Føremål og historie

Føremålet er å gi en oversikt over økonomiske hovudtal for kraftsektoren og følgje utviklinga i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årleg elektrisitetsstatistikk tene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har frå og med 1937 henta inn årlege oppgåver frå e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetjing, lønnskostnader m.m. Frå og med 1946 er det og henta inn årlege oppgåver over investering. Frå og med 1973 vart statistikken utvida med følgjande nye kjennemerke: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorar, pumpekraftstasjonar og fordeling av varmekraftstasjonar etter art. Dessutan er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelte etter fylke. Frå og med 1993 vart statistikken lagt vesentleg om. Fullstendige rekneskapsoppgåver med omfattande tilleggsspesifikasjonar vert no henta inn frå alle e-verka i eit samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukarar og bruksområde

Statistikken er ein sentral kjelde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukara er mellom anna NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB nyttas mellom anna Nasjonalrekneskapen og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet nyttas også innan analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Ikkje relevant

Samanheng med annan statistikk

Årleg elektrisitetsstatistikk har eiga datainnsamling uavhengig av månadleg elektrisitetsstatistikk, men månadleg elektrisitetsstatistikk nyttast som kontroll mot den årlege statistikken.

Lovheimel

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Føretaket (den minste juridiske eininga) er rapporteringseining.

Elektrisitetsstatistikken omfattar alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfattar ikkje:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som ein maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eig og som ligg utanfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til innstallasjonar på sokkelen uten kabelsamband til fastlandet.

* Hovedkontorverksemd som er skillt ut i eigne føretak.

Datakjelder og utval

Felles datainnsamling med Noregs vassdrags- og energidirektorat.

Totalteljing.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data er henta inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE kvar sin database. SSB reviderer data og bruker desse til statistikkproduksjon og analysar. Oppgåvene tener både administrative (NVE) og statistiske føremål.

Det elektroniske skjemaet inneheld eit kontrollbilete der oppgåvegjevarane får ei oversikt med samanstilling av sentrale totaltal som dei har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbiletet vert gjennomgått også i SSB under revideringa. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høge eller låge, samt ein kontroll mot tidlegare års data for dei einskilde oppgåvegjevarane. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under revisjonen.

Maksimum og minimum verdiar vert rekna ut samt prosentvise endringar med meir.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

I enkelte kommunar og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Samanlikningar over tid og stad

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir straumforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og føretak i ulike næringar. De viktigaste endringane ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 kor everkene fyller inn opplysningar om leveransar av kraft aukar talet på sluttbrukergrupper frå 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligare årgangar har treforedling i all hovudsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det korleis en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringar, og det trekkast grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringar som faller utanfor denne avgrensningen.
  • For fyrste gong beregnes det nettleige for kraftintensiv industri. Sia kraftintensiv industri har ei svært lav nettleige i høve til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleige for alle grupper ikkje samanliknbar med tidligare årgangar. Dette gjelder også samla gjennomsnittpris utan avgifter.
  • Vi publiser ikkje lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. I staden for disse variablane beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablane definert.

Frå og med 1993 vert fullstendige rekneskapsoppgåver med omfattande tilleggsspesifikasjonar henta inn frå alle e-verka i eit samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omlegginga av statistikken i 1993 med tilpassing til energilova er ein del kjennemerke nye eller endra og kan ikkje direkte samanliknast mot tidlegare år. Dette er dei viktigaste endringane:

Føretaket (den minste juridiske eininga) er rapporteringseining. Tidlegare var virksomhet rapporteringseining. Virksomhet var definert som alle avdelingar i føretaket innanfor same elområde. Endringa gjeld difor berre e-verk med verksemd i fleire elområde. I statistikken er det berre talet på e-verk som vert påverka av denne endringa.

Rapportane frå e-verka er baserte på fullstendige rekneskapsoppgåver for føretaket. Rekneskapsoppgåvene er fordelte på dei ulike verksemdsområda (omsetning, produksjon, nett). Dei ulike verksemdsområda er i samsvar med innhaldet i energilova. Etter omlegginga vert det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbrukarar, medan det tidlegare vart nytta omgrepa fastkraft og tilfeldig kraft. For samanlikning mot åra før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samla pris til sluttbrukarar er no splitta opp i pris på kraft og pris på leige av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleige). Etter omlegginga vert det publisert særskilde prisar på kraft og nettleige for ulike brukargrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra frå og med 1994.

Energiverka er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/verksemd. Fleire kraftselskap har retta seg etter føringar i energilova og innført fullt selskapeleg skilje mellom produksjon/omsetnad og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjer at føretak, også store, har kome inn under ein ny type aktivitet/verksemd. Strukturendringar gjer det vanskeleg å samanlikne over tid.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Revisjon

Ikkje relevant