Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap, 2015, foreløpige tall

Økningen i energiforbruket må sees i sammenheng med at det var en kraftig nedgang i forbruket i 2014 som følge av at det var rekordvarmt dette året: 2014 hadde en gjennomsnittstemperatur 2,2 grader over normalen. 2015 var også varmt, men ikke like varmt. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 2015 var 1,8 °C over normalen, og året ble det tredje varmeste siden 1900.

Økning for husholdninger og tjenesteyting

I energibalansen fordeles energiforbruket utenom energinæringene på hovedgruppene industri, transportformål og «andre forbruksgrupper», som hver stod for henholdsvis 31, 27 og 42 prosent av forbruket i 2015. I tillegg brukes det en del energi som råstoff i industrien. Dette utgjorde 23 TWh, men er skilt ut fra øvrig forbruk i energibalansen og er ellers ikke med i tall som presenteres her.

Energiforbruket steg mest i såkalte «andre forbruksgrupper» der husholdninger og tjenesteytende næringer er de dominerende undergruppene. Strøm er det viktigste energiproduktet og står for tre fjerdedeler av forbruket i disse forbruksgruppene. Dette forbruket steg med rundt 3 prosent fra 2014 til 2015. Forbruk av petroleumsprodukter, som fyringsolje og parafin, gikk ned med 3 prosent i samme periode. Det var også en økning i bruken av biobrensel på om lag 10 prosent.

Mer vedfyring

Rundt 12 prosent av husholdningenes energiforbruk er fra ved. I 2015 ble det brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i Norge. Sammenlignet med året før var det en oppgang i vedforbruk i boliger og fritidsboliger på 10 prosent. 1 million tonn ved ble brent i boliger, mens 0,2 millioner tonn gikk med i fritidsboliger. Til tross for økningen var forbruket av ved i 2015 det nest laveste som er beregnet siden undersøkelsen startet i 2005.

Ved er det mest brukte biobrenslet i Norge og utgjorde rundt halvparten av det totale forbruket av biobrensler her til lands i 2015. Derettter fulgte flis/treavfall i industrien som utgjorde 22 prosent. På tredjeplass kom biodrivstoff som stod for 14 prosent.

Økende energiforbruk i transport

I 2015 ble rundt 57 TWh brukt til transport. Dette er rundt 1,5 prosent over nivået fra året før. Forbruk av bensin har gått stadig nedover de siste årene, og det gikk videre ned i 2015: 6 prosent mindre enn året før. Bruk av diesel steg derimot rundt 3 prosent. Det ble brukt 190 millioner liter biodrivstoff i 2015, noe som er en økning på rundt 10 prosent fra året før. Dette utgjorde samlet sett 4,6 prosent av totalt salg av bensin og avgiftspliktig diesel i 2015, mens tilsvarende andel for 2014 var 4,2 prosent. Krav om innblanding av biodrivstoff i drivstoff til veitrafikk steg fra 3,5 prosent til 5,5 prosent fra 1. juli 2015.

Samlet bruk av tungolje, inklusiv det som går til utenriks sjøfart, kom opp i rundt 46 000 tonn i 2015, som er knapt en tredjedel av tungoljeforbruket i 2014. Tungoljen har særlig blitt brukt innenfor sjøfart og fiske, i tillegg til i industrien. Det har imidlertid vært politisk ønske om å gå over til alternative, mer miljøvennlige drivstoff med lavere svovelinnhold. Internasjonale lovverk som forbyr bruk av drivstoff med høyt svovelinnhold, ble gjeldende fra januar 2015, og derfor er dette forbruket kraftig redusert. Forbruk av naturgass i innenriks sjøfart steg med rundt 7 prosent i perioden vi her ser på, noe som tyder på at det har vært en overgang fra olje til gass innen skipsfart. Det er hovedsakelig LNG, flytende naturgass, som brukes i sjøfart, og dette utgjør rundt 15 prosent av energibruken i denne kategorien. Det var også en kraftig økning i naturgassforbruk i utenriks sjøfart i 2015.

2,6 prosent av kjøretøyene går på strøm

Det var en kraftig oppgang i elbilbestanden også i 2015, og antall el-personbiler kom opp i 69 000. I gjennomsnitt kjører el-personbiler rundt 13 000 kilometer i året, og beregnet strømforbruk for disse blir da rundt 180 GWh. I tillegg kommer strømforbruk i noen el-drevne busser, varebiler og motorsykler. Totalt sett utgjorde el-kjøretøyer rundt 2,6 prosent av kjøretøyparken i 2015.

Tilnærmet uendret energibruk for industrien

Selv om energibruken varierer fra energiprodukt til energiprodukt, har industriens samlede energibruk vært tilnærmet uendret siden 2014. Forbruk av strøm, som også er det viktigste energiproduktet i industrien, gikk ned med 0,4 prosent, mens bruk av biobrensel steg med rundt 10 prosent. Det var også en særlig stor oppgang i bruk av LPG. til energiformål, med rundt 20 prosenti perioden. Dette forbruket stod for knapt 3 prosent av industriens samlede forbruk i 2015. Det meste av LPG-en som brukes i industrien, benyttes som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer.

Bruken av biogass stiger

Biogass kommer hovedsakelig fra gjæring uten oksygen av organisk avfall, som kloakkslam, matavfall og husdyrgjødsel. Det kan brukes som drivstoff til transportformål, som innsatsfaktor i fjernvarme, kraftproduksjon eller industriformål eller til oppvarming. Det har vært ønskelig å øke bruken av biogass i Norge siden denne energikilden kan erstatte fossilt brensel. En annen fordel er at man da får utnyttet en gass som ellers forårsaket store utslipp til luft om det ikke brennes. For 2015 ble det gjennomført en omfattende undersøkelse av biogassbruken i Norge. Resultatene viste et biogassforbruk i Norge på totalt 308 GWh. Av dette gikk rundt 48 GWh til fjernvarme eller kraftproduksjon. Det øvrige fordelte seg med henholdsvis 30 GWh på industri, 105 GWh til transport og 126 GWh til fog eksempel oppvarming i andre forbruksgrupper. Biogass utgjorde rundt 2 prosent av totalt biobrenselforbruk i 2015, og det ble brukt dobbelt så mye som året før.. Men denne økningen må sees i sammenheng med at det ble hentet inn data fra enda flere aktører på dette markedet for 2015.

Økt fornybarandel for Norge i 2014

EU’s fornybardirektiv trådte i kraft i Norge i 2009 og innebærer at andelen fornybar energi i det totale energiforbruket skal stige til 67,5 prosent, mens fornybarandelen i transport skal øke til 10 prosent i 2020. 

Fra 2013 til 2014 steg Norges fornybarandel fra 66,7 til hele 69,2 prosent. Dermed var andelen nesten 2 prosentenheter over målsetningen for 2014. Dette har sammenheng med hvordan fornybarbrøken beregnes. Det var svært varmt i 2014, og samlet energibruk gikk dermed betydelig ned. Da gikk samtidig nevneren i fornbarbrøken tilsvarende ned. Telleren i denne brøken beregnes imidlertid hovedsakelig ut fra vannkraftproduksjonen, som økte litt fra 2013 til 2014 og dermed fikk man en kraftig oppgang i fornybarandelen for landet som helhet.

Fornybarandelen i transport var 4,8 prosent i 2014. Fra og med 2011 var det et krav at landene skulle dokumentere at biodrivstoffet oppfyller bestemte bærekraftskriterier. Denne dokumentasjonen har ikke vært tilgjengelig for Norge før for året 2014, og det er dermed først fra 2014 at dette kan tas med i de offisielle tallene. Fornybarandelen for 2015 vil bli beregnet i løpet av vinteren 2016/2017.