Statistikk innhold

Statistikk om

Utslipp til luft

Utslipp til luft i Norge viser samlet utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet, etter utslippskilde og utslippskomponent, fra norsk geografisk territorium. Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet viser samlet utslipp etter næring og utslippskomponent, etter samme prinsipper og definisjoner som nasjonalregnskapet.

Oppdatert: 5. november 2024
Neste oppdatering: 6. juni 2025
Endret: Aggregerte utslippstall og kaldventilering offshore er rettet i perioden 1990 til 2023

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Utslipp til luft i Norge
    Last ned tabell som ...
    Utslipp til luft i Norge1
    Millioner tonn CO₂-ekvivalenter2 Endring i prosent
    20231990 - 20232022 - 2023
    Utslipp av klimagasser46,7-9,1-4,7
    Olje- og gassutvinning11,640,1-4,3
    Industri og bergverk10,8-43,5-6,0
    Energiforsyning1,2263,9-16,9
    Oppvarming i andre næringer og husholdninger0,6-76,812,7
    Veitrafikk8,07,9-7,9
    Luftfart, sjøfart, anleggsmaskiner m.m.3 7,644,1-0,4
    Jordbruk4,5-10,5-4,0
    Andre kilder2,2-27,8-0,7
    1Tall publisert i juni er foreløpige. Endelige tall publiseres i november.
    2Klimagassutslipp oppgitt i CO₂-ekvivalenter viser hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, regnet om til mengde CO₂.
    3Datagrunnlaget til utslippsberegningen for luftfart gjennomgås, og det kan bli endringer i resultatene. Eventuelle korrigeringer vil ikke ha stor påvirkning på totale utslippstall.
    Aggregerte utslippstall og kaldventilering offshore er rettet i perioden 1990 til 2023 den 6.november 2024.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 13931
  • Utslipp av CO₂ og andre klimagasser. 1990-
    Last ned tabell som ...
    Utslipp av CO₂ og andre klimagasser. 1990-1
    Millioner tonn CO₂-ekvivalenter2
    Klimagasser i altKarbondioksid (CO2)Metan (CH4)Lystgass (N2O)Hydrofluorkarboner (HFK)Perfluorkarboner (PFK)Svovelheksafluorid (SF6)
    199051,335,06,83,80,03,52,2
    200055,142,16,83,60,41,40,9
    200554,943,36,23,80,50,90,3
    201951,242,95,02,30,80,20,1
    202049,541,35,02,20,80,10,1
    202149,341,15,02,20,70,20,1
    202249,040,85,02,20,80,10,1
    202346,738,94,82,10,80,10,1
    1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
    2Klimagassutslipp oppgitt i CO₂-ekvivalenter viser hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, regnet om til mengde CO₂.
    Aggregerte utslippstall og kaldventilering offshore er rettet i perioden 1990 til 2023 den 6.november 2024.
    Last ned tabell som ...
    Standardtegn i tabeller
    Kilde
    Statistikkbanken kildetabell 13931
Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 19. november 2024.

Den nasjonale utslippsmodellen er delt inn i fire dimensjoner:

  • Utslippskomponenter: De ulike gassene/stoffene som det beregnes utslipp for
  • Tekniske utslippskilder: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser, m.m.
  • Næring: Standard for næringsgruppering
  • Vare: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall)

CO2 -ekvivalenter:
Klimagassene har ulik påvirkning på atmosfæren. For å se klimagassene i sammenheng må GWP-verdier (Global Warming Potential) brukes til å veie sammen virkningen. GWP-verdien for en gass defineres som påvirkningen på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 . Enheten vi bruker for å måle klimagassutslipp samlet kalles derfor CO2 -ekvivalenter.

I SSBs statistikk fra og med publiseringen juni 2023 brukes GWP-verdiene som er benyttet i Paris-avtalen. De er hentet fra IPCCs Fifth Assessment Report (AR5). Tidligere ble det brukt GWP-verdier gjeldende for Kyoto-protokollen (AR4).

Komponent:

GWP-verdi AR5

Karbondioksid (CO2)

1

Metan (CH4)

28

Lystgass (N2O)

265

HFK-23

12 400

HFK-32

677

HFK-125

3 170

HFK-134

1 120

HFK-134a

1 300

HFK-143

328

HFK-143a

4 800

HFK-152a

138

HFK-227ea

3 350

PFK-14 (CF4)

6 630

PFK-116 (C2F6)

11 100

PFK-218 (C3F8)

8 900

Svovelheksafluorid (SF6)

23 500

Syreekvivalenter:

Utslipp av forsurende gasser veid sammen i forhold til deres forsurende effekt. NH 3 regnes som en forsurende gass, fordi biologiske prosesser i jorda omdanner basiske NH 3 til syre. Følgende faktorer blir brukt for å regne de forsurende gassene om til syreekvivalenter (Potential Acid Equivalents):

NOX * 1/46
SO2 * 1/32
NH3 * 1/17

Det internasjonale avtaleverket omhandler hver enkelt gass, ikke de samlede syreekvivalentene.

Ozonforløpere:

Ozonforløpere er forbindelser som bidrar til dannelse av ozon i atmosfæren, såkalt bakkenær ozon. Bakkenær ozon er en drivhusgass. Noen av de viktigste ozonforløperne er:

  • Flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC).
  • Nitrogenoksid (NOX).
  • Karbonmonoksid (CO).

Miljøgifter:

Miljøgifter er en samlebetegnelse for ulike organiske og uorganiske forbindelser som er motstandsdyktige mot nedbrytning (persistente), hoper seg opp i organismer (bioakkumulerende) og har én eller flere giftvirkninger på levende vesener.

Tungmetaller:

Bly (Pb)
Kadmium (Cd)
Kvikksølv (Hg)
Kobber (Cu)
Krom (Cr)

Andre grunnstoff:

Arsen

POP-er (Persistente organiske forbindelser):

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
Dioksiner

Svevestøv:

TSP. Total mengde svevestøv
PM 10. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer.
PM 2,5. Svevestøv med en aerodynamisk diameter på mindre enn 2,5 mikrometer.

Standarder som brukes i publisering på ssb.no:

Standard for kilder til utslipp til luft

Standard for stoffer som slippes ut til luft

Standard for Variant av SN-Miljøregnskap 2012

Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet er tilbakeført med standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

Standarder som brukes til rapportering:

NAMEA (National accounting matrix including environmental accounts) til Eurostat

CRF-kilder til UNFCCC og EU

NFR-kilder til UNECE

Relatert innhold

Andre nettsteder