Forurensning og klima

Klimagassutslippene i Norge var på 46,7¹ millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Dette er en nedgang på 9,1¹ prosent siden 1990, og det laveste utslippet i perioden.

Land med aktiv klimapolitikk er ofte bekymret for karbonlekkasje til land med lavere eller ingen pris på utslipp. Karbonlekkasje vil si at utslippene i utlandet øker som følge av klimapolitikken i hjemlandet.

Foreløpige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.

Klimaendringer er en av de største utfordringene i det 21. århundre. Utslippene av klimagasser må reduseres for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen, som hovedsakelig rammer fattige land rundt ekvator.

Uskjøttet og delvis gjengrodd kystlynghei utgjør en betydelig brannfare, noe som ble tydeliggjort gjen-nom flere store branner på Frøya og Flatanger vinteren 2014, flere branner sommeren 2018, og i stor-brannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

I 2022 var til saman 149 000 tonn nitrogen og 20 400 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 5,8 prosent for nitrogen og 5,3 prosent for fosfor.

Som et ledd i oppfølgningen av en handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, tok Statens landbrukstilsyn (senere Mattilsynet) i 2000 initiativet til å undersøke bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket.

I 2022 kom 9,4 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren, noko som svarar til 4,6 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa var omtrent 7 prosent lågare enn i 1990 og 2 prosent lågare enn i 2021.

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.

Endelige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge var 0,8 prosent lavere i 2022 enn i 2021. Blant annet gikk utslippene fra olje og gass noe ned, selv om produksjonen økte.

Regionale tiltak for å redusere klimagassutslipp kan føre til karbonlekkasje, som f.eks. flytting av kraftkrevende og handelsutsatt industri.

Et typisk trekk ved observerte temperaturserier over de siste 200 årene er at de gjennomgående viser lange sykler og en økende trend.

Denne artikkelen undersøker hvilke typer teknologi ulike typer markedsbasert regulering av utslipp gir insentiver til å investere i.

Fra og med publiseringen av foreløpige tall for 2022 benyttes oppdaterte GWP-verdier i beregningen av utslipp av klimagasser. Det har sammenheng med at Norge fra 2023 gjør sine beregninger av utslippsregnskapet etter retningslinjene i Parisavtalen.

Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosent fra året før.

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.

Transportårer kan føre til fragmentering av dyrs leveområder og danne barrierer for dyrelivet. I Norge har vi 177 mil veg med så høy trafikkbelastning at de regnes som tilnærmet umulige å krysse for de fleste dyrearter.

Utslippet per transportarbeid ble redusert i 2021, men var fortsatt på høyere nivå enn før koronapandemien for de fleste transportformene. Jernbanetransport har minst utslipp per passasjer- og tonnkilometer.

Endelige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det er en nedgang på 0,7 prosent fra 2020, og er 4,7 prosent lavere enn i 1990.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent fra året før.

Reduksjoner i klimagassutslipp kan gjennomføres ved tiltak som har innvirkning på dagens utslipp, men ingen varig effekt, og ved langvarige infrastrukturinvesteringer.

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.

Smitteverntiltak for å håndtere koronapandemien har ført til en nedgang i antall reiser med busser, tog og fly. Samtidig har deler av reisetilbudet vært opprettholdt gjennom subsidier. Det resulterte i at utslippet per passasjerkilometer økte. Utslippet per tonnkilometer ble ikke påvirket i like stor grad.

Reduserte utslipp innen transport bidro til at Norge klarte å nå flere av målene i henhold til Gøteborg-protokollen. Innen transport er det særlig veitrafikk og innenriks sjøfart som bidrar til luftforurensing.

Prisene har steget mer enn generell prisvekst for all kollektivtransport. Det har vært klart høyest prisvekst for passasjertransport på vei og vann, men også for passasjertransport på skinner og flytransport har det vært betydelig prisvekst. Sammenliknet med resten av Skandinavia og eurosonen har prisveksten vært høyest i Norge, for all kollektivtransport.

I 2020 var 64 prosent av dyreplassane for mjølkeku i lausdriftsfjøs og 35 prosent i båsfjøs. Gjennomsnittleg tal dyreplassar var respektive 42 og 19 i dei to fjøstypane. 55 prosent av dyreplassane var i fjøs med mjølkerobot.

Klimagassutslipp fra transport stod for nesten en tredel av utslippene i Norge i 2020. Koronapandemien, kjøring med elbiler og innblanding av biodrivstoff reduserer utslippet.

Klimalovens §6 lovfester at budsjettproposisjonen for hvert års statsbudsjett skal redegjøre for klimaeffekten av framlagt budsjett.

Endelige tall for 2020 viser 3,5 prosent nedgang i klimagassutslippene fra 2019. Det samlede utslippet på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter er nærmest uendret fra foreløpige tall publisert i juni.

Bruken av forureinande kjemikaliar til avising av fly gjekk ned med 58 prosent i koronaåret 2020 samanlikna med 2019. Det har vert noko auke i bruken av plantevernmiddel langs jernbaner i 2020, medan bruken av plantevernmiddel ved veg har gått betrakteleg ned. Kjemikaliane blir brukt for å gjere samferdsel i Norge trygt, men desse fører også til forureining i naturen.

Teknologipolitikk er den mest utbredte formen for klimapolitikk og blir ofte foretrukket fremfor tilsynelatende effektive karbonpriser.

Tallene det siste tiåret viser en stor vekst i antall registrerte personbiler for Oslo fylke sammenlignet med resten av landet. Dette resultatet kan langt på vei forklares av at leasede biler landet rundt er registrert med eier i hovedstaden.

Preferansene og vanene som bestemmer dagens handlinger er i mange tilfeller avhengige av tidligere valg.

Godstransport i EU-landa auka med 40 prosent frå 1995 til 2018 målt i tonnkilometer. I heile perioden utgjorde lastebilar rundt halvparten av godstransporten.

Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

I nasjonal transportplan er det en målsetning at alle nye personbiler, lette varebiler og bybusser skal være nullutslippskjøretøy fra 2025, det vil si enten bruke elektrisitet eller hydrogen. Bybussene kan også bruke biogass. Det er også ambisiøse mål for nye langdistansebusser og lastebiler fra 2030, om at henholdsvis 75 og 50 prosent av disse er nullutslippskjøretøy. Men for bare 15 år siden var nesten all transport basert på fossile brensel.

Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

Unmanaged and overgrown coastal heathlands pose a great fire hazard. This is due to the combination of old, dead heather and the growth of spruce and juniper, which are highly flammable and burn explosively.

Det er oppdaget en feil i beregningene av norske klimagassutslipp. Tallene er revidert tilbake til 1990. Klimagassutslippene for 2020 er justert fra 50 til 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Foreløpige tall viser at klimagassutslippene sank med 3,2 prosent i 2020 sammenlignet med 2019. Dette skyldes blant annet driftsstans i olje- og gassutvinning, samt nedgang i bil- og flytrafikken.

Grunnet reviderte forbrukstall for petroleumsprodukter i perioden 2012-2019 har tidligere publiserte utslippstall vært for lave innen fiske, kyst- og veitrafikk. Trenden for klimagassutslippene er fremdeles nedadgående, men på et litt høyere nivå.

I 2020 var til saman 155 600 tonn nitrogen og 20 700 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 0,7 prosent for nitrogen og uendra mengd for fosfor. Kalium i mineralgjødsel minka òg med 0,7 prosent.