Forurensning og klima

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.

Vi undersøker effekter på industrisektorer av to tiltak rettet mot karbonlekkasje: EUs planlagte karbontoll (CBAM) og tildeling av gratis utslippskvoter.

Klimatiltak i veitrafikken har bidratt til reduserte klimagasser. Uten kjøretøy på strøm og biodrivstoff ville CO2-utslippet i veitrafikken vært 35 prosent høyere i 2023.

Klimagassutslippene i Norge var på 46,7¹ millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Dette er en nedgang på 9,1¹ prosent siden 1990, og det laveste utslippet i perioden.

Land med aktiv klimapolitikk er ofte bekymret for karbonlekkasje til land med lavere eller ingen pris på utslipp. Karbonlekkasje vil si at utslippene i utlandet øker som følge av klimapolitikken i hjemlandet.

Foreløpige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen.

Klimaendringer er en av de største utfordringene i det 21. århundre. Utslippene av klimagasser må reduseres for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen, som hovedsakelig rammer fattige land rundt ekvator.

Uskjøttet og delvis gjengrodd kystlynghei utgjør en betydelig brannfare, noe som ble tydeliggjort gjen-nom flere store branner på Frøya og Flatanger vinteren 2014, flere branner sommeren 2018, og i stor-brannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

I 2022 var til saman 149 000 tonn nitrogen og 20 400 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 5,8 prosent for nitrogen og 5,3 prosent for fosfor.

Som et ledd i oppfølgningen av en handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, tok Statens landbrukstilsyn (senere Mattilsynet) i 2000 initiativet til å undersøke bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket.