SSB har den siste tiden fått mange spørsmål om hva et Discussion Paper er. Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
Dette skyldes en kombinasjon av tørt gress, gammel lyng, einer og skog, som er lett antennelig og brenner voldsomt. Effektiv skjøtsel av kystlyngheiene reduserer opphopning av brennbart materiale, noe som kan redusere samfunnets kostnader knyttet til brannslukking, samt tap av eiendom, biologisk mangfold og produksjonsverdi i brannsituasjoner. Denne analysen ser nærmere på brannfaren i norske kystlyngheier og hvordan den varierer med værfor-hold, skjøtsel og bruk av disse områdene. Vi har koblet kartdata for vegetasjon, vedlikehold og gjengroing av kystlyngheier med værdata fra ulike værstasjoner og data for brannutrykninger til både gress- og krattbranner og skog- og utmarksbranner. Ved å analysere disse datasettene i sammenheng ved bruk av en paneldatamodell, finner vi ut hvordan brannfaren, målt i antall brannutrykninger i inn- og utmark, varierer med været, skjøtselen og bruken av kystlyngheiene. Vi finner at værforholdene er den mest betydningsfulle faktoren for branner i inn- og utmark, spesielt når det er mangel på nedbør over en lenger periode i kombinasjon med høye temperaturer og sterk vind. Det er spesielt mange brannutrykninger knyttet til kystlyngheier som naturtype, og antall brannutryk-ninger øker med redusert skjøtsel og påfølgende gjengroing av lyngheiene. Bruken av kystlyngheiene til friluftslivsaktiviteter øker også antallet brannutrykninger. Det er også en klar sammenheng mellom antall brannutrykninger til gress- og krattbranner og utrykninger til skog- og utmarksbranner, noe som indike-rer at gress- og krattbranner raskt kan spre seg til omkringliggende områder. En hovedkonklusjon er at økt skjøtsel av kystlyngheier markant reduserer brannfaren, spesielt i perioder med tørke, høy temperatur og sterk vind. Dette skyldes at velskjøttede kystlyngheier inneholder mini-malt med brennbart materiale og er derfor lite brannfarlige, selv når den generelle brannfaren er høy.
Dette skyldes en kombinasjon av tørt gress, gammel lyng, einer og skog, som er lett antennelig og brenner voldsomt. Effektiv skjøtsel av kystlyngheiene reduserer opphopning av brennbart materiale, noe som kan redusere samfunnets kostnader knyttet til brannslukking, samt tap av eiendom, biologisk mangfold og produksjonsverdi i brannsituasjoner.
Denne analysen ser nærmere på brannfaren i norske kystlyngheier og hvordan den varierer med værforhold, skjøtsel og bruk av disse områdene. Vi har koblet kartdata for vegetasjon, vedlikehold og gjengroing av kystlyngheier med værdata fra ulike værstasjoner og data for brannutrykninger til både gress- og krattbranner og skog- og utmarksbranner. Ved å analysere disse datasettene i sammenheng ved bruk av en paneldatamodell, finner vi ut hvordan brannfaren, målt i antall brannutrykninger i inn- og utmark, varierer med været, skjøtselen og bruken av kystlyngheiene.
Vi finner at værforholdene er den mest betydningsfulle faktoren for branner i inn- og utmark, spesielt når det er mangel på nedbør over en lenger periode i kombinasjon med høye temperaturer og sterk vind. Det er spesielt mange brannutrykninger knyttet til kystlyngheier som naturtype, og antall brannutrykninger øker med redusert skjøtsel og påfølgende gjengroing av lyngheiene. Bruken av kystlyngheiene til friluftslivsaktiviteter øker også antallet brannutrykninger. Det er også en klar sammenheng mellom antall brannutrykninger til gress- og krattbranner og utrykninger til skog- og utmarksbranner, noe som indikerer at gress- og krattbranner raskt kan spre seg til omkringliggende områder.
En hovedkonklusjon er at økt skjøtsel av kystlyngheier markant reduserer brannfaren, spesielt i perioder med tørke, høy temperatur og sterk vind. Dette skyldes at velskjøttede kystlyngheier inneholder minimalt med brennbart materiale og er derfor lite brannfarlige, selv når den generelle brannfaren er høy.