Miljøregnskap

Økonomisk vekst og fall i klimagassutslipp ga lavere utslippsintensitet i 2023.

Medan investeringane kommunane har i avløp drog dei samla offentlege miljøinvesteringane opp, var miljøinvesteringane i næringslivet sterkt driven av næringane innan bergverksdrift og utvinning.

Norske myndigheter har satt i gang prosessene for å fastsette sine klimaambisjoner mellom 2035 og 2050, og melde nye løfter inn til FN. Som del av kunnskapsgrunnlaget tar denne rapporten for seg samfunnsøkonomisk kostnader og virkninger av å innføre ulike mål og utslippsstrukturer for utslipp av klimagasser for 2035.

CO2-avgiften økte, men veibruksavgiften falt og grunnavgiften på mineralolje ble fjernet. Dette ga lavere utslippspris for husholdninger og de fleste næringer.

Klimaendringer er en av de største utfordringene i det 21. århundre. Utslippene av klimagasser må reduseres for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen, som hovedsakelig rammer fattige land rundt ekvator.

Denne rapporten svarer på et oppdrag fra Miljødirektoratet om å utrede kunnskapsgrunnlaget for å utvikle monetære regnskap for økosystemtjenester i Norge, i samsvar med FNs rammeverk for økosystemregnskap.

Uskjøttet og delvis gjengrodd kystlynghei utgjør en betydelig brannfare, noe som ble tydeliggjort gjen-nom flere store branner på Frøya og Flatanger vinteren 2014, flere branner sommeren 2018, og i stor-brannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

Denne rapporten presenterer for første gang statistikk over grønne varer og tjenester i Norge. Statistikken omfatter variablene produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og eksport for årene 2018-2020.

Rapporten kartlegger metoder for å analysere kostnads- og utslippsvirkninger av endret virkemiddelbruk i klimapolitikken på kort sikt.

Norge ble mindre utslippsintensiv i 2022. Dette er i tråd med den lengre trenden siden 1990. Utviklingen er derimot svak.

Miljøvernutgifter i næringslivet auka frå 14 724 millionar kroner i 2021 til 19 523 millionar i 2022, som er ein oppgang på 33 prosent. Offentlege miljøvernutgifter auka med 7 prosent.

Vi presenterer beregninger av ressursrenten i vindkraftproduksjonen på land basert på observerte priser for 2018-2022 og kontrafaktiske priser basert på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) langsiktige prisprognoser. Kraftprisene var uvanlig høye i 2022, noe som førte til at ressursrenten i vindkraftnæringen ble betydelig det året. Prisanslagene fra NVE tilsier imidlertid at ressursrenten hadde blitt vesentlig lavere om prisene i 2022 hadde vært mer normale.

Den effektive prisen for utslipp av CO2 har økt i en årrekke. Til tross for at noen næringer har høyere utslipp, er det husholdningene som betaler mest per tonn CO2-utslipp.

Denne rapporten ser på om det har vært en ekstraordinær høy avkastning i de norske naturressursnæringene i perioden fra 1984 til 2022.

Avgifter på klimagassutslipp og kvoter ga økte inntekter fra miljøavgifter i 2022. Avgifter på transport trakk noe ned. Miljøsubsidier økte til et rekordhøyt nivå, mye på grunn av prosjektet Langskip, som skal fange, transportere og lagre CO2.

Plastic has become a major environmental issue in recent years and is a topic of increasing attention. This report aims to create a more complete picture of plastic fluxes in Norway based on available data sources.

This working paper was prepared for the 28th meeting of the London Group held on September 26-29, 2022, in Siegburg, Germany. The paper discusses current progress on ocean accounting in Norway.

På den ene siden er vindkraftproduksjon nødvendig for å nå målene om et lavutslippssamfunn. På den andre side risikerer vi å erstatte ett miljøproblem med et annet: Vi reduserer utslipp av klimagasser, men øker tapet av uberørt natur og naturmangfold.

EU vurderer å innføre karbontoll for å motvirke karbonlekkasje fra sektorer som er med i EUs kvotehandelssystem. Vi finner at aktvitetsnivået i næringene som i dag mottar gratis kvoter vil falle dersom dagens system for gratiskvoter i kvotepliktig sektorer erstattes med karbontoll. Utslippene utenfor Norge og EU faller også.

Miljøsubsidier og relaterte overføringer økte med 1,1 milliarder kroner i 2021. Vern av luft og klima var største miljøområde. Av næringene var det industrien som mottok mest støtte. Offentlig forvaltnings inntekter fra miljøavgifter ble på 41,8 milliarder kroner.

Næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning brukte totalt 12,8 milliarder kroner på miljøvern i 2021. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46,7 milliarder kroner.

Denne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.

Vindkraft på land kan forventes å spille en betydelig rolle i en lavutslippsøkonomi.

Det latente miljøpsykologiske konseptet stedstilknytning har stort sett blitt oversett innen miljø-økonomi, til tross for å være sentralt i forhold til hvordan folk forholder seg til steder og miljøgoder.

Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp: nærmere 25% av energirelaterte klimagassutslipp globalt kommer fra transportaktiviteter. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Om lag halvparten av disse kommer fra veitrafikk.

Året 2020 var et spesielt år for norsk økonomi. Produksjonen falt som følge av pandemien, men klimagassutslippene falt enda mer, viser foreløpige tall. Dette førte til at utslippsintensiteten i 2020 var på det laveste nivået som er observert i statistikken, som går tilbake til 1990.

Miljøverninvesteringene for næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vannforsyning økte med 113 prosent, eller 2 582 millioner kroner, i 2020.

Effektive karbonpriser varierer mye i Norge. Husholdningene står overfor de høyeste prisene, mens foretak i noen næringer betaler ingenting eller relativt lite. Variasjonen er også stor på tvers av brensler.

De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner sank med 11 prosent fra 2019 til 2020. Overgangen til elbiler og lavutslippsbiler trekker ned de årlige innbetalingene.

Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i begynnelsen av juni 2021.

Dette notatet dokumenterer databearbeidingen som ble gjennomført som grunnlag for analysene i rapporten «Brannfare i norske kystlyngheier» (Halvorsen og Grimsrud, 2021).