Miljøøkonomiske virkemidler

Miljøøkonomiske virkemidler defineres som virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Formålet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader. Eksempler på miljøøkonomiske virkemidler er avgifter, gebyrer, subsidier (tilskuddsordninger), refusjonsordninger og utslippskvoter (f.eks. klimakvoter).

Miljøøkonomiske virkemidler omfatter ikke regulatoriske/juridiske virkemidler, dvs. lover og forskrifter som har til hensikt direkte å påvirke aktørene. Frivillige avtaler kan inngå her.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket avgifter og kjøp av klimakvoter samt miljøsubsidier og relaterte overføringer.

Miljøavgifter er avgifter som er innført for å korrigere for negative miljøkonsekvenser som markedsaktørene ikke har tatt hensyn til. Miljøavgiftene er utformet med tanke på å redusere miljøskadelige aktiviteter til et samfunnsøkonomisk riktig nivå, dvs. at de priser kostnadene som den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet. Miljøavgifter er en type Pigou-avgifter.

Miljøavgifter kan legges på:
- forurensende utslipp til luft eller vann, for å stimulere til utvikling av ny teknologi eller endrede prosesser og/eller la forurenserne betale for de skadene de påfører miljøet.
- produkter med miljøskader for å begrense bruken av disse, og eventuelt virke prisdiskriminerende i forhold til andre produkter eller for å oppmuntre til retur og gjenvinning.

Avgifter inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som skatter. Skatter defineres der som overføringer fra innenlandske produsenter til offentlig forvaltning i form av skatter og avgifter som enten varierer i takt med produksjonen av produkter, eller er knyttet til produkter på annen måte (produktskatter) eller som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter (næringsskatter).

Miljøavgiftene deles inn i fem hovedgrupper. Se tabell.

Miljørelaterte avgifter er definisjonen som benyttes for avgifter som inngår i statistikken i pliktig rapportering til Eurostat om miljøøkonomiske regnskaper (i henhold til EU-forordning 691/2011). Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen avviker fra den benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Eurostat, OECD og FN definerer en miljørelatert skatt som: " En avgift/skatt hvor skattegrunnlaget er en fysisk størrelse (eller en tilnærming til en slik størrelse) som har en anerkjent spesifikk negativ virkning på miljøet" og hvor det er listet opp hvilket forbruk, produkt eller aktiviteter («fysisk enhet») som per definisjon er ansett som miljøskadelig. Denne definisjonen er først og fremst valgt for å få internasjonalt sammenlignbare tall. Det er det som beskattes som avgjør om avgiften regnes som en miljørelatert avgift eller ikke. Det betyr at en avgift som ikke korrigerer for negative effekter på miljøet, likevel kan bli klassifisert som en miljørelatert avgift. For eksempel inngår avgift på forbruk av elektrisitet og bruksuavhengige bilavgifter som årsavgift og omregistreringsavgift i den internasjonale rapporteringen da forbruk av elektrisitet og alle transportaktiviteter per definisjon er regnet som miljøskadelig. Den internasjonale rapporteringen inkluderer flere enkeltavgifter og inndeles etter en annen kategorisering enn for miljøavgiftene. De miljørelaterte skattene grupperes i fire kategorier, hhv. energiskatter, transportskatter, forurensningsskatter og ressursskatter (se nærmere omtale i artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?»).

Produkter eller aktiviteter (tax base) som per definisjon er ansett som miljøskadelig:

Energiprodukter (inkl. drivstoff til transportformål)

Energiprodukter tilknyttet transport

• Blyfri bensin
• Blyholdig bensin
• Diesel
• Andre energiprodukter for transportformål (f.eks. LPG eller naturgass)

Andre energiprodukter

• Lett fyringsolje
• Tungolje
• Naturgass
• Kull
• Koks
• Bioenergi
• Elektrisitetsforbruk og -produksjon
• Fjernvarmeforbruk og -produksjon
• Andre energiprodukter tilknyttet stasjonær forbrenning

Drivhusgasser

• Karboninnhold i drivstoff
• Utslipp av drivhusgasser (inkl. utslippskvoter som defineres som skatter I henhold til nasjonalregnskapet)

Transport (ekskl. drivstoff til transportformål)

• Import og salg av motorkjøretøy (engangsavgifter)
• Registrering eller bruk av motorkjøretøy (periodiske avgifter, f.eks. årsavgifter)
• Veibruksavgifter
• Kø-avgifter og bompenger (hvis definert som skatt i nasjonalregnskapet)
• Andre transportformål (skip, fly, tog, etc.)
• Fly og flybilletter
• Bilforsikringer (ekskl. generelle forsikringer)

Forurensning

• Målte eller estimerte NOx utslipp
• Målte eller estimerte SOx utslipp
• Målte eller estimerte svovelutslipp
• Andre målte og estimerte utslipp til luft (ekskl. CO2)
• Ozon-nedbrytende stoffer (f.eks. CFCs eller halogener)
• Målte eller estimerte utslipp til vann
• Andre målte eller estimerte utslipp til vann
• Behandling av avløpsvann
• Innsektsmidler (basert på kjemisk innhold)
• Kunstgjødsel (basert på f.eks. fosfor eller nitrogen)
• Annen gjødning
• Avfallshåndtering

Innsamling, behandling og fjerning

• Individuelle produkter (f.eks. innpakning, drikkebeholdere, batterier, dekk, smøremiddel)
• Støy (f.eks. avgang/landing fly)

Ressurser

• Vannuttak
• Høsting av biologiske ressurser(f.eks. tømmer, jakt og fiske)
• Utvinning av råvarer (mineraler, olje og gass)
• Landskapsendringer

Miljøsubsidier og relaterte overføringer er overføringer som har til hensikt å støtte aktiviteter som verner miljøet eller reduserer bruk av naturressurser.

Overføringene inkludert i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler tar utgangspunkt i de transaksjoner som i nasjonalregnskapet defineres som subsidier og løpende overføringer.

Subsidier defineres der som overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av støtteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. Løpende overføringer er overføringer som omfordeler inntekter mellom de ulike sektorene i økonomien. De viktigste løpende overføringene gjelder overføringer innen offentlig forvaltning, overføringer fra offentlig forvaltning til offentlig forretningsdrift og til ideelle organisasjoner, samt overføringer fra utlandet til innenlandske sektorer.

Miljøsubsidiene og de relaterte overføringer fordeles etter næring og miljøformål (se Standard Klassifikasjoner for mer informasjon).

Næringsinndelingen følger Standard for Variant av SN - Miljøregnskap.

Inndelingen av miljøsubsidier og relaterte overføringer etter miljøformål følger standard for klassifisering av produkter og aktiviteter etter miljøvern- og ressursforvaltning.

Navn: Miljøøkonomiske virkemidler
Emne: Natur og miljø

Seksjon for nasjonalregnskap

Nasjonale tall

Hyppighet: Årlig
Aktualitet: I september år t publiseres næringsfordelte tall for år t-2 og totale tall for t-1for miljøavgiftene. De miljørelaterte subsidiene og relaterte overføringene publiseres tall for år t-2.

Årlig rapportering av næringsfordelte miljørelaterte skatter til EU under EU-forordning 691/2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Alt publisert materiell blir langtidslagret.

Miljøøkonomiske virkemidler er en del av ulike tiltak som enten er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter, det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, eller er iverksatt for å fremme miljøvennlige tiltak, det vil si at miljøfremmende tiltak blir billigere. Se definisjoner.

Målet med virkemidlene er å endre dagens produksjons- og forbruksmønstre i henhold til klima- og miljøpolitiske mål til lavest mulig kostnader.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over hvilke virkemidler som er å anse som miljøøkonomiske og ved å fordele disse på næring vise hvem som omfattes av ulike typer miljøøkonomiske virkemidler. Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter nå kun avgifter (definert som skatter i nasjonalregnskapet) inkludert utgifter til kjøp av klimakvoter. Utvidelse av statistikken med andre miljøøkonomiske virkemidler vurderes.

Statistikken ble publisert for første gang i desember 2014.

I september 2019 ble statistikken utvidet med tall for miljøsubsidier og relaterte overføringer.

Statistikken over miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over utviklingen i utgifter i forbindelse med disse virkemidlene fordelt på næringer og husholdninger. Statistikken blir blant annet brukt til å analysere hvilke næringer, i tillegg til husholdninger, som betaler de ulike miljøøkonomiske virkemidlene. Det er mulig å analysere sammenhenger mellom miljøøkonomiske virkemidler med blant annet nasjonalregnskapet, energiregnskapet og statistikkene for utslipp til luft i og med at statistikkene systematiseres etter samme næringsinndeling og avgrensninger.

Ved analyse og sammenligning av ulike næringer og virkemidler må avgiftssatser, fritak og andre forhold tas hensyn til og inkluderes i analysen.

Miljørelaterte avgifter rapporteres til Eurostat med en noe bredere definisjon enn den som benyttes i den nasjonale statistikken for miljøavgifter, se «Definisjoner» for mer informasjon. Tabeller med næringsfordelte tall for begge avgrensningene er tilgjengelig i statistikkbanken.

Tall for miljøøkonomiske virkemidler brukes i hovedsak til:
1. Offentlig politikkutforming og forvaltning
2. Forskning, utredning og undervisning
3. Internasjonal rapportering
4. Allmenn informasjon

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler følger de grunnleggende definisjonene av skatter og avgifter i nasjonalregnskapet. Totale avgifter er sammenlignbare med statistikken for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.

Næringsfordelingen som benyttes i statistikken for miljøøkonomiske virkemidler, følger NACE rev 2, og er forenlig med næringsfordelingen som benyttes i blant annet nasjonalregnskapet, energiregnskapet og statistikkene for utslipp til luft.

Tall for miljøsubsidier og relaterte overføringer er sammenlignbar med publiserte tall for offentlige miljøvernutgifter.

Ikke relevant.

Fra og med 2013 inngår statistikken som en del av pliktig rapportering til Eurostat i henhold til EU-forordning 691/2011 om miljøøkonomiske regnskaper.

Omfanget av rapporteringsforpliktelsene gis i Prop. 147 S (2011–2012) Det kongelige norske utenriksdepartement.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler omfatter for øyeblikket miljøavgifter og kjøp av klimakvoter samt miljøsubsidier og relaterte overføringer. Dette omfatter avgifter innbetalt i Norge og gir oversikt over ulike avgifter definert som enten miljøavgifter eller miljørelaterte skatter. Dette inkluderer estimerte anslag over de kvotepliktige bedriftenes kjøp av klimakvoter. Avgiftene og skattene er inndelt i ulike kategorier og er videre fordelt etter hvem som betaler, enten næringsvirksomhet eller husholdninger.

Datakilder:
Dataene som benyttes i statistikk for avgifter innenfor miljøøkonomiske virkemidler, er hovedsakelig data utarbeidet internt i Statistisk sentralbyrå; seksjon for nasjonalregnskap og seksjon for offentlige finanser, men noe data innhentes også fra Skatteetaten og Miljødirektoratet.

Utvalg:
Ikke relevant.

Datainnsamling:
Statistikken baseres i utgangspunktet på allerede eksisterende data fra nasjonalregnskapet og statistikker for offentlige finanser. Med unntak av noe ekstern informasjon fra blant annet Skatteetaten og Miljødirektoratet, har statistikken derfor ingen egen datainnsamling.

Eventuelle nye skatter og avgifter i statsregnskapet vil årlig bli oppdatert av seksjon for offentlige finanser sammen med totale avgiftstall.

Seksjon for energi- og miljøstatistikk utarbeider en del av grunnlaget som går inn i nasjonalregnskapet og/eller statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Dette omfatter blant annet kjøp av klimakvoter og CO₂- og NO_X-komponentene i engangsavgiften.

Editering:
Ansvar for kontroll og editering av miljøavgiftene ligger hos seksjon for nasjonalregnskap.

Totale avgifter kan kontrolleres mot statsregnskapet og tall fra offentlige finanser. Ved fremtidige tidsserier kan de næringsfordelte dataene kontrolleres mot tidligere år. Andre kontroller omfatter orientering om endrede avgiftssatser og avgiftsfritak, og eventuelt endring i forbruk av energiprodukter som omfattes av energiavgiftene, både totalt og næringsfordelt.

Kvalitetsrapportering til Eurostat inngår som en del av den årlige rapporteringen. Kvalitetskravene i rapporteringen skal følge artikkel 12(1) i EU-forordning 223/2009.

Beregninger:
Utgangspunktet for beregningene er produkt- og næringsskatter som inngår i nasjonalregnskapet og statistikk for offentlige finanser. Avgiftene i disse statistikkene er basert på de enkelte bokførte innbetalte avgiftene som er identifiserbare i Statsregnskapet. Unntaket er CO₂- og NO_X-komponenten i engangsavgiften og kjøp av klimakvoter, som er estimerte verdier og som ikke er identifiserbare størrelser i Statsregnskapet. Det er foretatt en tidsjustering av de skattene hvor det foreligger månedlig og/eller kvartalsvis oversikt over innbetalingene.

Totalene for de enkelte avgiftene er basert på innbetalte avgifter, mens fordelingene av avgiftene på de betalende næringene er beregnet på bakgrunn av statistikker som viser forbruk av de enkelte produkter som ilegges avgift.

Næringsfordelingen av miljøavgiftene følger nasjonalregnskapets prinsipper for fordeling av skatter. Vanligvis innebærer dette at avgiften føres på den endelige kjøper eller eier av et avgiftsbelagt produkt. Næringer som er unntatt avgift og næringer som har reduserte satser i forhold til normalsatsen på avgiften, er tatt hensyn til.

Beregningen av næringsfordelingen foretas noe ulikt avhengig av om det er produkt- eller næringsskatter og hvorvidt det har vært behov for å skille ut miljøandelene av enkelte skatter (f.eks. for de skatter som ikke er definert som rene miljøavgifter).

Beregninger av CO₂- og NOx-komponenten i engangsavgiften for motorvogner og utgifter til kjøp av klimakvoter

I beregningene som presenteres her, er utgiftene til kjøp av klimakvoter verdsatt på bakgrunn av informasjon om innrapporterte klimakvoter fra bedrifter i Norge som er pliktige å anskaffe klimakvoter tilsvarende sine klimagassutslipp og en gjennomsnittlig markedspris. For de kvotepliktige bedriftene som får tildelt gratiskvoter, omfatter beregningene de klimakvotene som i et gitt registreringsår overgår gratiskvotene som er gitt. Verdsettingen av kvotene er gjort på bakgrunn av Statistikk for klimakvoter (se Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge) og prisinformasjon fra den internasjonale handelsbørsen InterContinental Exchange (ICE).

Engangsavgiften iverksettes ved førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge. Fra og med 2014-tall er det tatt i bruk ny metode for beregning av CO₂- og NO_X-komponenten i engangsavgiften. Metoden benytter fastsatt avgift på førstegangsregistrerte kjøretøy mottatt fra Skatteetaten. For næringsfordeling av komponentene benyttes kjøretøyregistertet, samt Virksomhets- og Foretaksregisteret.

Ved tall før 2014 ble CO₂- og NO_X-komponenten beregnet basert på kjøretøyenes egenskaper og avgiftssatser ved bruk av informasjon fra Skatteetaten og kjøretøyregistret.

Beregninger av miljøsubsidier og relaterte overføringer

Tall for miljøsubsidier og relaterte overføringer benytter detaljerte data fra statsregnskapet og kommuneregnskapet. Metoden samsvarer med den bruk for offentlige miljøvernutgifter.

Ikke relevant.

Etter Statistikklovens § 7-1 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver.

Miljøavgifter: Det foreligger sammenlignbare næringsfordelte tall for alle år tilbake til 2008. For alle år tilbake til 1995 foreligger det sammenlignbare tall for totale avgifter og avgifter fordelt på hovedkategorier.

Miljøsubsidier og andre overføringer: På grunn av manglende informasjon har det ikke vært mulig å næringsfordele en andel av tallene for årene 2013-2016. Dette skaper et tidsbrudd mellom 2016 og 2017. Totalen er ikke påvirket, men det vil ikke være mulig å gjøre en direkte sammenligning av næringer på tvers av disse årene.

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler er basert på eksisterende statistikker, og datamaterialet som inngår i fremstillingen samsvarer med data for årlig nasjonalregnskap, og følger derfor feilkilder og usikkerhetsfaktorer knyttet til disse statistikkene.

Totaltallene for avgiftene i statistikk for miljøøkonomiske virkemidler er i tråd med både nasjonalregnskapets og offentlige finansers statistikker. Eventuelle feilkilder og usikkerhet er knyttet til næringsfordelingen, hvor ulike eksisterende statistikker, detaljerte oversikter fra Skatteetaten og annen relevant informasjon benyttes for å beregne denne.

Næringsfordelingen av miljøavgiftene følger nasjonalregnskapets prinsipper for fordeling av skatter. Vanligvis innebærer dette at avgiften føres på den endelige kjøper eller eier av et avgiftsbelagt produkt. I noen tilfeller vil deler av avgiften falle på et ”mellomledd” som kun leier ut eller videreselger det avgiftsbelagte produktet. Det gjelder for eksempel engangsavgift på motorvogner i leasingvirksomhet og emballasjeavgift i restaurantvirksomhet.

Måle- og bearbeidingsfeil, Frafallsfeil og Utvalgsfeil: Se generell omtale over.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon.