Prising av utslipp gjennom avgifter og kvoter er et av de viktigste verktøyene for å redusere utslipp av klimagasser. Effektive karbonpriser, kostnaden av å slippe ut et tonn CO2, hadde en negativ utvikling i 2023.
For og husholdninger (uten utenriks sjøfart) var den vektede gjennomsnittsprisen 1 129 kr per tonn CO2 i 2023, ned fra 1 135 kr året før. Holdes husholdninger utenom, var det en svak oppgang: Alle næringer (uten utenriks sjøfart) hadde en gjennomsnittlig pris på 990 kr per tonn CO2, opp fra 978 kr.
Den flate utviklingen skjer til tross for at CO2-avgiften har økt. Dette skyldes i stor grad at satsen på veibruksavgift på bensin og autodiesel ble redusert i 2023. I tillegg ble grunnavgiften på mineralolje fjernet.
Effektive karbonpriser er summen av eksplisitte og implisitte avgifter som legges på ulike energiprodukter (i kvotepliktig sektor brukes kvoteprisen). Eksplisitte avgifter er avgifter med et uttalt mål om å redusere utslipp, som CO2-avgiften. Implisitte avgifter er avgifter med andre mål enn å redusere utslipp, men som likevel påvirker utslipp. Et eksempel er veibruksavgiftene på bensin og autodiesel. Fra et klima- og miljøperspektiv vil eksplisitte og implisitte avgifter ha lik effekt på atferd. Derfor kan det i statistiske sammenhenger være interessant å gruppere dem sammen. Fordi avgiftssatser kan ha ulik utvikling over tid, vil effektive karbonpriser (“effective carbon rates” på engelsk, eller bare “ECR”) bedre fange opp totalkostnaden ved utslipp enn statistikk som behandler avgiftene separat. I statsbudsjettforslaget for 2025 (ekstern lenke) legges det opp til en økning i CO2-avgiften og en reduksjon i veibruksavgiften. Dette vil dempe en eventuell økning av den effektive karbonprisen, fordi nettoeffekten reduseres, sammenlignet med et scenario hvor begge avgiftstyper øker.
Utenriks sjøfart er unntatt avgifter relatert til CO2-utslipp, fritatt for kvotepliktighet, og har i tillegg høye utslipp. Næringen drar derfor karbonprisen betydelig ned om den inkluderes i aggregatene (som er vektede snitt av utslipp og avgifter betalt av næringer og husholdninger). Av den grunn presenteres aggregatene både med og uten utenriks sjøfart. I tillegg behandles næringen separat fra transportnæringen (som den vanligvis tilhører).
Kun olje og gass hadde betydelig oppgang
Den svake utviklingen for effektive karbonpriser aggregert skyldes at karbonprisen falt for de fleste næringer i 2023.
Kun bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester, hadde en betydelig oppgang, opp 159 kr fra året før. Dette skyldes at næringens energimiks i større grad bestod av naturgass, som ble dyrere per tonn CO2-utslipp i 2023, og mindre av mineralolje, som ble billigere per enhet utslipp.
Husholdningenes karbonpris falt 34 kr per tonn CO2-utslipp, fordi deres energimiks i større grad bestod av autodiesel, som ble lavere beskattet i 2023, og i mindre grad av bensin, som ble dyrere.
Flere av næringenes fall kan forklares med bortfallet av grunnavgift på mineralolje i 2023. Dette gjelder spesielt bygg og anlegg og offentlig forvaltning, men også varehandel, reparasjon av motorvogner, og overnatting og servering.
I tidligere beregninger av effektive karbonpriser har gratiskvoter blitt behandlet som en subsidie, med den begrunnelse at de utgjør en potensiell markedsgevinst for mottakerne. Beregningsmessig ble de ført som en negativ kostnad, som dermed trakk karbonprisene ned. Men siden statistikken skal være bruttoberegning som ikke hensyntar gevinster, har verdien av gratiskvoter nå blitt satt lik null. Dette har ikke stor betydning for beregningene i helhet, men det har medført noe høyere beregnet karbonpris for industrien. Rettingen er utført bakover for å unngå tidsseriebrudd.
Husholdninger har fremdeles høyest karbonpris
Den effektive karbonprisen har variert kraftig mellom næringene i årrekke. Dette er også tilfelle i 2023. Figur 3 viser næringenes karbonpris, stilt opp mot deres totale energirelaterte utslipp.
Høyest ligger husholdningene med en karbonpris på 2 369 kroner. Dette skyldes at deres energimiks i stor grad består av bensin og autodiesel, som er relativt høyt beskattet. Utslippene er derimot mindre enn flere av næringene.
Utenriks sjøfart hadde energirelaterte utslipp på 16 millioner tonn CO2 i 2023, det klart høyeste nivået blant næringene. Samtidig var næringens effektive karbonpris lik null.
Industrien hadde de nest høyeste utslippene med 9 millioner tonn CO2, men den nest laveste karbonprisen. Industrinæringene betalte bare 264 kroner per tonn CO2 i 2023.
Transport hadde utslipp på 8 millioner tonn CO2. Den effektiv karbonprisen var på 1 011 kr, altså rett under gjennomsnittet.
Utslipp per næring er stablet horisontalt langs x-aksen. Effektiv karbonrate per næring er vist langs y-aksen, sortert fra lavest til høyest.
Miljøavgiftene varierer mye mellom næringene
Den viktigste årsaken til at effektive karbonpriser varierer på tvers av næringer, er at energiprodukter er ulikt beskattet.
Bensin var energiproduktet med klart høyest pris per tonn CO2-utslipp i 2023, etterfulgt av autodiesel.
Avstanden mellom de ulike energiproduktene har vært betydelig over tid. Mens bensin lå på 2 976 kr per tonn CO2-utslipp i 2023, lå kull og brunkull på 181 kr. Tungolje, som først og fremst forbrukes av utenriks sjøfart, hadde en karbonpris på 0 kr per utslippsenhet.
Flere elbiler har redusert husholdningenes totale utslippskostnader
Olje og gass hadde de høyeste totale kostnadene av effektive karbonpriser i 2023, med 14,6 milliarder kr. Næringen økte også kostnadene fra året før. Siden utslippene falt i 2023, forklares økningen bare av økt pris per utslipp.
Husholdningene hadde de nest høyest kostnadene, med 8,7 milliarder kr. De hadde derimot det største fallet, da deres totale kostnader falt over 1,1 milliarder kr i 2023. Nedgangen skyldes først og fremst en kraftig nedgang i utslipp, på grunn av en større andel elbiler i den norske bilparken (SSB-artikkel).
Kostnadene økte for transport, ekskl. utenriks sjøfart. Siden enhetsprisen for utslipp bare falt marginalt for næringen, er det nesten bare høyere utslipp (primært fra luftfart) som forklarer kostnadsøkningen.
Bygg og anlegg fikk lavere kostnader. Dette forklares delvis av lavere utslipp, men også et fall på 171 kr per enhet utslipp siden fjoråret.
Siden utenriks sjøfart har en effektiv karbonpris lik null, har de heller ingen kostnader knyttet til sine utslipp. Dette skjer til tross for høye og noe økende utslipp i 2023. Næringen vil delvis bli en del av kvotesystemet i 2024 og fullt innlemmet i 2026, og dermed påløpe kostnader for utslipp.
Beregningene er basert på metodikk utarbeidet av OECD. Grunnlagsstatistikken for beregningene er tall fra energiregnskapet (statistikk), mer spesifikt energiformål, fordelt på næringer og husholdninger og ulike energiprodukter. Tall for utslippsfaktor og energitetthet brukes for å omgjøre de ulike energiproduktene til en enhet CO2-utslipp (ett tonn) og dermed sikre lik måleenhet på tvers av energiprodukter. Avgiftssatser hentes fra statsbudsjettet og brukes til å prissette energiforbruket per enhet. Noen næringer er enten fritatt helt eller delvis å betale visse avgifter. Dette har vi forsøkt å ta høyde for gjennom beregningene. Det finnes derimot ikke en samlet og enkel oversikt over fritak og unntak, som betyr at noen kan ha blitt utelatt. I tillegg finnes det ingen oversikt over hvor store andeler av hver næring som påvirkes av fritak eller unntak, som nødvendiggjør antagelser om hvor store disse andelene er. For næringer i kvotepliktig sektor vil kvotepriser utgjøre en del av effektive karbonpriser. Her brukes gjennomsnittlige kvotepriser gjennom hvert år som utgangspunkt for karbonprisene. I tillegg brukes statistikk på utstedte kvoter per næring. Effektive karbonpriser er tidligere omtalt i artikler knyttet til utviklingsprosjekter som ble gjennomført før emnet ble offisiell statistikk:
