Det antas kostnadseffektiv politikk, i den forstand at utslippskutt oppnås ved at dagens CO2 avgift og kvoteprisen i EUs kvotemarked (EU ETS), fremskrevet til 2035, erstattes med uniform utslippsprising. Analysen er gjennomført ved hjelp av Statistisk sentralbyrås numeriske generelle likevektsmodell SNOW-NO. Likevektstilnærmingen anses som relevant, da tidsperspektivet strekker seg utover ti år. En makroøkonomisk tilnærming er valgt, da det vil få frem hvordan utslippsprising utløser mange simultane tiltak, tiltakenes samspill med hverandre og med allerede eksisterende politikkinngrep, samt hvordan ulike tilbakeføringsalternativer av proveny kan påvirke de samfunnsøkonomiske virkningene.

Analysen består av to faser. I den første sammenlikner vi flere politikkscenarioer med et referanse­scenario uten 2035-mål med. Hovedformålet i denne fasen er å konstruere marginale rense­kostnads­­kurver gitt to ulike politikktilnærminger. Den første politikktilnærmingen, Politikk i), antar at et overordnet utslippsmål for hele økonomien i 2035 skal oppfylles utelukkende gjennom innenlandske utslippsreduksjoner. Den andre, Politikk ii), splitter utslippsmålene inn i to delmål: ett for klimagassutslipp som i dag omfattes av EU ETS og ett for de resterende utslippene, som i dag er dekket av EUs innsatsfordelingsforordningen (ESR). Politikk ii) åpner opp for å kjøpe kvoter i EU ETS om det er mest kostnadseffektivt. Siden det i praksis er begrenset tilgang til å handle på liknende måter i ESR-sektoren, ser analysen bort fra dette.

I den andre fasen undersøker vi nærmere de makroøkonomiske og sektor-spesifikke konse­kvensene i ett av politikkscenarioene fra første fase. Det utvalgte scenarioet har et utslipps­reduksjonsmål på 60 prosent sammenlignet med 1990-nivået og antar Politikk i), det vil si kun innenlandske utslippskutt. Vi sammenlikner to alternativer for tilbakeføring av de økte offentlige inntektene fra utslippsprisingen: en lump-sum, ikke-vridende tilbakeføring til husholdningssektoren og en tilbakeføring via redusert arbeidsbeskatning. Sistnevnte gir et eksempel på hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved klimapolitikken kan dempes med målrettete kutt i eksisterende skattekiler.

Hovedfunnene fra analysen er for det første at utslippsprisen/marginalkostnaden varierer betraktelig fra scenario til scenario – fra 2 900 til 12 300 NOK (2022-kroner) per tonn redusert klimagassutslipp. Spesielt observerer vi at gitt samme reduksjonsmål på 65 prosent fra 1990-nivå, mer enn dobler utslippsprisen seg om man velger Politikk i) (kun innenlandske kutt) framfor Politikk ii) (åpner opp for kvotekjøp fra EU ETS). I analysens andre fase, der vi går mer grundig inn i ett av scenarioene, der utslippskuttet skjer innenlands og er på 60 prosent, finner vi at det betyr mye hvordan provenyet tilbakeføres. Ved å tilbakeføre gjennom redusert arbeidsbeskatning istedenfor lump-sum til husholdningssektoren, halveres de samfunnsøkonomiske kostnadene. Dette tyder på at det er store effektivitetstap forbundet med at utslippsprisen samspiller med skattekilen i arbeidsmarkedet. Forklaringen er at arbeidsbeskatning oppmuntrer husholdningene til å velge mer fritid fremfor å tilby arbeidskraft. Når utslippsprisen øker, forsterkes denne vridningen; enda mer fritid blir etterspurt. Driveren bak dette er at reallønna faller som følge av utslippsprisingen og det blir mindre inntektsbringende å jobbe.