Miljøvernutgifter

Definisjonar av sentrale termar og variablar

Miljøvernområde
Miljøvernutgiftene er fordelte på 9 miljøvernområde (formålskategoriar):

• utslepp av klimagassar og andre utslepp til luft
• produksjonsvatn og avløp
• avfall
• jord og grunnvatn samt hav og havbotn
• støy og vibrasjonar
• biologisk mangfald og landskap
• vern mot stråling
• forskning og utvikling
• andre miljøformål

Inndelinga er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) utvikla av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES). Sjå også Standard for klassifisering av utgifter etter miljøvernformål.

Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er kostnader knytt til tiltak og aktivitetar som har som hovudmål å førebygge, redusere eller behandle forureining eller andre skader på det fysiske miljøet.

Dersom utgifta ikkje primært er retta mot miljøvern, skal ho ikkje klassifiserast som ei miljøvernutgift. Tiltak for arbeidsmiljø eller miljøvennlege produkt blir derfor ikkje rekna som miljøvernutgifter.

Utgifter til førebuing, installasjon, testing osv. av utstyr og anlegg blir ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringa. Utgifter til reparasjon og vedlikehald av utstyr blir betrakta som driftsutgifter.

Vidare blir det skilt mellom miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning og miljøvernutgifter i offentleg forvaltning.

Miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning:

Statistikken omfattar tre typar miljøvernutgifter:

• Driftsutgifter
• Investeringar i utstyr for oppsamling og reinsing av utslepp (end-of-pipe). Også kalla prosess-eksterne investeringar
• Investeringar i reinare produksjonsteknologi (integrert teknologi). Også kalla prosess-interne investeringar

Alle utgifter er oppgitt eksklusive mva/investeringsavgift.

Driftsutgifter til miljøvern
Desse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tenester, utgifter til utslippstillatingar og andre kostnader knytt til drift og vedlikehald av miljøvernutstyr.

Investeringar i utstyr til oppsamling og reinsing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringar i anlegg og utstyr for reinsing og utslippsreduksjon og blir difor ofte kalla "end-of-pipe"-investeringar. Inkluderer investeringar i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandlar, førebygger, kontrollerer eller måler forureining. Blir derfor også kalla prosess-eksterne investeringar. Utgifter til fjerning av installasjonar på norsk kontinentalsokkel går inn under denne kategorien.

Investeringar i reinera produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringar som er ein integrert del av sjølve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan definerast som reinare teknologi, det vil seie at dei fører til utsleppsreduksjon eller liknande. Utskiftingar av utstyr blir berre rekna med dersom det nye utstyret har reinare teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Difor er det meirutgiften ved reinare teknologi enn standardteknologien som skal rapporterast.

Miljøvernutgifter i offentleg forvaltning

Offentleg forvaltning omfattar både statleg og kommunal forvaltning. Variablane som er omtalte her, har ei generell beskriving av kva dei innheld, medan i statistikken er det berre dei utgiftene som er knytte til miljøet som er inkluderte.

Statistikken omfattar 7 typar miljøvernutgifter:

Kjøp av varer og tenester
Inkluderer kjøp av varer og tenester som blir nytta i produksjonen av tenester i offentleg forvaltning. Posten omfattar blant anna leige av lokale, energiutgifter, konsulenttenester, mindre utstyrsanskaffingar, samt reparasjonar og vedlikehald.

Lønnskostnader
Godtgjersle til tilsette i staten og kommuneforvaltninga. Lønnskostnader omfattar kontantlønn, inkludert overtidsvederlag, feriepengar og utbetalt lønn ved sjukdom innanfor arbeidsgivarperioden, i tillegg til arbeidsgivaravgift til folketrygda og premiar til Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskassar.

Kapitalslit
Reduksjon i verdien av realkapital grunna normal slitasje, skade og forelding. Kapitalslitasje blir kalkulert i nasjonalrekneskapen ved hjelp av den såkalla årgangsmetoden (perpetual inventory method). Lange tidsseriar for investeringane dannar grunnlaget for berekningane, i tillegg til føresetnader som lengda på levetida til dei ulike kapitalobjekta.

Overføringar til utlandet
inkluderer overføringar til utlandet, mellom anna gjennom Norad.

Andre overføringar
Inkluderer overføringar til blant anna næringslivet, hushald og ideelle organisasjonar.

Subsidiar:
Driftstilskot til næringslivet – oftast med formål om å oppretthalde eller auke eit tenestetilbod eller bidra til lågare prisar på det som blir produsert. Døme på subsidiar inkluderer støtte til landbruket og føretak i transportsektoren.

Næringsinndeling
Føretak blir i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske einingar som produserer varer eller tenester og som i viss grad har sjølvstendig beslutningsmyndigheit. Føretak er også den minste organisatoriske eininga som er pålagt å utarbeide rekneskap.

Frå og med 2008 blir Standard for næringsgruppering 2007 nytta. Dette har ført til endringar i datagrunnlaget for statistikken, der nokre føretak ikkje lenger er inkluderte, medan andre har kome til. Difor har det oppstått ein viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, slik at tidsserien 2002-2007 ikkje kan samanliknast med statistikken for 2008 for enkeltnæringar.

For meir detaljerte forklaringar av termar og definisjonar om bedrifter, føretak, og rekneskapsmessige termar som blir nytta i statistikken, sjå Strukturstatistikk for industrien.

Inndeling etter miljøformål

Miljøvernutgiftene er delte etter den internasjonale klassifiseringa av miljøvern, Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) utvikla av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).