Norske klimagassutslipp skal reduseres med 55 prosent i 2030 (regjeringen.no), sammenlignet med 1990-nivået. Det er også satt et mål om netto null utslipp i 2050.
Innen Norge blir klimanøytralt, vil det være nyttig å vurdere den økonomiske effektiviteten av utslippene. Til det brukes Utslipp (klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter) per produsert mengde vare eller tjeneste (produksjon/bruttoprodukt i millioner kroner målt i faste 2015-priser)., som setter skaden mot klima og miljø opp mot verdiene som skapes i økonomien.
Utslippsintensiteter måler hvor mye en næring forurenser per produserte vare eller tjeneste, målt i kroner. Hvis næringen forurenser mindre per krone den skaper i verdi, faller utslippsintensiteten. Den har derfor blitt mer utslippseffektiv. Dette kan også skje ved at næringen øker verdiskapingen per enhet utslipp.
Norge samlet kan også få lavere utslippsintensiteter ved en strukturendring, altså at næringer med lave utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp.
Utslippsintensiteten for Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. falt 2,3 prosent for Norge i 2023, som betyr at vi ble mer utslippseffektiv dette året.
– En nedgang i klimagassutslipp og oppgang i norsk økonomi forklarer reduksjonen, sier Martin Grimstad, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Utslippsintensiteter benyttes til å belyse sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og utslipp til luft. En nedgang i utslippsintensiteten vil si at man forurenser mindre per krone produksjon eller per krone verdiskaping. En redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at næringene blir mer utslippseffektive, eller ved strukturendringer der næringer med lite utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp. Utslippsintensiteter beregnes ved å koble nasjonalregnskapsdata med utslippsstatistikk på næringsnivå. Utslippstallene som benyttes følger norsk økonomisk aktivitet, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet. Avgrensningen skiller seg fra de nasjonale utslippstallene, som benytter en geografisk definisjon. Til forskjell fra den geografiske definisjonen, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart.
Olje og gass falt i 2023
Utslippsintensiteten for bruttoprodukt falt 6 prosent for bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester. Olje og gass ble derfor mer utslippseffektiv i 2023. Siden 2019 har næringen klart å øke verdiskapingen samtidig som den har redusert utslippene. Bedringen i utslippseffektivitet skyldes derfor ikke lavere verdiskaping.
– Selv om olje og gass har blitt mer utslippseffektiv de siste årene, er dette en innhenting etter flere år med oppgang mellom 1997 og 2014. På midten av 90-tallet var olje og gass omtrent like utslippseffektiv som den var i 2023, sier Martin Grimstad.
Betydelig fall i industrien
For industrien falt utslippsintensiteten for bruttoprodukt 8 prosent i 2023. Kun 1992 og 2009 hadde større fall.
I årene 1990-2009 var det en nært sammenhengende bedring over tid, da industrien opplevde både økonomisk vekst og fallende utslipp. Men i påfølgende år har utviklingen vært svakere. Dette skyldes at verdiskapingen og utslippene i industrien har flatet ut etter 2009.
Transport har blitt mindre utslippseffektiv
For transport økte utslippsintensiteten for bruttoprodukt 3 prosent i 2023. Utslippsintensiteten for næringen svinger typisk mye, men har hatt en økende trend over tid, spesielt siden 2009. Transport har derfor blitt mindre utslippseffektiv.
– Økningen skyldes utelukkende utenriks sjøfart, som har betydeligere høyere utslippsintensitet enn transport ellers, hvor utviklingen har vært flat siden 1990. Dette må sees i sammenheng med at utenriks sjøfart har høye utslipp. De er også fritatt fra miljøavgifter og utslippskvoter, sier Martin Grimstad.
Bygg og anlegg bare noe bedre enn 1990
Utslippsintensiteten for bruttoprodukt falt 8 prosent for bygge- og anleggsvirksomhet i 2023. Næringen har hatt flere år hvor utslippseffektiviteten har bedret seg, som skyldes en kombinasjon av økonomisk vekst og fallende utslipp.
På lang sikt har det derimot vært lite utvikling totalt, da utslippsintensiteten bare har falt 10 prosent siden 1990. Den svake langsiktige utviklingen skyldes at næringen ble mindre utslippseffektiv på 90-tallet. Mye av den positive utviklingen de siste årene har derfor bare vært en innhenting.
