Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no - PDF). Politiske tiltak innen veitrafikk, som overgang til elbiler og krav om biodrivstoff i drivstoffblandingen, har vist seg å være viktige bidrag til utslippskuttet fra transportsektoren. SSB har beregnet hvor mye tiltakene har påvirket CO2-utslippet siden 2010.

I 2023 var 17 prosent av klimagassutslippet i Norge fra veitrafikk, som er tredje største kilde til utslippene, ifølge statistikken Utslipp til luft. Klimagassene fra veitrafikk består hovedsakelig av CO2, som utgjorde 7,9 millioner tonn i 2023. Nesten alt utslippet kommer fra bensin og diesel. Selv om teknologisk utvikling har gjort kjøretøyene med forbrenningsmotor mer drivstoffeffektive og utslippsvennlige, har flere biler og mer tungtransport på veiene økt utslippene i mange år.

– Uten politiske klimatiltak for veitrafikken, hadde utslippene vært betydelig høyere de siste årene, sier Trude Melby Bothner, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Ifølge SSBs beregninger hadde CO2-utslippet fra veitrafikk vært på 10,6 millioner tonn i 2023 hvis alle el- og hybridkjøretøy erstattes med bensin- og dieseldrevne kjøretøy og alt biodrivstoff erstattes med fossilt. Utslippene ville dermed vært 35 prosent høyere enn faktisk utslipp i veitrafikk.

Figur 1. CO2-utslipp fra veitrafikk, med og uten elektrisitet og biodrivstoff i kjøretøy, 2010-2023, 1000 tonn

¹ I scenariet uten tilsatt biodrivstoff, må mengden legges til ekstra utslipp hvis elektrisitet erstattes med bensin/diesel.
² Faktisk CO2-utslipp fra bensin- og diesel i veitrafikk, se statistikken Utslipp til luft.
Kilde: Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

Hvor mye påvirker el- og hybridkjøretøy utslippet?

Regjeringens mål er at alle nyregistrerte personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra og med 2025. Det vil si at det ikke skal være utslipp fra forbrenning av drivstoff. Busser og lastebiler har egne mål for nullutslipp.

Det er innført flere fordeler og støtteordninger som øker salget av elektriske kjøretøy (snl.no). De første tiltakene kom allerede på 90-tallet. I flere år var det fritak for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp av elbiler, og årsavgiften var lavere enn for bensin- og dieselbiler. Det ble billigere eller gratis å passere bomstasjoner og parkere på offentlige parkeringsplasser, og køkjøring med elbil kunne reduseres fordi de fikk kjøre i kollektivfelt. Fra omtrent 2010 er elbiler produsert med bedre batterikapasitet. I tillegg er infrastrukturen for elbillading forbedret de siste årene i store deler av landet. Samlet har dette ført til mer konkurransedyktige elbiler i salget mot bensin- og dieselbiler.

Elkjøretøy, særlig elbiler, utgjør større og større andel av bilparken. I 2023 utgjorde elbiler 82 prosent av nyregistrerte personbiler, og 24 prosent av personbilbestanden. 13 prosent av bestanden består av hybride personbiler, som kjører delvis på strøm og delvis på bensin eller diesel. Antall varebiler og busser på strøm har også økt, men i betydelig mindre grad. Foreløpig er det lite kjøring på strøm med lastebiler.

Hvis alle el- og hybridkjøretøy erstattes med bensin- og dieseldrevne kjøretøy, ville CO2-utslippet vært 1,3 millioner tonn mer i 2023, altså 17 prosent høyere. I dette scenariet er drivstoffet i bensin- og dieselbilene innblandet biodrivstoff. I 2010 var det langt færre elbiler og ingen hybridbiler på veiene, og dermed bidro disse til at utslippene ble redusert med kun 3 tusen tonn CO2.

Fra starten av 2020-tallet er flere av elbilfordelene redusert, og merverdiavgift ble delvis innført 1. januar 2023.

Utslippet varierer etter andel biodrivstoff

CO2-utslipp fra forbrenning av biodrivstoff i transport bokføres som null i det nasjonale klimaregnskapet (miljodirektoratet.no). 

Fra tidlig på 2000-tallet har biodrivstoff vært tilsatt drivstoffblandingen. I 2009 ble omsetningskravet for biodrivstoff innført for veitrafikk, som innebærer at drivstoff-forhandlere skal erstatte minimum en viss andel av det fossile drivstoffet med biodrivstoff. Avansert biodrivstoff telles dobbelt i kravet, men i utslippsberegningen er det faktisk mengde som inngår. Biodrivstoff har vært tilsatt drivstoffblandingen før kravet kom.

– Mens stadig flere elbiler har redusert utslippet mer og mer hvert år siden 2010, har påvirkningen fra biodrivstoff variert, sier Bothner.

I noen år har omsetningskravet vært overoppfylt, med en topp i 2017 hvor CO2-utslippet gikk merkbart ned på grunn av biodrivstoffmengden. Hvis intet biodrivstoff hadde erstattet fossilt drivstoff, ville utslippet vært 1,5 millioner tonn større dette året. I dette scenariet er el- og hybridkjøretøy på veiene. I 2023 ville utslippet vært 1,1 millioner tonn større.

I årene etter 2017 gikk andelen biodrivstoff stort sett ned blant annet på grunn av utfasing av palmeolje i biodrivstoff og gjeninnføring av veibruksavgift. Mer kjøring på strøm har likevel ført til flere år med redusert CO2-utslipp. Korona-pandemien bidro også til nedgang med redusert trafikk i 2020. SSBs beregninger viser at el- og hybridkjøretøy reduserte CO2-utslippet mer enn tilsatt biodrivstoff i 2022 og 2023. Dette på tross av at bioandelen økte i 2023 på grunn av betydelig økt innblanding av biobensin.

 

Modellen er avgrenset til å inneholde CO2-utslipp, som utgjør det meste av klimagassene fra veitrafikk. Utslipp fra bensin og diesel utgjør 99,7 prosent av CO2-utslippet (2023), og utslipp fra gasser (LPG, naturgass) som drivstoff er dermed utelatt.

I modellen erstattes antall el- og hybridkjøretøy med samme antall bensin- eller dieseldrevne kjøretøy, og fordelingen baseres på andeler i markedet. Det antas at en elbilkjøper ville valgt bensin- eller dieseldrevet personbil med høyere avgasskrav. Gjennomsnittlig kjørte kilometer for tilhørende bensin-/dieselkjøretøygrupper er brukt for å beregne ekstra kjørte kilometer på bensin/diesel. Det antas at kjørelengder til hybridkjøretøy er halvparten med strøm og halvparten på bensin/diesel (toi.no). I et scenario hvor ikke-ladbare hybridbiler kjører 70 prosent på bensin/diesel mens ladbare hybridbiler kjører 70 på strøm, ville utslippet vært 1,3¹ millioner tonn høyere enn faktisk CO2-utslipp fra veitrafikk. Beregningene for el- og hybridkjøretøy er basert på norskregistrerte kjøretøy. Kjøring i utlandet ikke er trukket fra, og kjøring i Norge med utenlandske kjøretøy er ikke lagt til. Kilden til utslippsdata, kjøretøybestand og kjørelengder er SSBs statistikker Utslipp til luft, Bilparken, og Kjørelengder. Kilden til norske kjøretøys drivstofforbruk per kilometer er veimodellen HBEFA 4.2 (hbefa.net).

I modellen erstattes forbruket av biodrivstoff med fossilt drivstoff ved å bruke forholdet i liter mellom energiinnholdet biobensin/bensin og biodiesel/diesel fra Drivkraft Norge.

¹ Tallet ble rettet fra 1,4 til 1,3 4. desember 2024.