Plantevern
Oppdatert: 5. desember 2023
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2022 | |||
---|---|---|---|
Areal av veksten i alt (dekar) | Sprøytet areal (dekar) | Sprøytet areal (prosent) | |
I alt | 9 414 700 | 3 020 610 | 32,1 |
Bygg | 1 313 920 | 1 192 190 | 90,7 |
Havre | 630 750 | 559 080 | 88,6 |
Oljevekster | 30 120 | 21 040 | 69,9 |
Potet | 118 960 | 116 350 | 97,8 |
Kepaløk | 9 030 | 8 840 | 97,9 |
Gulrot | 15 780 | 15 370 | 97,4 |
Jordbær | 9 430 | 8 700 | 92,3 |
Eple | 15 820 | 13 770 | 87,0 |
Eng til slått og beite | 6 514 230 | 369 020 | 5,7 |
Vårhvete | 426 120 | 401 400 | 94,2 |
Høsthvete | 326 610 | 311 410 | 95,3 |
Hodekål | 3 930 | 3 440 | 87,5 |
Flere tall fra denne statistikken
Om statistikken
Statistikken viser bruken av kjemiske midler og biologiske nytteorganismer i grønnsak- og blomsterproduksjonen i veksthus og den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 5. desember 2023.
Jordbruksvirksomhet
Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.
Plantevernmiddel
Stoff som skal verne mot eller hemme angrep av planteskadegjørere (skadedyr, sopp og ugras), som skader levende planter, plantedeler eller såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff som brukes til vekstregulering eller nedsviing av potetris.
Virksomt stoff
Stoff med generell eller spesifikk virkning mot skadegjørere. Begrepet brukes ofte synonymt med aktivt stoff.
Jordbruksareal i drift
Jordbruksareal som er høstet minst en gang i løpet av et år, inkludert plantet areal av flerårige vekster som ennå ikke gir avling. Areal av åpen åker der det ikke blir tatt avling i løpet av året, men som er tenkt høstet neste år (ettårig brakk) inngår også.
Skifte
Del av et jordstykke eller hele jordstykket hvor samme vekst blir dyrket.
Felt
Del av et jorde eller hele jordet hvor en vekst ut fra sort og alder behandles likt. I denne undersøkelsen deles vekstene jordbær og eple i felt.
Flekk-/punktsprøyting
Sprøyting med plantevernmiddel på mindre områder av et skifte, sprøyting av kanter eller sprøyting av en bestemt skadegjører, f.eks. sprøyting bare på høymole i eng og beite.
Eng og beite
Omfatter fulldyrket eng til slått og beite, overflatedyrket eng til slått og beite samt innmarksbeite.
Korn- og oljevekster
Omfatter i denne sammenheng areal av bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Rug og rughvete er ikke regnet med.
Biologiske nytteorganismer
Ulike nytteorganismer som benyttes til å verne mot eller hemme skadegjørere slik som sopp og skadedyr. Eksempler på nytteorganismer er snylteveps mot bladlus, minerfluer og mellus. Trips bekjempes med rovteger og rovmidd, mens gallmygg brukes mot bladlus.
Behandlet areal
Areal som er behandlet minst én gang med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.
Akkumulert areal
Det samlede arealet av alle gjentakelser av behandlinger med biologiske nytteorganismer eller kjemiske plantevernmiddel.
Avgiftsklasser for plantevernmidler
Avgiftssystemet for plantevernmidler består av en kontrollavgift og en miljøavgift. Kontrollavgiften utgjør en fast avgift per normert arealdose, mens miljøavgiften er differensiert etter preparatets helse- og miljøegenskaper.
Jordbruksareal i drift - friland:
0-99 dekar
100-199 dekar
200-299 dekar
300- dekar
Areal av potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær og eple:
1-19 dekar
20-99 dekar
100-199 dekar
200- dekar
Areal av eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster:
1-99 dekar
100-199 dekar
200-399 dekar
400- dekar
Planteverntiltak
426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Landstall.
Undersøkelsene blir gjennomført minst en gang i løpet av en 5-års periode.
Undersøkelsen på friland ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005, 2008, 2011, 2014, 2017 og 2022.
Undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus ble gjennomført første gang i 2008 og hadde da preg av metodeutprøving. Undersøkelsen er senere gjennomført for årene 2012, 2015 og 2020.
Eurostat
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Undersøkelsen er utført med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen på friland ble første gang gjennomført for 2001, mens den første på veksthus ble gjennomført for 2008.
Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.
Undersøkelsen for veksthus omfatter snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.
Undersøkelsen på friland omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per oktober. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.
I hovedsak er dataene hentet inn gjennom utvalgsundersøkelser, bortsett fra undersøkelsen om planteverntiltak i 2020 for veksthus, som ble gjennomført som fulltelling. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat agurk, kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.
Undersøkelsen for veksthus, som var en fulltelling med svarplikt, omfattet 346 veksthusbedrifter. Etter frafall og korreksjoner av populasjonen, satt en igjen med 328 bedrifter.
Bruttoutvalget for frilandsundersøkelsen bestod av 4 097 jordbruksbedrifter for 2022.
Trekking av utvalget for frilandsundersøkelsen ble gjort i tre trinn:
- I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
- I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
- I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.
Data til veksthusundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge virksomhets- og foretaksregisteret stod som innehaver av foretaket. Spørreskjema ble gjort tilgjengelig i Altinn-portalen i mars og hadde siste svarfrist i slutten av mai. Data ble kontrollert/editert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Data til frilandsundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i mars 2023. Det ble sendt to påminnelser.
Skjema ble kontrollert/editert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.
Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den samme inndelingen.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke sammenliknes direkte med resultatene fra undersøkelsene for 2012, 2015 og 2020.
Undersøkelser om bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket for 2022 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som for 2001, 2003, 2005, 2008, 2011, 2014, 2017 og 2022.
Målefeil hos oppgavegiver kan forekomme, men omfanget er ikke undersøkt. Feil i forbindelse med bearbeiding antas også å forekomme.
Alle jordbruksvirksomheter er pålagt å føre sprøytejournal med detaljerte opplysninger om blant annet sprøytedato, vekst som blir sprøytet, areal som blir sprøytet, skadegjørere, preparat som blir brukt og dosering. Denne dokumentasjonen kunne oppgavegiver benytte ved utfylling av spørreskjemaet.