Endelige tall fra statistikken Utslipp til luft viser at klimagassutslippene i 2023 var 2,3 millioner tonn Effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarminga over en gitt periode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO₂, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO₂-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. lavere enn i 2022. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,7 prosent og samsvarer med foreløpige tall publisert i juni 2024.
– Nedgangen i 2023 kan forklares med elektrifisering i olje- og gassproduksjon, flere elbiler på veiene og lavere aktivitet i industrien, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no).
Industrien har redusert utslippet mest over tid
2023 var året med lavest klimagassutslipp siden 1990. Olje, industri og veitrafikk har vært de største utslippskildene hele perioden, men utviklingen har vært ulik.
Frem til 2006 var industrien den største bidragsyteren til klimagassutslipp. I 1990 var 37 prosent av klimagassene fra denne kilden, mens den nest største var olje- og gassutvinning som bidro med 16 prosent. Utover 90-tallet og starten på 2000-tallet hadde disse kildene omvendt utslippstrend. Industrien tok i bruk teknologi som reduserte eller faset ut potente klimagasser, samt at noen bedrifter med høye utslipp ble avviklet. I 2023 var utslippene fra denne kilden 43,5 prosent lavere enn i 1990.
40 prosent mer utslipp fra olje- og gassutvinning enn i 1990
Samtidig som industrien reduserte sine utslipp, hadde Norge stor vekst innen olje- og gassutvinning. I 2007 var dette kilden med størst klimagassutslipp med 27 prosent av totalen. Dette året var også det totale klimagassutslippet på sitt høyeste siden 1990, og utslippet var da 21,2 prosent høyere enn i 2023.
Lavere aktivitet og mindre fakling førte til at utslippene fra olje- og gassutvinning falt etter 2007, for så å flate ut frem mot 2013. Frem til 2015 bidro blant annet mer energikrevende produksjon til økte utslipp. Fra 2015 begynte en synkende utslippstrend som har vart frem til 2023. Tiltak som energieffektivisering og etter hvert elektrifisering på sokkelen bidro til nedgangen.
– Til tross for at det har vært innført mange tiltak innen olje- og gassutvinning, fører økt produksjon til at klimagassutslippene var 40 prosent høyere i 2023 enn i 1990, sier Bothner.
Merkbar reduksjon innen veitrafikk fra 2015
Veitrafikk har vært preget av flere biler og mer tungtransport på veiene siden 1990, og er den tredje største kilden til klimagasser. Teknologisk utvikling har gjort kjøretøy mer drivstoffeffektive og utslippsvennlige. Fram til 2007 var det relativt jevn økning i utslippene, men finanskrisen og virkninger av klimatiltak reduserte veksten i årene etter. I 2009 ble omsetningskravet for biodrivstoff innført for veitrafikk, noe som ble særlig merkbart på CO2-utslippet etter 2015.
Tiltak for å øke andelen elbiler i bilparken har også ført til mindre forbrenningsutslipp de siste årene. Til tross for nedgang sist i perioden var utslippet fra veitrafikk 8 prosent høyere i 2023 enn i 1990.
Norges klimamål under Parisavtalen er å kutte utslipp av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 (regjeringen.no). For å oppnå målene har Norge forpliktet seg til en klimaavtale med EU, og Norge arbeider med å oppdatere avtalen på følgende tre pilarer: Skog – og arealsektoren inngår ikke i statistikken Utslipp til luft. Eventuelle kjøp og salg av kvoter for å oppnå klimamålene inngår heller ikke i statistikken.
