Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Energibruk i kommunene (opphørt)
Emne: Energi og industri
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for energi- og miljøstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Energibruk
Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke med i denne statistikken. Egentilvirket energi er imidlertid med og omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), egen elektrisitetsproduksjon i bedriften, ol.Stasjonær og mobil energibruk
Stasjonær energibruk: Omfatter forbruk av energivarer i ulike typer stasjonære aktiviteter. Dette gjelder blant annet forbruk av energivarer i direktefyrte ovner til å skaffe varme til industriprosesser, i fyrkjeler til å varme opp vann til damp og i småovner til oppvarming av boligMobil energibruk: Omfatter forbruk av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbruk av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly, snøscootere og motorredskap som traktorer, gressklippere og motorsager. For luftfart er det bare luftfart under 100 meter som er fordelt til de enkelte kommunene.
Energienheter
Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og i alt, har vi også regnet alle energivarene om til den felles enheten GWh (milliarder wattimer). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene. Alle tallene er i Statistikkbanken også regnet om til den felles enheten TJ (TerraJoule) = 3,6 * GWh.Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kWh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ)
1 TWh = 1 000 GWh = 1 000 000 MWh = 1 000 000 000 kWh.
Energikilder
Energibruken i kommunen er fordelt på følgende energikilder:- Elektrisitet : Prioritert og uprioritert kraft.
- Kull, kullkoks, petrolkoks : Kullkoks, petrolkoks, antrasitt, steinkull og brunkull.
- Ved, treavfall, avlut : Ved, pellets, briketter, treavfall, sagflis, spon, bark, flis og avlut.
- Gass : Naturgass, LPG (propan og butan), NGL (propan, butan og etan), raffinerigass, brenngass (overskuddsgass fra kjemisk industri), deponigass/metan og CO-gass.
- Bensin, parafin : Nafta, bilbensin, ekstraksjonsbensin, flybensin, jetparafin og fyringsparafin.
- Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat : Autodiesel, marin gassolje, lett fyringsolje (fyringsolje nr. 1 og 2) og tungdestillat
- Tungolje, spillolje : Tunge fyringsoljer, spillolje, maling og lakk mv.
- Avfall : Diverse avfall.
Forbruksgrupper
Stasjonær energibruk i kommunen er fordelt på følgende forbruksgrupper:- Primærnæringer
- Industri og bergverk m.v. (dette inkluderer energisektorer for Fastlands-Norge)
- Tjenesteyting
- Husholdninger
- -Boliger (gjelder kun elektrisitet)
- -Hytter og fritidshus (gjelder kun elektrisitet)
Mobil energiforbruk i kommunen er fordelt på følgende forbruksgrupper:
- Veitrafikk
- Fly (innenriks luftfart under 100 meter)
- Skip (inkl. forbruk 1/2 nautisk mil fra havnene)
- Annen mobil forbrenning (jernbane, snøscooter, småbåter og motorredskaper)
-
Standard klassifikasjoner
-
Standard for næringsgruppering.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Kommunalt
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig Aktualitet: Statistikken publiseres litt over ett år etter referanseperioden. For nyeste år er tallene foreløpige, mens det for tidligere år er endelige tall.
-
Internasjonal rapportering
-
Rapportering av regional energistatistikk til Eurostat, som en del av REQ - Regional Environmental Questionnaire.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Oracle og Excel.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Fra og med referanseåret 2006 (med tilbakegående tall for 2005) ble statistikk over kommunal energibruk publisert som offisiell statistikk med alle energivarer i felles tabelloppsett. Statistikken finansieres gjennom den ordinære driften over statsoppdraget. Statistikk over energibruk i kommuner har tidligere vært publisert i SSBmagasinet. Siste publisering var for referanseårene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005.
-
Brukere og bruksområder
-
Internt brukes statistikken i utslippsberegningene til Seksjon for miljøstatistikk. Eksternt er den kommunefordelte energistatistikken viktig blant annet som grunnlag for utarbeidelse av lokale energiutredninger, som skal være til hjelp i kommunenes arbeid med lokale energi- og klimatiltak. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er også en viktig bruker av den kommunefordelte energistatistikken.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Tallene som presenteres i kommunestatistikken avviker noe fra tall som presenteres i andre statistikker, som energibalansen og elektrisitetsstatistikken. Dette skyldes blant annet at forbruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og i luftrom over 100 meter ikke er med i kommunetallene. Statistikken over energibruk i industrien og elektrisitetsstatistikkens tall for strømforbruk i industrien har forskjellige kilder, den første er fra etterspørselsiden (industribedrifter) og den andre fra tilbudsiden (kraftselskaper). Tallene kan derfor avvike noe her. Den kommunale energistatistikken bruker tall fra industristatistikken som kilde for strømforbruk i industrien.
Det er også verdt å merke seg at kommunetallene inkluderer bruk i energisektorene, i motsetning til energibalansens tall for netto innenlands sluttbruk.
For de energibærerne som gir klimagassutslipp brukes de kommunefordelte tallene for energibruk til å beregne de kommunefordelte klimagassutslippene
-
Lovhjemmel
-
Ikke relevant.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant.
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen omfatter alle brukere av energi i Fastlands-Norge, både private husholdninger og næringsvirksomhet. Kommunetallene inkluderer bruk i energisektorene (utenom offshore), mens energivarer brukt som råstoff ikke er med i statistikken.
Energibruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og i luftrom over 100 meter er ikke med. Et unntak fra dette er imidlertid at strømforbruk offshore med kabler fra land er inkludert, og regnet med i forbruket for den kommunen kabelen går ut fra.
Energibruk i energisektorene inkluderer energibruk for Fastlands-Norge i fjernvarmeverk, kraftverk, kraftvarmeverk (produserer både kraft og varme), oljeraffineri, og mottaks- og prosesseringsanlegg for olje og gass. Energibruk i energisektorene er i statistikktabellene inkludert i "Industri og bergverk m.v.".
-
Datakilder og utvalg
-
Som datakilde for energibruk i industri og bergverksdrift brukes årsstatistikken for energibruk i industrien . Populasjonen i den statistikken omfatter alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av bedrifter. For de øvrige bedriftene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 22 000 bedrifter.
Som datakilde for elektrisitetsforbruk utenom industri og bergverksdrift brukes tall fra nettselskapene i den årlige elektrisitetsstatistikken . Den statistikken er en totaltelling over alle energiverk i Norge.
Beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner er beskrevet i Notater 2004/40 . Etter at dette notatet ble laget har SSB startet en ny vedundersøkelse. I tillegg er det laget et nytt skjema for innenlands forbruk av naturgass, fordelt på kommuner og kundegrupper, som alle leverandører av naturgass innenlands mottar.
Se 3.2 og tilhørende lenker.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Ikke relevant.
Kontroll av maks/min-verdier for de enkelte energivarene og kontroll av maks/min-verdier for energibruk pr. innbygger. Store endringer fra ett år til det neste blir også kontrollert.
Kommunetall for oljeprodukter og biobrensel (utenom ved) beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken i den enkelte kommune gjennom innrapportering eller ved hjelp av fordelingsnøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Dette er altså en statistikk basert på beregningsmodeller og har derfor varierende grad av usikkerheter knyttet til seg. Kvaliteten på disse beregningene varierer fra kommune til kommune og brukergruppe til brukergruppe. Det er gjort en analyse av kvaliteten, og resultatene fra denne er beskrevet i Notater 2004/40
Etter at dette notatet ble laget har SSB startet en ny vedundersøkelse, som gir grunnlaget for de kommunale vedforbrukstallene. Resultatene i vedundersøkelsen bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet.
For bedriftene som ikke er med i utvalget for statistikken over energibruk i industrien estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til bedriftene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).
Elektrisitetsforbruk utenom industri og bergverksdrift er basert på totaltelling fra den årlige elektrisitetsstatistikken slik at det her kun er summering av reviderte data.
For innenlands forbruk av naturgass er det en totaltelling på kommunenivå så her er det kun en summering av reviderte data.
-
Konfidensialitet
-
For enkelte kommuner vil store virksomheter kunne stå for en stor andel av energibruken. Opplysningene på kommunenivå anses imidlertid å ikke kunne være til skade for virksomhetene det gjelder. Statistikken omfatter bare mengdetall og ingen verdier, slik at det for eksempel ikke er mulig å avlede prisinformasjon.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner i 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. Elektrisitet ble inkludert første gang for referanseåret 2004, men med mer aggregerte tall og i et eget tabelloppsett avskilt fra de andre energivarene. Fra referanseåret 2006, med tilbakegående tall til 2005, er det publisert offisiell statistikk over energibruk fordelt på kommuner. Dette er publisert med et felles tabelloppsett for alle energivarer.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.