Energiregnskap og energibalanse, 1999, foreløpige tall

Energiforbruket fordelte seg på industri og transportformål med henholdsvis 39 og 24 prosent, mens de resterende 37 prosent ble brukt innenfor tjenesteytende sektorer, husholdninger og landbruk/fiske. Foreløpige tall for 1999 viser at energiforbruket økte mest innenfor transportsektoren. Innenfor industri og bergverk steg forbruket med 0,5 prosent, mens det samlede forbruket i andre sektorer ble noe redusert.

Nesten halvparten av det totale energiforbruket er elektrisitetsforbruk. Dette forbruket var i fjor på 393 petajoule (109,2 TWh), en oppgang på 0,1 prosent fra året før. Til sammenligning steg dette forbruket med hele 5 prosent fra 1997 til 1998. Økningen i kraftforbruket i fjor skyldes høyere forbruk innenfor kraftintensiv industri og treforedling. Innenfor andre hovedsektorer var det en viss nedgang i kraftforbruket. Det totale forbruket av petroleumsprodukter steg med knapt 4 prosent i fjor og kom opp i 293 petajoule. Økningen skyldes hovedsakelig høyere energiforbruk innenfor transport.

Forbruket innenfor kraftintensiv industri steg med 2,2 prosent fra året før som følge av produksjonsvekst i metallindustrien. Forbruk innenfor kraftintensiv industri utgjør over 60 prosent av industriens energiforbruk, og rundt en fjerdedel av det totale energiforbruket innenlands. Totalt energiforbruk innenfor treforedling var omtrent uendret fra året før, mens det ble redusert med nesten 4 prosent innenfor industri og bergverk ellers. Det siste har trolig sammenheng med at produksjonen ble redusert i alle hovednæringer i industrien i fjor, utenom metallindustri og oljeraffinering.

Økt energiforbruk til transportformål

Energiforbruk til transportformål innenlands, inklusive husholdningenes og næringslivets forbruk til transport, kom i fjor opp i 206 petajoule. Dette er en oppgang på 5 prosent fra året før. Økningen kan ha sammenheng med produksjonsvekst i fjor innenfor transportnæringer utenom utenriks sjøfart. Forbruk av autodiesel samt energi brukt i innenriks sjøfart steg særlig mye. Det var også en kraftig økning i forbruk av jetparafin innenfor luftfart på 16 prosent fra året før. Dette kan ha sammenheng med at antall flyavganger/-landinger økte betydelig etter at OSL Gardermoen kom i drift i fjor, samtidig som det ble adgang for nye flyselskaper. Forbruket av bensin ble redusert med knapt 1 prosent. Det var også en nedgang i energiforbruket til utenriks sjøfart (bunkers) på 6,5 prosent.

Det samlede energiforbruket innenfor husholdninger, tjenesteytende sektorer og landbruk/fiske utgjorde 295 petajoule i fjor, en nedgang på 0,6 prosent fra året før. Produksjonen økte innenfor tjenesteytende næringer i fjor, samtidig som kraftprisene ble redusert. Dette skulle isolert sett bidra til et høyere energiforbruk. En stor del av energiforbruket i disse sektorene går imidlertid til oppvarming, og nedgangen i forbruket har trolig sammenheng med at det var varmere i fjor enn året før.

Økt produksjon av energi

Produksjonen av primære energivarer, det vil si energivarer som ikke er videreforedlet, utgjorde 8 975 petajoule i fjor. Dette er en økning på 1,4 prosent fra året før. Økningen skyldes at produksjonen av naturgass og vannkraft steg relativt mye. Produksjonen av råolje er blitt redusert de siste par årene som følge av at Norge forpliktet seg til å kutte oljeproduksjonen fra og med juni 1998. I fjor lå produksjonen på 142,5 millioner tonn, en nedgang på 0,4 prosent fra nivået året før. Til tross for en nedgang i eksporten av råolje på over 2 prosent fra 1998, steg verdien av råoljeeksporten med 45 prosent fra 91 til 132,4 milliarder kroner. Dette skyldes en økning i oljeprisen fra 12,7 USD per fat i 1998 til 17,9 USD per fat i 1999.

Produksjonen av elektrisitet utgjorde i fjor 122,7 TWh, en økning på 5 prosent fra året før. Naturgassproduksjonen kom opp i 51 047 millioner standard kubikkmeter (Sm³), noe som er 7 prosent mer enn i 1998. Den totale energieksporten steg med knapt 1 prosent fra året før, noe som skyldes en økning i eksporten av naturgass og elektrisitet på henholdsvis 10 og 88 prosent fra året før. Eksporten av elektrisitet var i fjor for første gang siden 1995 høyere enn importen.

Statistikken utgis også i Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 1999. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 1998. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 1999. Foreløpige tall. Enhet: Petajoule (PJ) =10 joule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 1998. Foreløpige tall. Enhet: Petajoule (PJ) = 10 joule