Energiregnskap og energibalanse, 1999-2000, foreløpige tall

Med unntak av raffinerte petroleumsprodukter var det økt produksjon av alle energibærere i fjor. Kraftproduksjonen økte med 16,6 prosent. Fjoråret var preget av mye nedbør med uvanlig stort tilsig til vannmagasinene. Produksjonen av elektrisk kraft på 143 TWh i fjor er hele 16,1 prosent høyere enn den forrige rekorden fra 1995. Norges vassdrags- og energidirektorat har økt anslaget på kraftproduksjonen i et år med normal nedbør fra 113,4 TWh til 118 TWh. Dette er basert på nye tilsigsserier med større vekt på de nedbørsrike 1980- og 1990-årene.

Produksjonen av naturgass og annen gass står for 22,8 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere. Gassproduksjonen økte med 5,8 prosent i fjor.

Redusert energiforbruk

Netto innenlands sluttforbruk av energi var i fjor i alt 802 petajoule, en nedgang på 1,1 prosent fra 1999. Noe av nedgangen i energiforbruket skyldes at fjoråret var et varmt år. Ifølge Det norske meteorologiske institutt var den midlere årstemperaturen i Norge som helhet 1,5°C over klimanormalen for 1961-1990.

Det var en betydelig nedgang i forbruket av raffinerte petroleumsprodukter. Denne energibæreren, som står for 32,6 prosent av sluttforbruket, hadde en nedgang på 10,7 prosent i 2000. En del av nedgangen ble erstattet ev elektrisitet, der det var en økning på 2,6 prosent. Relativt lave strømpriser og en økning i prisene på petroleumsprodukter har bidratt til dette. Listeprisene på fyringsparafin og lett fyringsolje økte med henholdsvis 25 og 29 prosent i fjor, eksklusive merverdiavgift.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2000. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 1999. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2000. Petajoule. Foreløpige tall
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 1999. Petajoule. Foreløpige tall