Energiregnskap og energibalanse, 2002, foreløpige tall

Totalt energiforbruk i industri og bergverk var i fjor 286 petajoule. Dette er 6,8 prosent lavere enn i 2001. Energiforbruket i industri og bergverk har ikke vært lavere siden 1993. Kraftintensiv industri bidrar i stor grad til denne nedgangen. Energiforbruket i kraftintensiv industri ble i fjor redusert med 9,9 prosent sammenlignet med året før. Kraftintensiv industri - som i fjor brukte 169 petajoule - står for nesten 60 prosent av energiforbruket i industri og bergverk, og drøyt 20 prosent av det totale innenlandske sluttforbruket av energi.

Energiforbruket i treforedling ble redusert med 0,6 prosent til 51 petajoule i 2002, mens bergverk og annen industri reduserte med 3,0 prosent til 67 petajoule.

Energiforbruket til transportformål økte med 3,2 prosent i fjor. Mens bensinforbruket til transport var nesten uendret på 73 petajoule, økte forbruket av mellomdestillater til transport med 7,5 prosent til 93 petajoule. En stor del av dette er autodiesel.

Mildere vær gir lavere energiforbruk

Mens energiforbruket steg på nittitallet og var rekordhøyt i 1999 med i alt 820 petajoule, har energiforbruket vært lavere enn dette rekordnivået de siste årene. I tillegg til redusert energiforbruk i kraftintensiv industri som følge av lavere aktivitet, har mildt vær de siste årene bidratt til redusert energiforbruk. Ifølge Meteorologisk institutt var temperaturen i 2002 1,1 °C høyere enn klimanormalen for perioden 1961-1990. Selv om perioden oktober-desember var kald i fjor, var temperaturen i januar-september uvanlig varm slik at gjennomsnittstemperaturen for året var høy. I 2001 var temperaturen 0,3 °C høyere enn klimanormalen mens den i 2000 var hele 1,5 °C høyere.

Lavere elforbruk

Nettoforbruket av elektrisitet var for Norge i alt 389 petajoule i 2002, tilsvarende 108 TWh. Dette er en nedgang på 3,7 prosent fra 2001 og utgjør en stor del av den totale nedgangen i energiforbruket. Ifølge den kvartalsvise kraftprisstatistikken var gjennomsnittlig pris for kraft og nettleie inklusive avgifter for husholdninger 61,8 øre/kWh i 2002. Det er om lag det samme som året før. Da kraftprisene her ikke fanger opp prisøkningen de aller siste ukene av 2002, var trolig gjennomsnittsprisen for kraft i fjor noe høyere enn dette. Listeprisen på fyringsparafin ble redusert med 6,5 prosent i 2002 sammenlignet med året før, mens listeprisen på lette fyringsoljer gikk ned med 8,6 prosent ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt. Prisnedgangen på fyringsprodukter sammenlignet med prisen på elektrisitet har ført til en viss overgang fra bruk av elektrisitet til parafin og lette fyringsoljer. Forbruket av parafin økte med 1,2 prosent i fjor. Det samme var tilfellet for forbruket av mellomdestillater.

Økt produksjon av naturgass

Produksjonen av naturgass økte i 2002 med hele 19,4 prosent til 2 794 petajoule. Denne produksjonen utgjorde da 28,5 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere, det vil si energivarer som ikke er videreforedlet. Råoljeproduksjonen, som utgjør 62,3 prosent, reduserte i fjor produksjonen med 7,6 prosent til 6 102 petajoule. Samlet produksjon av primære energibærere ble i 2002 redusert med 0,4 prosent til 9 797 petajoule. Nettoeksporten av dette var 8 806 petajoule.

Produksjonen av sekundære energibærere, det vil si energivarer som er videreforedlet, ble i 2002 redusert med 1,5 prosent til 1 075 petajoule.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2002. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2001. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2002. Foreløpige tall. Petajoule = 10¹⁵ joule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2001. Foreløpige tall. Petajoule =10¹⁵ joule