Energiregnskap og energibalanse, 2003, foreløpige tall

Årsaken til nedgangen i energiforbruket var en kraftig reduksjon i strømforbruket som står for om lag halvparten av det totale forbruket av energi i Norge. I fjor var forbruket av elektrisitet 103,4 TWh. Dette er det laveste nivået siden 1996, og 4,5 prosent lavere enn i 2002. Totalt energiforbruk var relativt lavt både i fjor og i 2002 i forhold til tidligere år (se figur 1). Dette har blant annet sammenheng med varmere vær enn normalt begge disse årene. Ifølge Meteorologisk institutt var 2003 det sjette varmeste året siden målingene startet i 1887, med en temperatur som var 1,3 grader over klimanormalen for 1961-1990. I 2002 var temperaturen 1,1 grader over denne normalen.

Energiforbruket gikk i fjor mest ned innenfor husholdninger og tjenesteytende sektorer med videre, med en nedgang på 3,5 prosent fra året før. Elektrisitet er den viktigste energikilden for denne sektoren, og dette forbruket ble redusert med over 6 prosent. Årsaken var til dels overgang til bruk av oljeprodukter, som steg med knapt 6 prosent fra året før. En forklaring kan også være at økningen i strømprisene vinteren 2002/2003 gjorde det mer lønnsomt å investere i energisparende utstyr. Ifølge Norsk varmepumpeforening ble salget av varmepumper tredoblet i 2002, og denne utviklingen fortsatte også inn i 2003. Det er også mulig at flere har gjennomført andre sparetiltak, som for eksempel å senke innetemperaturen om natten og så videre.

Økt bruk av olje og gass

Totalt forbruk av petroleumsprodukter steg i fjor med knapt 5 prosent, mens gassforbruket økte med 12 prosent. Foreløpige tall for ved og fjernvarme er i energibalansen satt lik forbruket i 2002 fordi data for 2003 ennå ikke foreligger. Over 70 prosent av husholdningene har mulighet til å fyre med ved, og prisforholdet mellom ved og strøm i fjor bidro trolig til at også vedforbruket steg. Ved utgjør normalt rundt 15 prosent av energiforbruket i husholdninger og om lag 9 prosent av forbruket i industrien. Totalt utgjør ved rundt 6-7 prosent av det samlede energiforbruket innenlands.

Energiforbruk til transportformål steg med rundt 4 prosent fra 2002 til 2003. Dette skyldtes særlig økt forbruk av autodiesel til landtransport og høyere oljeforbruk i innenriks sjøfart. Forbruk av bensin gikk ned med vel 1 prosent fra året før.

I industrien var det totale energiforbruket i fjor så å si uendret fra 2002. Energiforbruket steg innenfor treforedling og kraftintensiv industri, noe som kan ha sammenheng med produksjonsvekst innenfor disse sektorene. For annen industri ble energiforbruket redusert. Forklaringen kan være en produksjonsnedgang for de fleste industrinæringer utenom treforedling og kraftintensiv industri. For industrien ser det også ut til å ha vært en overgang fra elektrisitet til andre energikilder, med en økning av olje og gass på henholdsvis 5 og 11,5 prosent, og en viss nedgang i elektrisitetsforbruket. Forbruk av koks steg med rundt 2 prosent, mens kullforbruket gikk ned med vel 4 prosent.

Høyere energipriser

Foreløpige tall viser at den totale strømprisen til husholdninger i 2003 var rekordhøy, med 90 øre/kWh i gjennomsnitt inkludert avgifter. Den var særlig høy første kvartal i 2003, med 114,9 øre/kWh. Til sammenligning var strømprisen for husholdninger rundt 60 øre/kWh i gjennomsnitt i 2001 og 2002, mens gjennomsnittet for de fem forutgående årene har vært rundt 50 øre/kWh. Det var også en viss prisoppgang på fyringsolje og fyringsparafin i fjor, men olje var likevel rimeligere enn strøm. Listeprisene på fyringsparafin og fyringsolje var henholdsvis 80,5 og 67,7 øre/kWh omregnet til nyttiggjort energi. Det gis normalt rabatter på listeprisene, slik at oljefyring var et klart lønnsomt alternativ.

Økt produksjon av naturgass og vindkraft

Produksjonen av naturgass var i fjor høyere enn noensinne, med 77,6 mrd. Sm³, som er 11 prosent mer enn året før. Produksjonen av råolje gikk ned med 4,6 prosent fra året før. Produksjonen av elektrisitet var 107,3 TWh, som er 18 prosent mindre enn året før, og det laveste nivået siden tørråret 1996. Det har sammenheng med nedbørsituasjonen fra høsten 2002 og mindre tilsig fra snøsmelting enn normalt våren 2003. Produksjonen av vindkraft hadde et kraftig løft i 2003 og kom opp i 222 GWh, mot 39 GWh året før. To store nye vindmølleparker på Smøla i Møre og Romsdal og Havøygavlen i Finnmark står for en stor del av denne økningen. Vindkraft sto for 0,2 prosent av den totale kraftproduksjonen i fjor.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2003
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2002
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2003. Petajoule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2002. Petajoule