Energiregnskap og energibalanse, 2005, foreløpige tall

Oppgangen i strømforbruket i 2005 må sees i sammenheng med at det var en kraftig prisoppgang på oljeprodukter som følge av betydelig økning i råoljeprisene. Prisene på fyringsolje og fyringsparafin steg med henholdsvis 22 og 20 prosent fra 2004 til 2005, mens strømprisene ble svakt redusert for de fleste forbrukergrupper. Forbruk av fyringsoljer og fyringsparafin gikk kraftig ned fra 2004 til 2005. Samtidig steg forbruk av transportoljer, som marine gassoljer, autodiesel og jetdrivstoff, til tross for at også dette ble dyrere. Samlet bruk av petroleumsprodukter ble dermed ikke endret i forhold til året før.

Lavt i forhold til BNP

Det er en sammenheng mellom den økonomiske veksten og energibruken siden økt økonomisk aktivitet kan innebære større energibehov til blant annet bygninger, produksjon og transport. Veksten i energibruken var imidlertid langt mindre enn veksten i BNP for 2005, som var 3,7 prosent for fastlands-Norge ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Høye energipriser, og at 2005, i likhet med de sju foregående årene, var varmere enn normalt kan ha bidratt til å begrense veksten i energibruken. Temperaturen var 1,5 grad høyere enn klimanormalen for 1961-1990. 2005 er det sjette varmeste året siden målingene startet i 1867, og det var 0,1 grad varmere enn året før.

Det totale energiforbruket i 2005 var 810 petajoule, tilsvarende 225 TWh. Halvparten av dette, 112 TWh var elektrisitet, mens ca. 79 TWh (35 prosent) var petroleumsprodukter. Bruk av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme utgjorde de resterende 15 prosent. Statistikk for forbruk av fjernvarme og biomasse er ennå ikke tilgjengelig for 2005, og 2004-tallene er brukt som anslag på dette.

Mindre olje til fyring , men mer til transport

Bare ca. 25-30 prosent av forbruket av petroleumsprodukter går til fyrings- eller prosessformål som kan erstattes med andre energikilder. Hoveddelen av oljeforbruket går til transportformål, og er dermed lite fleksibelt i energisammensetningen. Det er imidlertid mulig å veksle mellom ulike oljeprodukter. Bensinbruken har for eksempel gått nedover siden 2001, mens bruk av autodiesel stadig stiger. Dette har sammenheng med at diesel er noe rimeligere enn bensin og at mange derfor går over til dieselbiler. I 2005 ble bensinforbruket redusert med ca. 4 prosent fra året før. Samlet energiforbruk til transportformål steg med ca. 5 prosent.

Innenfor sektoren "tjenesteytende næringer, husholdninger mv." var det totale energiforbruket omtrent uendret fra året før. Strømforbruket gikk opp med vel 3 prosent samtidig som bruk av oljeprodukter gikk ned med 14 prosent. Forbruk av naturgass fikk en oppsving på rundt 65 prosent, men utgjør fortsatt en svært liten andel av energiforbruket her. Det totale energiforbruket i denne sektoren var omtrent uendret fra året før.

Industriens energiforbruk gikk i 2005 noe ned i forhold til året før. Det var en relativt stor nedgang i industriens forbruk av kull brukt som råstoff og bruk av petroleumsprodukter, mens forbruk av elektrisitet steg med vel 1 prosent. Industrien bruker noe damp og energi fra varmegjenvinning, og dette forbruket kommer ikke med i energibalansetallene. Høye energipriser kan ha økt varmegjenvinningen og dermed begrenset veksten i annen energibruk. Bruttoproduktet i industrien steg med 2,6 prosent i 2005, men over 70 prosent av vekstbidraget kom fra verksteds- og verftsindustrien, som er relativt lite energiintensive sammenlignet med for eksempel den kraftkrevende industrien. Tall for industriens energiforbruk er relativt usikre før endelige tall basert på industriens egen rapportering foreligger. Dette publiseres i løpet av sommeren 2006.

Mer gassproduksjon og mindre oljeproduksjon

Produksjon av naturgass utgjør en stadig større del av den primære energiproduksjonen. Mens produksjon av råolje har gått nedover siden 2000, øker produksjonen av naturgass kraftig. Produksjon av råolje gikk i fjor ned med 9 prosent fra året før, mens naturgass steg med ca. 7,5 prosent. Den samlede produksjonen av råolje og naturgass gikk ned med rundt 3 prosent fra året før, men verdien av produksjonen målt i løpende priser gikk likevel opp med 27 prosent, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Dette kan forklares med prisøkningen på råolje og naturgass.

Produksjon av kull ble nesten halvert fra året før, til ca. 1 667 000 tonn. Dette skyldes brann i en av kullgruvene på Svalbard, som førte til produksjonsstans store deler av året.

Økt strømproduksjon

Strømproduksjonen steg med 25 prosent fra 2004 til 2005, til 138 TWh, og har ikke vært høyere siden rekordåret 2000. Dette skyldes uvanlig mye nedbør, tilsvarende 115 prosent av normalen. At strømprisen likevel bare var marginalt lavere enn året før, kan ha sammenheng med at det i 2005 ble innført et obligatorisk marked for CO₂-kvoter i EU og Norge, som har ført til høyere kostnader for kraft produsert fra fossile brensler. I tillegg steg gassprisene mye i 2005, og det slår også ut i kraftprisene, siden gass er en viktig innsatsfaktor i europeisk kraftproduksjon. Norge produserer mest vannkraft, men krafthandel over landegrensene fører til at kostnadsutviklingen for utenlandske kraftverk også påvirker norske kraftpriser. I 2005 eksporterte vi rundt 11 prosent av produksjonen (15,6 TWh), mens vi importerte 3,6 TWh.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2005
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2004
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2005. Petajoule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2004. Petajoule