Energiregnskap og energibalanse, 2006, foreløpige tall

Strømforbruket i 2006 var 2,4 prosent lavere enn i året før, mens bruken av oljeprodukter steg med rundt 3,5 prosent. Det økte oljeforbruket oppveide nedgangen i strømforbruket, slik at totalt energiforbruk utenom energisektorene var omtrent det samme som året før, rundt 222 TWh (1 TWh = tusen mill. kWh). Forbruket til ulike formål ble imidlertid endret fra året før. Mens samlet stasjonært energiforbruk til blant annet oppvarming, lys, industriprosesser gikk ned med knapt 1 prosent fra året før, steg energiforbruket til transportformål med om lag 3 prosent.

Høyere transportforbruk

I perioden 1997-2006 har samlet energibruk til transportformål steget med 14 prosent, mens forbruket til andre formål totalt kun har steget med 1 prosent. Dette indikerer at mens vi er blitt flinkere til å effektivisere energibruken til stasjonære formål, viser det seg å være vanskeligere å begrense forbruket til transportformål. Tvert imot bidrar økt varetransport, flere ferie- og jobbreiser og pendling til at energiforbruket knyttet til dette har økt. Energi til mobile formål utgjorde i 2006 om lag 27 prosent av vår energibruk mens tilsvarende andeler i 1980 og 1990 var henholdsvis 19 og 23 prosent. Det står også for godt over en tredjedel av våre totale CO₂-utslipp.

Mer bruk av biodiesel

Økt bruk av biodiesel er et mulig tiltak for å redusere skadelige CO₂-utslipp fra kjøretøyer. Omfanget av dette i Norge er imidlertid fortsatt lite, til tross for at det har vært en økning de siste årene. Det ble solgt ca 7,1 millioner liter biodiesel i 2006, noe som er en fordobling fra året før. Rundt 3 prosent av all diesel som ble solgt i 2006 var blandet med biodiesel. Det blandes maksimum 5 prosent biodiesel inn i dieselen for at alle biler skal kunne tåle dette, og målt som ren biodiesel utgjorde det om lag 0,3 prosent av den totale dieselmengden. Det ble også solgt noe E85, dvs. bioetanol som blandes med 15 prosent bensin, men dette utgjorde bare noen promille av det totale bensinsalget.

Rekordhøye strømpriser og lavere strømforbruk

Strømforbruket i husholdninger og tjenesteytende næringer gikk i 2006 samlet ned med vel 1 prosent fra året før, men overgang til fyringsolje bidro til at det totale energiforbruket her var omtrent uendret fra året før. Husholdningene betalte i gjennomsnitt 91,5 øre/kWh, som er om lag 5 øre mer enn i 2003 som er sist gang strømprisene var på topp. De rekordhøye kraftprisene skyldtes at sommeren 2006 var svært tørr, noe som førte til lite tilsig og svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene sommeren og høsten 2006. Det ble likevel produsert 121,7 TWh strøm i 2006, som er litt over beregnet produksjon ved normale nedbørsmengder, som er ca. 119 TWh ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) . Sammenlignet med året før var imidlertid produksjonen 12 prosent lavere.

Prisene på både strøm og fyringsolje har steget relativt mye de siste årene, og utflatingen i forbruket til stasjonære formål de siste årene har blant annet sammenheng med dette. Når energiprisene stiger er det mange som velger å installere eksempelvis varmepumpe, etterisolere eller investere i mer energieffektivt utstyr. Temperatur har også betydning. 2006 var i likhet med de fleste av de siste 20 årene, et varmt år sett i forhold til klimanormalen. Det var noe varmere i 2006 sammenlignet med året før, men det skyldes dels en varmere sommer, som man skulle anta medførte mer energibruk til kjøling. Desember 2006 var imidlertid den varmeste desembermåned som noensinne er registrert, mens mars derimot var klart kaldere enn normalt.

Lavere energiforbruk i industrien

Økte strømpriser gir også industrien incentiver til å begrense sitt strømforbruk, ved å satse på blant annet varmegjenvinning og bruk av damp. I industrien gikk strømforbruket ned med knapt 4 prosent fra året før. Den største nedgangen i strømforbruket fant sted innenfor den kraftintensive industrien, med rundt 5 prosent fra året før, tilsvarende 1,8 TWh. Disse bedriftene har tradisjonelt hatt langsiktige kraftkontrakter med lave priser, men noen av disse kontraktene gikk ut i 2006. Det har bidratt til dårligere lønnsomhet og nedleggelser av noen bedrifter i disse næringene.

Nedgangen i strømforbruket kan også ha sammenheng med at de har mulighet til å stanse produksjonen og heller selge billig innkjøpt kraft til markedspris når det er mer lønnsomt enn å produsere. Den kraftintensive industrien, som består av rundt 50-55 store bedrifter, står for rundt en tredjedel av strømforbruket i Norge, eller omtrent like mye som alle husholdningene bruker i løpet av et år. Forbruk av kull i industrien gikk ned med om lag 16 prosent fra året før, noe som også har sammenheng med nedleggelser av enkelte store bedrifter. Industrien brukte noe mer naturgass og oljeprodukter enn året før, men den totale energibruken i industrien gikk likevel ned med knapt 2 prosent fra året før.

Mindre råolje, mer naturgass

Norge var verdens tredje største eksportør av råolje i verden i 2005, og begynner også å bli en viktig eksportør av naturgass. Siden 2001 har produksjonen av råolje gått ned i forhold til året før, mens gassproduksjonen har steget, og det skjedde også i 2006. Produksjonen av råolje, kondensat og NGL (flytende gass) utgjorde rundt 131 millioner tonn, noe som er en nedgang på 7 prosent fra året før og det laveste nivået siden 1994. Produksjonen av naturgass nådde et nytt rekordnivå, og var oppe i 92 milliarder Sm³(Standard kubikk meter).

Olje- og gassproduksjonen gikk samlet ned med 3 prosent fra året før. Mens samlet primær energiproduksjon, som hovedsakelig er energi fra olje- og gassutvinning, steg om lag 2 prosent fra 2000 til 2006, steg energibruken i olje- og gassutvinning med langt mer, med 15 prosent i perioden. Dette har sammenheng med at naturgass utgjør en stadig større andel av petroleumsproduksjonen, og at transport og nedkjøling av naturgass er svært energikrevende prosesser. Det meste av naturgassen eksporteres, men gassforbruket innenlands er økende. Se egen melding; http://www.ssb.no/emner/01/03/10/naturgass/

Forurensende gasskraft på sokkelen

De fleste olje- og gassfeltene på norsk sokkel produserer strøm fra naturgass til eget bruk. Ifølge en undersøkelse Oljedirektoratet (OD) har utført utgjorde dette omtrent 7 TWh i 2006. I tillegg generer de rundt 8-9 TWh mekanisk energi fra naturgass. På grunn av usikkerhet i størrelsen på kraftproduksjonen regnes dette som bruk av naturgass i energibalansen, ikke strøm. Det totale naturgassforbruket på sokkelen utgjorde rundt 53 TWh i 2006, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av vårt totale energibruk utenom energisektorene. Strømproduksjon på sokkelen er mindre effektiv og forårsaker mer forurensning per produsert kWh enn et moderne gasskraftverk på land ville gjort, eller om kraften overføres fra et vannkraftverk på land.

Mer strøm fra land til olje- og gassnæringene

Siden midten av 1990-årene har et felt på sokkelen fått overført strøm fra land. Dette, sammen med utvidelser i noen av ilandføringsanleggene for gass, har bidratt til at strømforbruket til olje- og gassvirksomhet (utenom det som produseres på feltene) har steget kraftig de siste årene. Ifølge NVE planlegges ennå et felt forsynt med strøm fra land via en sjøkabel, og det kan også være aktuelt for flere plattformer. Det innebærer imidlertid at det trengs høyere strømproduksjon på land. Det planlagte energiverket på Mongstad vil dekke noe av det økende energibehovet til olje- og gassektoren.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2006
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2005
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2006. Petajoule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2005. Petajoule
• Tabell 5 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2006
• Tabell 6 Tilgang og forbruk av energi totalt. 1997-2006. GWh
• Tabell 7 Tilgang og forbruk av elektrisitet 1997-2006. GWh