Energiregnskap og energibalanse, 2009, foreløpige tall

I gjennomsnitt har energibruken steget med rundt 1 prosent årlig siden 1970-årene. Denne trenden fortsatte i 2008 til tross for en avtagende økonomisk vekst sammenlignet med tidligere år - særlig i siste kvartal. Den gjennomsnittlige temperaturen i 2008 var noe høyere enn året før, og 1,4 grader celsius høyere enn normal temperatur for perioden 1961-1990.

Industrien hadde den største veksten i energiforbruket i 2008 med rundt 4 prosent økning fra året før, mens forbruk til transportformål steg med om lag 2 prosent. Innenfor husholdninger, tjenesteyting og bygg og anlegg var det totalt sett en nedgang i bruk av energi på vel 3 prosent. Det er en viss usikkerhet i de foreløpige tallene for de enkelte sektorene fordi det fortsatt mangler noe primærstatistikk for 2008.

Mer strøm og mindre olje

Til tross for økte strømpriser steg totalt strømforbruk med knapt 1 prosent fra året før. Bruk av petroleumsprodukter gikk derimot ned med vel 2 prosent. Økning i elektrisitetsforbruket kan ha sammenheng med at oljeprisene steg relativt sett mer enn strømprisene, i tillegg til at det økonomiske aktivitetsnivået var noe høyere i 2008 enn i 2007. I 2008 var den gjennomsnittlige strømprisen til husholdningene 89,3 øre/kWh, mens prisen på fyringsolje omregnet til nyttiggjort energi kom opp i ca. 111 øre/kWh. Strøm ble derfor i praksis billigere enn fyringsolje.

Økt forbruk i industrien

Innenfor industrien var det en økning i energibruken på nesten 4 prosent fra året før. Dette kan ha sammenheng med økt industriproduksjon - rundt 3 prosent fra 2007 til 2008. Forbruket av strøm, som utgjør rundt 60 prosent av forbruket i industrien, steg med rundt 1 prosent fra året før, mens forbruk av oljeprodukter gikk noe ned. Det var ellers en kraftig økning i bruk av petrolkoks - rundt 50 prosent fra året før - som følge av en ny fabrikk som kom i full produksjon i 2008, der petrolkoks er en viktig råvare.

Økt bruk av biodiesel

Energiforbruket til transportformål steg med 2 prosent fra året før. Forbruket av diesel steg, som det også har gjort de siste årene, mens forbruket av bensin gikk ned med ca. 6 prosent. Salget av biodiesel steg kraftig, og kom samlet sett opp i 103,6 millioner liter, mot 39,2 millioner liter året før. Dette utgjorde i 2008 ca. 4 prosent av totalt dieselforbruk til transportformål. Økningen kan ha sammenheng med et vedtak fra klimaforliket før årsskiftet 2008/2009 om å innføre omsetningspåbud på biodrivstoff - 2,5 prosent fra 2009 og 5 prosent fra 2010. Det vil si at fra 2010 innføres det krav om at 5 prosent av omsatt mengde drivstoff til veitrafikk skal være biodrivstoff. Det meste av biodrivstoffet som ble solgt i 2008 (ca. 96 prosent) ble blandet inn i vanlig diesel, mens det øvrige ble solgt som ren biodiesel. Det ble også solgt noe bioetanol i 2008, men det utgjorde en svært liten andel av det totale drivstofforbruket.

Høy strømproduksjon

Strømproduksjonen i 2008 steg med knapt 4 prosent, og kom opp i nesten 143 TWh. Det er kun i 2000 at vi har hatt en høyere strømproduksjon. Dette bidro til at vi hadde en nettoeksport (eksport - import) på nesten 14 TWh. Norsk kraftproduksjon er svært vannkraftbasert, og økningen i 2008 kan forklares med større tilsig og magasinfylling enn normalt. Varmekraft og vindkraft utgjorde til sammen ikke mer enn vel 2 TWh, eller rundt 1,5 prosent av den totale strømproduksjonen. Man kunne forvente en noe høyere varmekraftproduksjon som følge av det nye gasskraftverket på Kårstø, men det har ikke vært i drift store deler av 2008. Dette skyldes hovedsakelig at prisforholdet mellom strøm og gass ikke har gjort det lønnsomt.

Mindre råolje, mer naturgass

Siden 2001, som var et toppår for norsk oljeproduksjon, er produksjonen av olje blitt betydelig redusert. I 2008 ble det samlet sett produsert ca. 114 millioner tonn råolje, kondensat og ngl (propan, butan og etan), noe som er ca. 4 prosent lavere enn i 2007 og 30 prosent lavere enn i 2001. Likevel steg den samlede petroleumsproduksjonen i 2008 med omtrent 2 prosent fra året før. Det skyldtes at naturgassproduksjonen steg med 11 prosent, og kom opp i rundt 103 milliarder standard kubikkmeter, inkludert forbruk og fakling av gass på felter og terminaler. Naturgass utgjør nå rundt 45 prosent av petroleumsproduksjonen på sokkelen, mot ca. 24 prosent i 1990.

Mye fakling av naturgass

Olje- og gassutvinning blir stadig mer energikrevende til tross for en synkende råoljeproduksjon. Fakling og forbruk av naturgass samt strømforbruk til denne næringen utgjorde til sammen rundt 67 TWh i 2008, noe som er 5 TWh mer enn det vi brukte til transportformål. Fakling vil si at gassen brennes av sikkerhetshensyn, uten at det utnyttes til energiformål. Faklingen har vært særlig høy de siste par årene, med henholdsvis 11,6 TWh i 2007 og 10,3 TWh i 2008. Det skyldtes delvis mer fakling i tilknytning til oppstarten av LNG-anlegget på Melkøya i 2007. Oljeinstallasjonene på sokkelen produserer for det meste egen strøm basert på naturgass, men strømleveranser fra fastlandet til olje- og gassnæringen har likevel steget kraftig de siste årene. I 2008 utgjorde det over 3 TWh. (se tabell 6 og 7).

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2008
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2007
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2008. Petajoule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2007. Petajoule
• Tabell 5 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2008.
• Tabell 6 Energibalansen, total energi 1998-2008. GWh
• Tabell 7 Energibalanse, kun elektrisitet 1999-2008. GWh