Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Betydelig nedgang i energiforbruket i 2009
Foreløpige tall viser at vårt totale sluttforbruk av energi i 2009 utgjorde 747 petajoule, over 4 prosent mindre enn året før, og det laveste forbruket siden 1997. Nedgangen har sammenheng med økonomisk tilbakegang og finanskrisen som især har rammet den kraftintensive industrien.
Kraftintensiv industri er næringer som har et svært høyt strømforbruk per produsert enhet, som for eksempel metallindustrien. Disse næringene står vanligvis for vel en fjerdedel av vårt totale sluttforbruk av energi. Derfor har aktiviteten her stor betydning for den totale energibruken. Disse næringene er i stor grad rettet mot eksportmarkedet, og er dermed svært utsatt for internasjonale konjunkturer. Lavere etterspørsel etter stål og aluminium som følge av finanskrisen medførte lavere priser på disse produktene. Dette kombinert med bortfall av en del av de gunstige strømkontraktene kraftintensiv industri tidligere har hatt, har bidratt til redusert lønnsomhet og dermed lavere produksjon i disse næringene. Dermed reduseres også behovet for energi. Til sammen gikk energiforbruket i kategoriene kjemiske råvarer og metallindustrien ned med omkring 21 prosent fra 2008 til 2009. Innen treforedling ble energiforbruket redusert med rundt 7 prosent.
Også nedgang for energi brukt som råstoff
Bruken av energi som råstoff gikk i 2009 tilbake med rundt 16 prosent. Hvis man regner med denne nedgangen i det totale energiforbruket, får man en enda større nedgang fra 2008. Total energibruk inklusive råstoff utgjorde 818 petajoule i 2009, noe som er 5,2 prosent mindre enn året før.
Lavere energibruk i transport, men økt bruk av biodiesel
Foreløpige tall viser at forbruk til transportformål innenlands i 2009 gikk ned med om lag 2 prosent fra året før. Dette skyldes særlig lavere bensinforbruk i veitransport og mindre bruk av tungolje til sjøfart. Det ble solgt omtrent 122 millioner liter biodiesel i 2009, noe som er 18 prosent mer enn året før. Dermed utgjorde biodiesel omtrent 4,8 prosent av den totale mengden diesel brukt til transportformål i 2009. Det selges også noe bioetanol i Norge, men det utgjør foreløpig bare noen få promille av det totale bensinsalget. Omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitransport økte fra 2,5 prosent til 3,5 prosent fra 1. april 2010, og det vil trolig øke til 5 prosent fra 1. januar 2011.
Økt energibruk i andre sektorer
For andre sektorer var det en økning i energiforbruket i 2009 på rundt regnet 2 prosent fra året før. Denne oppgangen kan ha sammenheng med at det var noe kaldere i 2009 enn i 2008. Energiforbruket i disse sektorene er mer temperaturavhengig enn forbruket i industrien, men økonomisk aktivitet, etterspørselsvekst, energipriser og befolkningsvekst har også betydning for disse andre sektorenes energibruk. Strømprisene til husholdninger var i gjennomsnitt omkring 86 øre/kWh i 2009, noe som er litt lavere enn året før. Likevel er prisen fortsatt høy sammenlignet med de lave strømprisene Norge tradisjonelt har hatt.
Lavere energiproduksjon
Vår totale produksjon av primære energivarer utgjorde 9 021 petajoule i 2009, noe som er knapt 2 prosent mindre enn året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig at oljeproduksjonen (råolje, NGL og kondensat), fulgte trenden vi har hatt de siste årene med en nedgang fra foregående år. Totalt utgjorde denne produksjonen rundt 109 millioner tonn i 2009, som er 5 prosent mindre enn i 2008.
Norge er en stor energiprodusent, og vi produserer over 10 ganger mer energi enn det vi selv bruker. Det meste går til eksport, og det er derfor også en viktig inntektskilde. Produksjonen av naturgass, eksklusive faklet naturgass, steg med knapt 4 prosent og kom opp i om lag 106 milliarder Sm3. Likevel ble den totale verdien av olje og gassproduksjon betydelig lavere i 2009 enn i 2008. Også dette kan forklares med internasjonal tilbakegang og lavere oljeetterspørsel i kjølvannet av finanskrisen, som resulterte i lavere olje- og gasspriser enn i 2008.
ForklaringerKraftintensiv industri: Omfatter produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt aluminium og andre ikke jernholdige metaller. Deler av treforedling kan også regnes som kraftintensiv industri. Energi som råstoff: Med uttrykket menes blant annet - LPG brukt i produksjon av kjemiske råvarer (for eksempel plast) - petrolkoks brukt i produksjon av kullanoder Det er særlig den kraftintensive industrien som bruker energi på denne måten. Andre sektorer: Omfatter privat og offentlig tjenesteyting, husholdninger, bygg og anlegg samt forsvar. Primære energivarer: Omfatter kull, råolje, NGL, kondensat, ved, naturgass, vann- og vindkraft. |
Nærmere om væretTemperaturen i 2009 var 1 grad Celsius over klimanormalen for perioden 1961-1990 for året totalt sett, mens den i 2008 var 1,4 grader over normalen. Vinteren 2009/2010 var kald, men da særlig fra januar og utover, slik at dette ikke gir noe særlig utslag i 2009-tallene. |
Tabeller:
- Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2009
- Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2008
- Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2009. Petajoule
- Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2008. Petajoule
- Tabell 5 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2009
- Tabell 6 Energibalansen, energi i alt 1998-2009. GWh
- Tabell 7 Tilgang og forbruk av elektrisitet 1998-2009. GWh
Statistikken publiseres nå som Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap.
Tilleggsinformasjon
Statistikken publiseres vår og høst. Vårpubliseringen er mer aggregert og foreløpig, og inneholder kun tall for energibalanse. Ved høstpubliseringen presenteres også tabeller for energiregnskap.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42