Energiregnskap og energibalanse, 2010, foreløpige tall

Energibruken falt i 2009, som følge av lavere økonomisk aktivitet på grunn av finanskrisa. Deretter økte den igjen i 2010, etter et oppsving i økonomien og lav temperatur. Økonomisk vekst er en av de viktigste driverne for energibruken. I 2010 steg bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge med vel 2 prosent mens det i 2009 gikk ned med 1,3 prosent. Spesielt deler av industrien opplevde en nedgang med etterfølgende oppgang.

Den totale energibruken innenlands kom opp i 879 petajoule i 2010, noe som tilsvarer 244 TWh. Dette inkluderer det som brukes som råstoff, men ikke det som brukes i energiproduserende næringer som olje- og gassutvinning. Av den totale energibruken utgjorde elektrisitet og petroleumsprodukter henholdsvis 46 og 39 prosent. Forbruk av elektrisitet steg med rundt 7 prosent fra året før, mens forbruk av oljeprodukter steg med 6 prosent. Det var også en økning i bruk av gass, kull og koks.

Økonomisk vekst og kaldt vær ga økt forbruk

Den kalde vinteren i 2010 bidro til at vi brukte mer energi til oppvarmingsformål. Temperaturen var i 2010 i gjennomsnitt 1 grad Celsius under normaltemperaturen for perioden 1961-1990. Det er den laveste temperaturen vi har hatt siden 1985. Til sammenligning har temperaturen ligget over klimanormalen for perioden 1961-1990 nesten hvert år siden 1987.

Energibruken i både tjenesteyting og husholdninger er svært temperaturavhengig. I husholdninger går rundt halvparten av energibruken til oppvarming. I industrien brukes det meste av energien til industriprosesser, og en stor del av produksjonen er rettet mot eksportmarkedet. Derfor påvirkes energibruken her mest av markedsforholdene og internasjonale konjunkturer.

Økt forbruk i industrien i 2010

I industrien steg bruken av energi både til energiformål og som råstoff fra året før, med henholdsvis 9 og 5 prosent. Dette er foreløpige tall. Den store økningen har sammenheng med kraftig fall i industriens energibruk i 2009 og noe gjeninnhenting i 2010. Sammenlignet med tidligere år var industriens forbruk i 2010 fortsatt noe lavere enn nivået i perioden før finanskrisa. Om lag en fjerdedel av energibruken i industrien går til råstofformål. Når dette regnes med utgjør industriens forbruk rundt 37 prosent av vårt totale innenlands energiforbruk. Råstoff omfatter for eksempel naturgass brukt i metanolproduksjon, LPG brukt i plastprodukter, eller petrolkoks brukt i produksjon av kullanoder.

Omfang av el-biler fortsatt beskjedent

Energibruk til transportformål steg med rundt 5,5 prosent fra året før og kom opp i 207 petajoule, tilsvarende 58 TWh. Rundt 24 prosent av energibruken innenlands, inklusive råstoff, gikk til transportformål i 2010. Mesteparten av energien som brukes her er petroleumsprodukter.

Bruk av petroleumsprodukter gir utslipp til luft. Det er derfor innført en del økonomiske incentiver for å stimulere til økt bruk av el-biler siden det regnes som mer miljøvennlig, men antall elbiler er foreløpig beskjedent. Tall fra kjøretøyregisteret viser at det var registrert 2 196 el-biler i 2010, en økning på 940 elbiler fra 2005. Gjennomsnittlig kjørelengde for disse var rundt 6 806 km i året. Disse bruker i underkant av 0,2 kWh per kilometer og beregnet strømforbruk for disse er totalt sett på rundt 2,7 GWh. Hybridbiler er her ikke regnet med.

Rekordhøyt forbruk i husholdninger og tjenesteyting

Innenfor såkalte "andre sektorer", det vil si tjenesteyting, husholdninger, bygg og anlegg, fiske og jordbruk, økte energibruken med 6 prosent fra året før. Forbruket kom opp i 345 petajoule, som er det høyeste for denne sektoren noensinne. Det til tross for at strømprisene var rekordhøye. Husholdningene betalte i gjennomsnitt ca. 1 krone per kWh i 2010 (inklusive overføring og avgifter). Prisen for fyringsolje lå på omtrent det samme, så det var ikke mye å spare på å gå over til olje. Forbruk av strøm og petroleumsprodukter steg, med henholdsvis 6 og 9 prosent, fra året før. Økningen har sammenheng med den kalde vinteren. For de tjenesteytende næringene har også bedre markedsforhold sammenlignet med 2009 betydd noe.

Lavere energiproduksjon

Norges totale produksjon av primære energivarer gikk ned med rundt 4 prosent fra året før. Den totale oljeproduksjonen, av råolje, kondensat og NGL, gikk i 2010 ned med 9 prosent mens produksjonen av naturgass steg med rundt 3 prosent. Strømproduksjonen gikk også ned i fjor på grunn av lavere tilsig til vannmagasinene enn normalt. Kraftproduksjonen endte på 124,5 TWh, 6 prosent mindre enn året før. Lavere strømproduksjon samtidig som forbruket steg, førte til økt behov for import av strøm. I 2010 hadde vi en nettoimport (import minus eksport) av strøm på rundt 7,5 TWh, mens vi året før hadde en nettoeksport på rundt 9 TWh.

Tidligere har vannkraft stått for 98-99 prosent av kraftproduksjonen, men i 2010 utgjorde vannkraften bare rundt 95 prosent. Det skyldes økt gasskraftproduksjon, og da spesielt ved Melkøya og Naturkraft sitt anlegg på Kårstø. I 2010 kom også energiverk Mongstad i drift. Dette energiverket forsyner Mongstadraffineriet med strøm ved siden av å levere noe strøm ut på nettet.

Økning i andel fornybar energi i 2009

I 2009 ble det vedtatt et EU-direktiv som sier at andelen fornybar energi innenfor EU skal øke til 20 prosent innen 2020. Dette er mer enn en fordobling av fornybarandelen fra nivået i 2005, som var på 8,5 prosent i snitt i EU-landene. Alle EU-landene har fått individuelle krav til økning i fornybarandel. Det er også et eget transportmål som sier at andelen fornybar energi innenfor transport skal være 10 prosent i alle EU-landene innen 2020. Direktivet er EØS-relevant, så det vil derfor trolig også bli implementert i Norge. Norge er i forhandlinger med EU om vårt mål for 2020.

SSB beregner fornybarandelen for Norge, hovedsakelig på grunnlag av data fra energibalansen. Beregningsopplegget er basert på et program som EUs statistikkontor har utviklet for å beregne denne andelen i henhold til direktivets regler. Denne andelen har ifølge beregningsmodellen ligget på mellom 57 og 62 prosent for Norge i årene 2004-2008, men steg i 2009 til 65 prosent. Den store økningen kan trolig tilskrives finanskrisa og medfølgende nedgang i energibruken. Andelen for 2010 kan ikke beregnes ut fra de foreløpige tallene som nå foreligger, men trolig gikk andelen noe ned igjen i 2010. Norge og Island er de land som har høyest andel fornybar energi beregnet etter EU-direktivets metode. For mer informasjon om fornybarandelen i Norge, se artikkelen ” Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv ” i Økonomiske Analyser 4/2010.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2010
• Tabell 2 Energivarebalanse for Norge. 2009
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2010. Petajoule
• Tabell 4 Energibalanse for Norge. 2009. Petajoule
• Tabell 5 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2010.
• Tabell 6 Energibalansen, energi i alt 1998-2010. GWh
• Tabell 7 Tilgang og forbruk av elektrisitet 1998-2010. GWh
• Tabell 8 Beregning av fornybar energi andelen for Norge totalt, 2004-2009. GWh