Energiregnskap og energibalanse, 2013, foreløpige tall

Norges totale energibruk har ligget relativt stabilt siden årtusenskiftet, bortsett fra en betydelig nedgang i 2009 som følge av finanskrisa dette året. Den flate utviklingen, til tross for vekst i befolkningen og Norges økonomi, har sammenheng med at det har vært en nedadgående trend for industrien. Det gjelder særlig den kraftintensive industrien som står for nesten en fjerdedel av energibruken her til lands. Dette skyldes igjen at mange virksomheter er lagt ned på grunn av dårligere lønnsomhet og konkurransevilkår. I andre forbrukergrupper har det derimot vært en oppgang i energibruken.

I tillegg til energibruken på 217 TWh ble det i 2013 også brukt rundt 23 TWh energi (petrolkoks, LPG og naturgass) som råstoff. Hvis dette regnes med, får man en oppgang i energibruken på knapt 1 prosent fra året før.

Halvparten av sluttforbruket fra strøm

Strøm er vår viktigste energivare og utgjør om lag 50 prosent av vårt totale sluttforbruk av energi, når råstoff og energiproduserende næringer ikke regnes med. Forbruket av strøm steg med rundt 0,5 prosent fra 2012 til 2013. For øvrig økte også bruken av naturgass med rundt 13 prosenti samme periode, mens bruken av oljeprodukter gikk ned med 0,7 prosent. Det var også noe nedgang i bruken av biomasse.

 Økt forbruk i industri og transport

Foreløpige tall viser en liten oppgang i energibruken i industrien på rundt 1 prosent regnet fra året før. Det var særlig bruken av naturgass og kull som steg, mens bruken av strøm var omtrent på samme nivå som i 2012. Energibruk til transport steg med rundt 0,5 prosenti samme periode. I likhet med de siste årene var det også i 2013 en nedgang i bensinbruken, mens forbruket av diesel steg.

- men lavere forbruk i andre forbruksgrupper

I andre forbruksgrupper gikk energibruken ned med 0,8 prosent fra 2012 til 2013. Dette skyldes nedgang i bruken av oljeprodukter og biomasse. Nedgangen kan sees i sammenheng med at det i 2013 var noe varmere enn året før. For året som helhet var det 1 grad varmere enn normal temperatur , mens det "bare" var 0,4 grader varmere enn normalt i 2012. Forbruket av strøm steg med knapt 1 prosent, til tross for at strømprisene til husholdninger i perioden steg med rundt 7 øre og var oppe iomkring 88 øre / kWh. Dette er imidlertid billigere enn for eksempel i 2010 og 2011 da strømprisen var rundt 1 krone/kWh, inklusive avgifter og nettleie. Det er også rimeligere enn fyringsolje, som i 2013 kostet rundt 1,2 kroner målt per kWh nyttiggjort fyringsolje.

Mindre olje- og gassproduksjon

Olje- og gassproduksjonen har gått nedover siden en produksjonstopp i 2003, noe som først og fremst skyldes nedgang i oljeproduksjonen. Mens råolje utgjorde nesten 80 prosent av denne produksjonen i 1990, har vi produsert mer naturgass enn olje siden 2012. Naturgassproduksjonen har stort sett steget hvert år, men i 2013 gikk produksjonen av både olje og gass ned med rundt 5 prosent sammenlignet med året før. Totalt ble det produsert vel 2 100 TWh råolje, NGL, kondensat og gass. I underkant av 90 prosent av dette går til eksport.

Uendret fornybarandel

Norge har, i likhet med EU-landene, implementert EUs fornybardirektiv. Formålet med dette direktivet er at andelen fornybar energi i EU totalt skal stige til 20 prosent innen 2020 (opp fra 8,7 prosent i 2005). Landene har individuelle målsetninger, og for Norge er målet 67,5 prosent. Det er også et eget transportmål som er felles for alle landene: 10 prosent fornybarandel i transport innen 2020. Resultater for 2013 er ennå ikke klare, men for 2012 hadde Norge en fornybarandel på 64,5 prosent, som er på omtrent samme nivå som året før. Det er viktig å merke seg at nye regler, gjeldende fra 2011, innebærer en mindre andel enn vi ellers ville hatt. For at bruk av biodrivstoff skal kunne godskrives som fornybar energi, kreves dokumentasjon om at drivstoffet oppfyller såkalte bærekraftkriterier . Disse ble implementert sent i norsk regelverk og er først gjeldende fra januar 2014. Norge vil dermed ikke ha denne dokumentasjonen for år før 2014. Hvis vi antar at alt biodrivstoffet for 2012 oppfyller disse kravene, ville den overordnende fornybarandelen vært 65 prosent og 4,6 prosent for transport for 2012. Nå får vi derimot et drastisk fall i fornybarandelen for transport, fra 4 prosent i 2010 til 1,5 prosent i 2012 uten denne dokumentasjonen.

For transport er bruk av biodrivstoff og bruk av strøm, særlig i el-biler, de viktigste virkemidlene for å øke fornybarandelen. For 2013 gikk salget av biodrivstoff ned med 7 prosent i forhold til året før, men antall el-biler ble mer enn fordoblet: Ved årsskiftet var det registrert nesten 18 000 el-biler. I tillegg var det rundt 2 500 el-drevne motorsykler og mopeder.