Innhold
Publisert:
Rekordvarmt vær ga lavere energiforbruk i 2014
I 2014 var det innenlandske energiforbruket, utenom forbruk i energinæringene og forbruk til råstoff, 211 TWh. Det er 3 prosent lavere enn året før, og det laveste forbruket vi har hatt siden 2009, da finanskrisen førte til lavere aktivitet og energibruk.
Alle energiprodukter | Endring i prosent | ||
---|---|---|---|
2013 | 2014 | 2013 - 2014 | |
Produksjon av primær energi | 2 264 | 2 289 | 1,1 |
Import | 96 | 76 | -21,5 |
Eksport | 1 992 | 2 039 | 2,4 |
Internasjonal bunkers (sjøfart og luftfart) | 11 | 10 | -6,6 |
Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning) | -4 | 12 | -434,3 |
Netto innenlands tilgang | 354 | 327 | -7,6 |
Transformasjon og forbruk i energinæringer | 65 | 69 | 6,2 |
Svinn og statistiske feil | 57 | 37 | -34,2 |
Netto innenlands energibruk, med råstoff | 241 | 234 | -2,9 |
Energi brukt som råstoff | 23 | 23 | -0,1 |
Netto innenlands energibruk, uten råstoff | 218 | 211 | -3,2 |
Industri og bergverk | 67 | 67 | 0,4 |
Transport | 58 | 56 | -2,2 |
Andre sektorer | 94 | 88 | -6,3 |
I 2014 var det en nedgang i energiforbruket både til oppvarming i husholdninger og tjenesteytende næringer, og til transportformål. Nedgangen i energiforbruket til oppvarming har en klar sammenheng med historisk høye temperaturer i 2014. Ifølge meteorologisk institutt var 2014 det varmeste året i en tidsserie som går tilbake til 1900, med en temperatur 2,2 grader over det som regnes som normal temperatur.
Mye lavere energiforbruk i husholdninger og tjenesteyting
Netto innenlands energiforbruk, dvs. eksklusiv forbruk i energinæringene og som råstoff, fordeles i tre hovedgrupper; industri, transportformål og «andre sektorer». Disse stod for henholdsvis 32, 27 og 41 prosent av forbruket i 2014.
I gruppen «andre sektorer» står husholdninger og tjenesteytende næringer for rundt 87 prosent av energiforbruket. I denne gruppen var energiforbruket hele 6 prosent lavere i 2014 enn året før. En stor andel av energibruken her går til oppvarming. Strømforbruket gikk ned med rundt 5 prosent, mens rene fyringsprodukter, som ved og fyringsoljer, gikk ned med henholdsvis 10 og 14 prosent fra året før. At det var størst nedgang i bruk av ved og olje kan ha sammenheng med nedgang i strømprisen til husholdninger. I tillegg har økt oljepris i 2014 bidratt til at det ble mer lønnsomt med varmepumper og annen el-oppvarming, enn å bruke andre fyringsprodukter.
Mindre bensinforbruk, men flere biler går på diesel og strøm
I 2014 utgjorde energiforbruk til transportformål rundt 56 TWh, noe som var rundt 2 prosent lavere enn året før. Bensinforbruket har sunket de siste årene, og i 2014 sank forbruket med 5 prosent fra året før. Nedgangen må sees i sammenheng med at det blir flere dieselbiler og færre bensinbiler. Dieselforbruket har steget jevnt de siste årene, og var i 2014 om lag 1 prosent over nivået året før. Det har også vært en sterk økning i antall el-biler. Fra 2013 til 2014 ble antallet mer enn fordoblet, fra omtrent 18 000 til 39 000. El-biler utgjør nå rundt 1,5 prosent av personbilparken. Beregnet strømforbruk for disse er rundt 55 GWh, når man antar at de bruker om lag 0,2 kWh per km, og har en årlig kjørelengde på vel 7 000 km. Kjørelengden er usikker, men det antas at de kjøres mindre enn andre biler siden de fleste har relativt kort rekkevidde per ladning. Hybridbiler er ikke medregnet i disse tallene.
Det brukes også noe naturgass i landtransport, hovedsakelig LNG, men også noe komprimert naturgass (CNG). Dette forbruket steg med rundt 10 prosent fra året før.
Overgang fra olje til naturgass i sjøfart og fiske
Det var en stor nedgang i bruk av både marine gassoljer og tungoljer i 2014. Dette brukes hovedsakelig til innenriks og utenriks sjøfart, fiskebåter, samt i supply-virksomheten offshore. Naturgassforbruket til innenriks sjøfart steg derimot med hele 18 prosent fra året før, noe som kan tyde på at det har vært en viss overgang fra olje til gass i sjøfart. Gass utgjør foreløpig ikke mer enn 10-15 prosent av det totale energiforbruket til innenriks sjøfart. Naturgassen som brukes i sjøfart er nedkjølt, flytende LNG.
Industrien brukte litt mer energi
Foreløpige tall for 2014 viser en svak økning i energibruk til industrien på 0,4 prosent fra året før, men det er en varierende utvikling for ulike næringer. Energibruk i treforedling viser en nedgang i 2014 på rundt 8 prosent fra året før. For annen kraftintensiv industri var det en viss økning i energibruken fra året før, og da særlig for produksjon av kjemiske råvarer hvor det var en oppgang på 4 prosent.
Økt energiforbruk til olje- og gassutvinning
Energiforbruket i energinæringene og energi som råstoff i industrien er ikke inkludert i tallene for netto innenlands sluttforbruk til energiformål. Hvis dette inkluderes kommer det totale energiforbruket opp i 296 TWh i 2014. Det meste av forbruket i energinæringene går til olje- og gassutvinning. Fra 2013 til 2014 steg dette forbruket med knapt 6 prosent og kom opp i om lag 54 TWh, noe som er nesten like mye som energi brukt til transportformål innenlands. Økningen har sammenheng med at det var en økning i råoljeproduksjonen på 3 prosent. Produksjonen av naturgass gikk noe ned i 2014, men samlet petroleumsproduksjon steg likevel med knapt én prosent fra året før.
Energi brukt som råstoff i industrien utgjorde 23 TWh i 2014, som var på omtrent samme nivå som året før.
Svak økning i Norges fornybarandel
Fra 2012 til 2013 steg Norges fornybarandel fra 66,5 til 66,8 prosent. Fornybarandelen i transport var 4,5 prosent i 2013, når biodrivstoff brukt i drivstoff inkluderes. Fra og med 2011 ble det påkrevd at landene skulle ha dokumentasjon på at biodrivstoffet oppfyller bestemte bærekraftskriterier. Denne dokumentasjonen har ikke vært tilgjengelig for Norge, men vil foreligge i løpet av 2015. Om ikke biodrivstoffet inkluderes blir fornybarandelen for transport kun 1,6 prosent, og den overordnede fornybarandelen blir også noe lavere.
Et viktig virkemiddel for å øke fornybarandelen er en elsertifikatavtale med Sverige.
Statistikken publiseres nå som Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap.
Tilleggsinformasjon
Statistikken publiseres vår og høst. Vårpubliseringen er mer aggregert og foreløpig, og inneholder kun tall for energibalanse. Ved høstpubliseringen presenteres også tabeller for energiregnskap.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42