7411_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar
7411
Nedgang i energiforbruket
statistikk
2003-12-05T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse, 2001-2002

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i energiforbruket

Det totale forbruket av energi gikk i 2002 ned med 3 prosent sammenlignet med året før og har ikke vært lavere siden 1997. Nedgangen skyldes blant annet lavere aktivitet i industrien og redusert fyring fordi 2002 var varmere enn året før.

Lavkonjunktur, nedgang i industriproduksjon og relativt svak vekst i tjenesteytende næringer i 2002 er faktorer som bidro til lavere energibehov i store deler av norsk økonomi. Industrien står for rundt 35-40 prosent av den totale energibruken i Norge, og utviklingen her har derfor stor betydning for det totale energiforbruket. Her var det en nedgang i energiforbruket på over 7 prosent fra året før. Innenfor tjenesteytende næringer gikk forbruket ned med vel 1 prosent, mens husholdningene reduserte sitt forbruk med 1,3 prosent. Blant de større forbrukergruppene var det kun transportsektoren som økte sitt energiforbruk.

Energibruk etter næring utenom energisektorene og utenriks sjøfart. 1976-2002. Petajoule

Energibruk utenom råstoff og transport. Totalt og etter energivare. 1976-2002. Petajoule

Stor nedgang i elektrisitetsforbruket

Elektrisitet utgjør om lag halvparten av det totale energiforbruket. I 2002 var dette forbruket på 108,3 TWh, noe som er 3,5 prosent mindre enn i 2001. Dette har sammenheng med at perioden januar-september i fjor var varmere enn normalt, og kraftforbruket var da også lavere enn året før i hele denne perioden. Siste kvartal var kaldere enn normalt. En kraftig prisoppgang på elektrisitet mot slutten av året gjorde imidlertid alternative energikilder mer attraktive og begrenset økningen i kraftforbruket i denne perioden. Økningen i kraftprisen skyldtes at lite nedbør og høy produksjon på sommeren og høsten førte til at fyllingsgraden i vannmagasinene ble ekstremt lav utover vinteren.

Høyere kraftpriser og lavere oljepriser

Elektrisitetsforbruket i husholdningene gikk i 2002 ned med ca. 2 prosent fra året før. Gunstigere prisutvikling for olje enn elektrisitet, bidro trolig til en viss overgang til bruk av olje. Ifølge kvartalsvis prisstatistikk på elektrisitet var gjennomsnittlig strømpris for husholdninger i 2002 på 61,8 øre/kWh inkludert alle avgifter. I 2001 var den tilsvarende prisen ca. 59,8 øre/kWh. Listeprisene på fyringsolje og fyringsparafin gikk ned med henholdsvis 8,5 og 6,5 prosent, og var henholdsvis 61 og 71 øre/kWh i 2002 forutsatt en virkningsgrad på olje- og parafinovner på 80 prosent. Det gis gjerne betydelige rabatter i forhold til listeprisene så man kan anta at den reelle prisen var lavere enn dette.

Om lag uendret forbruk av oljeprodukter

Totalt sett var forbruket av oljeprodukter i 2002 omtrent uendret fra året før, men med visse variasjoner for de enkelte oljetypene. Forbruk av parafin og mellomdestillater (lett fyringsolje, autodiesel, marin gassolje og tungdestillat) steg med henholdsvis 0,3 og 1,7 prosent. Salgsstatistikken for petroleumsprodukter viser en særlig stor økning i salg av fyringsoljer siste kvartal i 2002, samtidig som kraftprisene økte. Forbruk av energi til transportformål steg med vel 1 prosent fra 2001 til 2002. Bensinforbruket gikk ned med 0,7 prosent, mens bruk av diesel til transportformål steg med over 4 prosent. Dette kan ha sammenheng med lavere dieselpris. Tabell 17 viser at det var nedgang i priser både på bensin og diesel, men størst nedgang i dieselprisen, med over 50 øre per liter fra året før. Innenfor industrien gikk bruk av oljeprodukter totalt sett ned med om lag 11 prosent. Det var særlig forbruk av tungolje som ble redusert. Husholdningene økte sitt forbruk av fyringsoljer med rundt 3 prosent fra året før.

Liten nedgang i energiproduksjonen

Sammenlignet med året før ble det i 2002 totalt sett produsert 0,3 prosent mindre primær energi, det vil si energi som er produsert uten råstoffinnstats av annen energi. Det er imidlertid store variasjoner for de forskjellige energibærerne: Produksjon av naturgass var i fjor 69,8 milliarder Sm3, en oppgang på 20 prosent fra året før og den høyeste produksjonen noensinne. Produksjonen av råolje ble derimot redusert med nesten 8 prosent til 144 millioner tonn. Denne nedgangen kan ha sammenheng med produksjonsbegrensninger første halvår i 2002.

Det var en betydelig oppgang i produksjonen av elektrisitet til tross for den lave fyllingsgraden i fjor høst og vinter. Det ble produsert 130,6 TWh elektrisitet i fjor, noe som er 7 prosent mer enn året før. Krafteksporten var rundt 15 TWh, om lag det dobbelte av nivået året før. Den utviklingen vi fikk i strømpriser og -tilgang ut over vinteren 2003 må sees i sammenheng med dette.

Lavere klimagassutslipp

Bruk av fossilt brensel, som olje og gass, gir utslipp av klimagasser og andre forurensende stoffer. Nedgangen i energiforbruk i 2002 bidro til at også klimagassutslippene hadde en merkbar tilbakegang, se egen artikkel om dette: Utslipp av klimagasser. Foreløpige landstall, 2002 .

Se også Statistikkbanken .

Tabeller: