Energiregnskap og energibalanse, 2002-2003

Strømforbruket var 103,5 TWh i 2001 som er det laveste nivået siden 1994. Dette henger sammen med den kraftige økningen i strømprisene vinteren 2002/2003. Prisøkningen oppstod hovedsakelig på grunn av unormalt lite nedbør høsten 2002 og lav fyllingsgrad i kraftselskapenes vannmagasiner. Prisoppgangen på strøm gjorde det mer lønnsomt å gå over til andre energikilder. Forbruk av petroleumsprodukter og gass steg med til sammen 4,6 prosent fra året før. Det var også en økning i vedforbruk, men det er usikkert hvor mye det steg. I årene 2000-2002 utgjorde strøm 50 prosent av det totale energiforbruket, men denne andelen gikk ned til 47 prosent i 2003.

Ved å se på utviklingen i energibruk over tid, kan det se ut til at veksten i forbruket har flatet ut, eller gått litt ned de siste årene. Innenlands sluttforbruk nådde en topp i 1999 og var da 820 Petajoule, mens det i 2003 var 787 Petajoule som er vel 4 prosent mindre enn i 1999. Fra 1993 til 1999 var det derimot en samlet økning i energiforbruket på 14 prosent. (se tabell 12)

Nedgang i husholdningenes strømforbruk

Foreløpig tall for strømforbruk i husholdninger viser en nedgang på om lag 10 prosent fra 2002 til 2003. Den totale strømprisen for husholdninger, inkludert alle avgifter var i 2003 om lag 90 øre/kWh ifølge foreløpige tall, noe som er rundt regnet 35 prosent mer enn tilsvarende pris i 2002. Sjokkøkningen i strømprisen bidro trolig til at mange gjennomførte sparetiltak for energibruk, som for eksempel etterisolasjon av boligen, senking av innetemperaturen, installasjon av varmepumpe o.l. Høyere temperatur enn normalt kan også ha vært en medvirkende årsak til nedgangen i strømforbruket. 2003 var litt varmere enn året før, og var ifølge Meteorologisk institutt det 6. varmeste året siden målingene starte i 1867.

Ved er den nest viktigste energikilden i husholdningene etter strøm. Forbruket av ved i husholdningene steg med 14 prosent fra 2001 til 2002, og steg trolig også en god del i 2003 som følge av de økte strømprisene. Informasjon om husholdningenes vedforbruk for 2003 er ennå ikke tilgjengelig, og i statistikken er dermed 2003-tallet ikke særlig endret fra 2002. Foreløpige energibalanse for 2003 viser en nedgang i husholdningenes totale energiforbruk på knapt 6 prosent fra året før, men den reelle nedgangen er trolig mindre som følge av økt bruk av ved, pellets og briketter. Forbruk av parafin, fyringsoljer og fjernvarme i husholdninger steg med henholdsvis 15, 27 og 12 prosent fra 2002 til 2003.

Energibruk i næringsvirksomhet

Innenfor industri og bergverk steg energiforbruket med om lag 3 prosent fra 2002 til 2003, noe som hovedsakelig skyldtes økt forbruk innen kraftintensiv industri. Dette har sammenheng med produksjonsøkning i disse næringene, særlig i metallproduksjon. Den kraftintensive industrien er ikke like utsatt for svingninger i strømprisen som andre næringer grunnet gunstige langsiktige kontrakter med strømleverandørene. Andre næringer har betydelig høyere strømpriser, og i større grad kontrakter med variabel pris, eller spotpriskontrakter. Det totale energiforbruket i annen industri gikk ned med 5 prosent fra året før.

Innenfor sektoren "andre forbrukergrupper" i energibalansen, som hovedsakelig består av tjenesteytende næringer, var det en nedgang i energiforbruket på knapt 7 prosent fra 2002 til 2003. I likhet med husholdningssektoren skyldes dette lavere strømforbruk. Forbruk av elektrisitet utgjør rundt tre fjerdedeler av energiforbruket i denne sektoren. Forbruket av fyringsoljer og fjernvarme steg med henholdsvis 15 og 7 prosent i denne sektoren, men dette veide ikke opp for nedgangen i strømforbruket. Energiforbruk til transportformål steg med om lag 2 prosent fra året før, noe som først og fremst skyldes økt dieselforbruk. Forbruk av bensin gikk ned med vel 1 prosent.

Tabell 19 gir en oversikt over total energibruk, og energibruk i husholdninger i ulike land. Av tabellen ser vi at Norge ligger høyt i forhold til andre europeiske land når man ser på totalt energiforbruk per person. Dette har sammenheng med at Norge har mye kraftintensiv industri. Totalt energiforbruk i husholdninger per person er på omlag samme nivå som for andre nordiske land, med rundt 10 MWh. Norge har imidlertid en høyere andel elektrisitet i energiforbruket enn andre land, siden elektrisitet i større grad brukes til oppvarming av boliger.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2003
• Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2003. Petajoule
• Tabell 3 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2003. Foreløpige tall
• Tabell 4 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2003. Foreløpige tall
• Tabell 5 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2003. Foreløpige tall. PJ
• Tabell 6 Energivarebalanse for Norge. 2002
• Tabell 7 Energibalanse for Norge. 2002. Petajoule
• Tabell 8 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2002
• Tabell 9 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2002
• Tabell 10 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2002. PJ
• Tabell 11 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2003. Reviderte tall (21. februar 2005)
• Tabell 12 Energibalanse. 1993-2003. Petajoule (21. februar 2005)
• Tabell 13 Prosentvis fordeling av energiforbruket, etter hovedgrupper av energibærere. 1983-2003. Reviderte tall (21. februar 2005)
• Tabell 14 Energiforbruk i husholdninger. 1990-2003. Reviderte tall (21. februar 2005)
• Tabell 15 Energiforbruk i husholdninger. 1990-2003. Tera Joule. Reviderte tall (21. februar 2005)
• Tabell 16 Gjennomsnittlige listepriser på utvalgte petroleumsprodukter. Med og uten avgifter. 1992-2003
• Tabell 17 Beregnede priser for nyttiggjort energi. 1978-2003. Faste 1998-prisar. øre/kWh. Alle avgifter inkludert
• Tabell 18 Tallet på graddager. 1970-2003
• Tabell 19 Sluttforbruk av energi i alt og energiforbruk per innbygger i ulike land. 2002. Terajoule og kWh