7395_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar
7395
Kraftig økning i energibruk til transport
statistikk
2007-10-19T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse, 2005-2006

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig økning i energibruk til transport

Til tross for en økning i energibruk til transportformål på om lag 5 prosent fra 2005 til 2006, ble den totale norske energibruken omtrent som året før. Det kan forklares med at rekordhøye strømpriser og lavere aktivitet i industrien i 2006 bidro til en nedgang i strømforbruket på rundt 2,5 prosent.

Energibruk, etter næring utenom energisektorene og utenriks sjøfart. 1976-2006. Petajoule

Innenlands sluttforbruk av energi utenom råstoff og transport, totalt og etter energivare. 1976-2006. Petajoule

Mens energiforbruket til transportformål steg med rundt 5 prosent fra året før, gikk forbruk innenfor industrien og andre sektorer ned med henholdsvis 3 og 0,6 prosent fra året før. Totalt innenlands sluttforbruk av energi (se boks med forklaring) var omtrent uendret fra året før, men det var en overgang fra bruk av strøm til fossilt brensel, som olje og gass. Strømforbruket i Norge er i stor grad basert på vannkraft, med unntak av det som importeres fra utlandet som også kan stamme fra blant annet kull, atomkraft osv.

Mindre nedbør og lavere tilsig til vannmagasinene i 2006 sammenlignet med året før førte til en nedgang i kraftproduksjonen på rundt 12 prosent, og dermed økt kraftimport. Temperaturen i 2006 var 1,8 grader over klimanormalen for 1961-1990, mot 1,5 grader i 2005. Forskjellen skyldtes dels en varmere sommer, og hadde dermed begrenset betydning for endringer i energibruk til oppvarmingsformål.

Lavere energiforbruk i industrien

Nedgangen i industrien kan forklares med at flere store bedrifter innenfor kraftintensiv industri og treforedling ble lagt ned eller hadde driftsstans i løpet av 2006. Disse næringene står for over tre firedeler av industriens energibruk. Særlig innenfor produksjon av jern, stål og ferrolegeringer var nedgangen merkbar, med 12 prosent fra året før. Denne utviklingen har sammenheng med kraftig økning i energiprisene og dermed dårligere lønnsomhet, siden energi utgjør en stor del av kostnadene i mange industribedrifter. Mange bedrifter innenfor kraftintensiv industri mistet billige kraftkontrakter samtidig som markedsprisen på strøm var på et historisk toppnivå i 2006. Også oljeprodukter og gass ble dyrere, men likevel steg industriens forbruk av dette med henholdsvis 4 og 19 prosent fra året før. Siden strøm er den viktigste energivaren, oppveide ikke økningen i olje og gassforbruk nedgangen i strømforbruket, som var på rundt 5 prosent fra året før.

Mer energi til transportformål

Forbruk til transportformål var oppe i 60 TWh i 2006 og har aldri vært høyere. Dette kan forklares med at vi reiser mer enten det er i dagliglivet, på ferie eller i jobbsammenheng. Transportveksten kan sees på som en følge av den generelle velstandsutviklingen. Kjøpekraften er god, og varene vi kjøper må transporteres. Forbruk til transportformål står for en stadig økende andel av vårt energibruk. I 2006 utgjorde det 27 prosent av vårt energiforbruk, mot ca. 23 prosent i 1990.

Veitransport veier tyngst, og står for rundt to tredeler av energibruken til transportformål (utenom utenriks sjøfart). I 2006 steg forbruket av autodiesel og bensin til veitrafikk med vel 3 prosent fra året før. Dette til tross for at gjennomsnittsforbruket per bil går gradvis nedover ettersom nyere biler er mer energieffektive. Forbruk til luft- og kysttransport økte med henholdsvis 101 og 8 prosent.

Utflating i husholdningenes energiforbruk

Energibruk i boliger utgjorde i 2006 rundt 20 prosent av totalt sluttforbruk av energi, mot om lag 21 prosent i 1990. Fra 2005 til 2006 gikk dette forbruket ned med om lag 2 prosent, og lå på omtrent samme nivå som i 1994.

Priser inklusive alle avgifter for nyttiggjort energi. Elektrisitet til husholdninger, og listepriser for lett fyringsolje og fyringsparafin. Øre/kWh. 1993-2006

Vel tre firedeler av husholdningenes energibruk er strøm, og nedgangen kan sees i sammenheng med de rekordhøye strømprisene. Husholdningene betalte i gjennomsnitt 91,5 øre/kWh for strømmen i 2006, noe som er 16 øre/kWh mer enn året før. Økte strømpriser gir i sin tur grunnlag for å gjennomføre enøktiltak, og har for eksempel bidratt til at stadig flere har anskaffet varmepumpe de siste årene. Det var også en viss overgang til andre energikilder i 2006. De foreløpige tallene viser at husholdningenes strømforbruk gikk ned med 1,6 prosent fra året før, mens forbruk av fyringsolje steg med om lag 10 prosent. Prisen på fyringsolje steg også betydelig i 2006, men relativt mindre enn strømprisene. Forbruk av fjernvarme i husholdningene steg med 18 prosent fra året før. Fjernvarme er imidlertid fortsatt lite utbredt i Norge og utgjorde ikke mer enn vel 1 prosent av husholdningenes totale energiforbruk.

Ved er den nest viktigste energikilden i husholdningene etter strøm, og dette forbruket gikk noe ned fra året før. Dette kan ha sammenheng med at andelen rentbrennende, mer effektive vedovner har steget, og også at flere benytter varmepumpe til oppvarming.

Med netto innenlands sluttforbruk av energi mener vi forbruk utenom utenriks sjøfart og energiproduserende sektorer (olje- og gassutvinning, fjernvarmeverk, el-verk osv.) Sluttforbruk av energi fremkommer i linje 13 i energibalansen.

1Rettet 7.11.2007.

Tabeller: