7387_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar
7387
Moderat økning i energibruken
statistikk
2009-12-01T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse, 2007-2008

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Moderat økning i energibruken

Økningen i energiforbruket har vært beskjeden i siste tiårsperiode, med en oppgang på bare 3 prosent fra 1998. Fra 2007 til 2008 økte forbruket med knapt 0,4 2 prosent. Større økning i oljeprisen enn i strømprisen bidro til at strømforbruket steg i 2008, mens forbruk av oljeprodukter gikk noe ned.

Økningen i energibruken i 2008 har sammenheng med at mer energi ble brukt til råstofformål, blant annet som følge av oppstart av en stor anodefabrikk. Energibruk utenom råstoff var omtrent uendret 2 fra året før. Med råstoff menes energibærere som ikke brukes til energiformål. Dette kan være for eksempel LPG (flytende petroleumsgasser) brukt som vareinnsats i fremstilling av kjemiske råvarer, eller kull og koks brukt som vareinnsats (ikke brensel) i fremstilling av mineralprodukter eller jern og stål.

Moderat vekst over tid

Sett over en lengre periode har veksten i energibruken vært relativt beskjeden, til tross for at vekst i økonomien og befolkningen kunne tilsi økt energibehov. Siden 1998 har energibruken steget med 3 prosent. Forbruket til transportformål har steget mest i perioden 1998-2008, med 14 2 prosent økning, mens forbruk til industri og andre sektorer samlet sett har gått noe ned. Nedgangen i andre sektorer enn transport kan ha sammenheng med mildere klima, økende energipriser og at vi bruker energien mer effektivt enn tidligere.

Avvik fra normaltemperatur målt i grader celsius og prosentvis endring i totalt energiforbruk per husholdning fra 1990. 1990-2008

Siden 1990 er det kun i 1996 at gjennomsnittlig årstemperatur har vært lavere enn normalt. For øvrige år har det vært litt varmere enn normalt sett i forhold til normaltemperaturen for perioden 1961-1990. I 2008 var temperaturen 1,4 grader over normalen, mens det året før var 1,3 grader varmere enn normalt. Bedre isolerte bygninger, mer energieffektive hvitevarer, maskiner og utstyr, flere varmepumper og at nye biler generelt sett har lavere drivstoff forbruk enn eldre biler, bidrar også til å begrense veksten i energibruken. Husholdningenes samlede energibruk har gått ned med om lag 3 prosent fra 1998 til 2008, mens energibruken per husholdning har gått ned med knapt 14 prosent i samme periode. Det sistnevnte kan også ha sammenheng med mer strukturelle endringer, som at stadig flere bor alene slik at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse går ned. Fra 2007 til 2008 gikk husholdningenes forbruk ned med rundt 1 prosent.

Økte energipriser

Prisen på fyringsolje steg kraftig i 2008. Målt i faste 1998-priser er den fordoblet fra 1998 til 2008. Strømprisen steg også i 2008 og kom opp i 89 øre/kWh for husholdninger målt i løpende priser, men det var likevel klart rimeligere å bruke strøm enn fyringsolje. Husholdningene reduserte sitt forbruk både av olje og strøm i 2008 sammenlignet med året før, men bruken av oljeprodukter ble redusert prosentvis mest. Forbruket av fjernvarme steg, men dette utgjorde likevel ikke mer enn 1,6 prosent av husholdningenes forbruk i 2008. På landsbasis utgjør fjernvarme vel 1 prosent av det totale energiforbruket.

Priser inklusiv alle avgifter for nyttiggjort energi. Elektrisitet til husholdninger, priser for lett fyringsolje og listepriser for fyringsparafin. Øre/kWh. 1993-2008

Innenlands sluttforbruk av energi utenom råstoff og transport. Totalt og etter energivare. 1976-2008. Petajoule

Strøm utgjør rundt halvparten av vårt totale energiforbruk, og dette steg med rundt 2 1 prosent fra året før. Forbruk av oljeprodukter (bensin, parafin, mellomdestillater, tungolje, petrolkoks 2 og LPG) gikk totalt sett ned med om lag 3 2 prosent fra året før.

Nedgang i raffinerier

Industriens energibruk, utenom energiproduserende næringer, steg med omtrent 1 prosent fra 2007 til 2008. I raffinerier, som inngår som en del av energisektoren i energibalansen, hadde man derimot en kraftig nedgang på 12 prosent fra året før. Energi brukt til transportformål var totalt sett omtrent uendret fra året før, men det var forskjellig utvikling for ulike typer transport. En viss nedgang i energibruk til veitransport og kysttransport ble oppveid av økt forbruk til bane- og lufttransport. Energibruk til fiske og landbruk gikk noe ned i 2008 fra året før, mens forbruk til (privat og offentlig tjenesteyting var omtrent uendret 2 . Man kan anta at næringslivets energibruk i 2008 ble påvirket av produksjonsutviklingen knyttet til finanskrisen, og at det steg mindre enn det ellers ville ha gjort.

Høyt energibruk i energiproduserende næringer og utenriks transport

På grunn av utstrakt energiproduksjon i Norge skjer en stor del av energiforbruket utenom det som regnes som sluttforbruk av energi. Innenfor olje- og gassutvinning ble det brukt 52 1 TWh energi (hovedsakelig naturgass og strøm), mens 9 TWh naturgass ble faklet. Til sammen utgjør dette 61 TWh, som er noe mer enn det som brukes til transportformål innenlands. Videre ble det brukt 12 2 TWh energi til utenriks luftfart og sjøfart, men dette er energi som leveres fra norske havner eller flyplasser og brukes i transport til utlandet.

Energibruk, etter næring utenom energisektorene og utenriks sjøfart. 1976-2008. Petajoule

Flere elbiler

Det har vært en viss økning i antall elbiler de siste årene, og antallet var oppe i om lag 1 750 i 2008. Disse kjørte i gjennomsnitt 6 600 km per år ifølge kjøretøyregisteret. Beregnet strømforbruk, basert på antatt forbruk/km på om lag 0,18 kWh, er om lag 2 GWh. Bilene kan lades hjemme, ved offentlige ladestasjoner eller i bedrifter. Rundt 80 prosent av bilene er privateide. Det er vanskelig å skille ut forbruk i elbiler fra annet strømforbruk, men man kan anta at en del av dette inngår i husholdningenes strømforbruk.

1  Rettet 1. desember 2009 kl. 1545.
2  Rettet 19. mai 2010.

Viktig melding

Årlige statistikker for 2008 vil bli publisert etter ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. Ny næringsstandard er innført i energibalansen og energiregnskapet fra og med 2007, men foreløpig ikke for tidligere årganger.

Videre er det foretatt en del korreksjoner og forbedringer på selve oppsettet og metodologien i energibalansen, som også gjør at den blir mer sammenlignbar med internasjonal statistikk på området. Dette innebærer at tallene som presenteres i energibalansen, blir litt annerledes enn tidligere, selv om det ikke er foretatt noen endringer i selve datakildene eller tallgrunnlaget som er brukt. Det er også foretatt noen mindre endringer i energiregnskapstabellene.

Les mer om dette i vedleggsartikkelen nederst på siden .

Tabeller:

Endringer i energibalansen og energiregnskapet Åpne og lesLukk

Konsekvenser av endret næringsstandard

Endringene betyr totalt sett relativt lite for den næringsfordelte energibruken. Den viktigste endringen er at forlagsindustrien og gjenvinning går ut av industrien og inn i tjenesteytende næringer. En annen forskjell er at reparasjon, installasjon av industrimaskiner og så videre som tidligere gikk inn i næringen i industrien hvor reparasjonen ble foretatt, nå er skilt ut som egne verkstednæringer. I energibalansen er verkstedvirksomhet nå plassert under tjenesteyting. Dette innebærer til sammen at om lag 0,76 TWh er flyttet over fra industri til tjenesteyting i energibalansen. Energiregnskapet følger samme prinsipper og definisjoner som nasjonalregnskapet (se mer om dette i Om statistikken). Her regnes fortsatt reparasjon og installasjon som industrinæringer, mens forlag og gjenvinning er skilt ut fra industrien og plassert under andre næringer. For energiregnskapet utgjør dermed ikke endringen mer enn en overflytting av om lag 0,45 TWh fra industri til andre næringer.

Endringer i prinsipper og definisjoner i energibalansen og energiregnskap

  • Petrolkoksbrukt som råstoff er nå plassert under energi brukt som råstoff, mens det tidligere var slått sammen med øvrig energi brukt til energiformål. Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i industrien regnes i energibalansen som brenselsforbruk, siden varmen og gassene som genereres ved denne typen forbruk av kull og koks ofte utnyttes til energiformål.
  • Energi brukt som råstoff er plassert nederst i tabellen, mens det tidligere var plassert lenger oppe, utenfor energi til sluttforbruk.
  • Det presenteres to summer for energi til sluttforbruk, henholdsvis med og uten energi brukt som råstoff.
  • Mens man tidligere brukt brutto energiinnhold (GCV) for å regne om naturgass fra Sm3 til petajoule, har vi gått over til å bruke netto energiinnhold (NCV) som er 10 prosent lavere. For andre energivarer brukes konsekvent netto energiinnhold. Forskjellen mellom brutto og netto energiinnhold er at man i netto korrigerer for at er vann i energivaren, og noe av dette fordamper ved forbrenning, slik at man ikke kan nyttiggjøre seg dette som energi.
  • Energi brukt innenfor forsvar til militærfly og så videre er flyttet ut fra transportsektoren og plassert under ”andre sektorer” sammen med offentlig og privat tjenesteyting i energibalansen.
  • Forbruk av avgiftsfri diesel inngår nå som en del av det stasjonære forbruket i industrien, mens det tidligere ble plassert på transportsektoren. Årsaken er at avgiftsfri diesel ikke brukes til transportformål, men det brukes i maskiner, trucker og så videre ved bedriften.
  • Energi til utenriks luftfart er nå skilt ut fra transportsektoren i innenlands forbruk, og plasseres sammen med utenriks sjøfart lenger oppe i tabellen.
  • Naturgass som fakles, er skilt ut fra produksjon og forbruk i energibalansen og plassert på en egen linje. Årsaken er at dette ikke er forbruk, men det er gass som brennes av sikkerhetshensyn på olje og gassplattformene. I internasjonale statistikker for energibalansen tas ikke faklet naturgass med i det hele tatt.
  • Faklet naturgass er ikke med i tallene for naturgass i energiregnskapstabellene lenger, fordi fakling ikke inngår i nasjonalregnskapet.
  • Tall for energi brukt til å produsere strøm i såkalte varmekraftverk (kraftverk drevet på fossilt brensel) er forbedret for 2007 og 2008 slik at det nå er større samsvar mellom strømmen som produserer og energi brukt som innsatsvare til å produsere denne strømmen.
  • Vindkraft er nå kategorisert som primær energiproduksjon, sammen med vannkraft i energibalansen, mens det tidligere kom inn under sekundær energiproduksjon.
  • Petrokoks er skilt ut fra kullkoks og plassert i en kolonne for seg, siden dette er et petroleumsprodukt og dermed har andre egenskaper enn annen koks.