Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Energibruk - StatRes (opphørt)
Emne: Energi og industri
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for energi- og miljøstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Bygningstype: Beskriver bygningens bruksområde. For eksempel sykehus eller kontorbygning. I GAB/Matrikkelen er bygningene innenfor tjenesteytende næringer delt inn i nærmere 100 ulike bygningstyper, men for at statistikken ikke skal bli for uoversiktlig har vi valgt å gruppere bygningene i ulike bygningsgrupper. Vi har da slått sammen bygningstyper med relativt likt bruksområde eller energibruk. Det er bygningens hovedbruksområde som bestemmer som hvilken bygningstype den havner under. For bygninger som har virksomheter både innenfor statsforvaltning og annen virksomhet er det i denne statistikken tatt med alle bygninger der statsforvaltningen utgjør mer enn halvparten av arealet.
Næring: Næringen beskriver hovedaktiviteten i bygningen. Ofte er hovedaktiviteten i en bygning sammenfallende med bygningstype, for eksempel sykehus. I noen bygninger kan det likevel være vanskelig å definere hovedaktivitet ut i fra bygningstype, eller det er en rekke ulike typer aktiviteter i en bygning. Vi har derfor med et spørsmål i undersøkelsen der vi ber oppgavegiver om å fordele arealet i bygningen etter virksomhet.
Energibruk: Omfatter alle energivarer som blir brukt i bygningen. Det gjelder enten det er til romoppvarming, varmtvann, kjøling, lys, elektriske apparater eller andre formål. De vanligste energivarene i næringsbygg er strøm og fjernvarme, men også andre energivarer som fyringsoljer, gass, pellets, ved og nærvarme fra nabobygg skal med dersom det blir brukt til energiformål i bygningen. Enøk i bygningen, som varmepumpe eller styringssystemer, fører til behov for en lavere mengde tilført energi og energieffektiviseringen fanges derfor opp på den måten.
Areal: Det er i denne undersøkelsen beregnet energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal. Oppvarmet areal er bygningens bruttoareal minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned).
-
Standard klassifikasjoner
-
Bygningstypene i denne publiseringen er klassifisert etter Norsk standard, NS 3457, for bygningstyper (GAB/Matrikkelen).
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Undersøkelsen for 2008 er den første av slike undersøkelser. Senere vil slike undersøkelser kunne bli gjennomført periodisk, antagelig hvert annet ellet tredje år. Foreløpige tall publiseres ca. 11 måneder etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Grunndata for denne statistikken er lagret på Seksjon for energistatistikk sitt interne område for ’Energibruk i tjenesteytende næringer’ (X/215/Energi_tjenesteyting).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruk, oppvarmingsutstyr og enøk i bygninger i statlig forvaltning. Denne statistikken er basert på deler av datamaterialet fra statistikken Energibruk, tjenesteytende næringer som dekker alle typer næringsbygg for tjenesteytende virksomhet, herunder bygg for statlig virksomhet. Undersøkelsen for 2008 er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom SSB, NVE, Enova og StatRes- prosjektet i SSB.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken vil bl.a. bli brukt av offentlig virksomhet som arbeider med energibruk i statlig forvaltning. Internt i SSB vil den også være viktig som grunnlag for beregninger til energiregnskapet, energibalansen, utslippsregnskapet, samt at primærmaterialet kan brukes til analyse og forskning.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Statistikk over energibruk i statlig forvaltning er en del av hovedundersøkelsen Energibruk, tjenesteytende næringer . Sistnevnte inkluderer både privat og offentlig virksomhet. Statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer publiseres også i Energiregnskapet og energibalansen , jfr omtalen under kapittel 2.2.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen omfatter alle bygninger innenfor statlig forvaltning. Offentlige foretak (StatoilHydro, Telenor ASA, Norges Bank m.fl.) er ikke en del av statistikkene til StatRes, og er dermed ikke med i denne statistikken. Populasjon og utvalget er i hovedundersøkelsen trukket fra bygningstypene 300-800 i GAB registeret. Av disse er byggene innenfor statsforvaltnigen (deler av sektor 110 i Bedrifts- og Foretaksregisteret) tatt med i StatRes.
-
Datakilder og utvalg
-
Opplysninger om bygningene i utvalget finner vi i det sentrale registeret for grunneiendom, adresse og bygninger i Norge GAB/Matrikkelen, samt SSB sin egen SSB-GAB database. I disse registrene finner vi informasjon om bygningen, grunneiendommens eier og i en del tilfeller om virksomheten i bygningen.
Fra populasjonen er det i hovedundersøkelsen trukket et stratifisert utvalg på i overkant av 8000 bygninger. Målet er at utvalget skal være representativt og dekkende for flest mulig av de tjenesteytende næringene i Norge samt bygningstypene innenfor disse næringene. Med ønske om en høy dekningsgrad av samlet areal er flest mulig store næringsbygg over 5000 m 2 tatt med. Siden det ikke er en komplett oversikt over areal for alle bygninger i Matrikkelen, vet vi imidlertid ikke hvor stor andel av den samlede bygningsmassen innenfor tjenesteytende næringer som dekkes av utvalget.
For å unngå dobbeltrapportering og for å styrke datagrunnlaget er bygningsopplysninger fra Enovas bygningsnettverk og fra Statsbygg innarbeidet i datagrunnlaget.
Den totale energibruken i bygningene som inngår i StatRes utgjør om lag en femtedel av den totale energibruken i hovedundersøkelsen.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i februar året etter referanseåret. Det brukes både papirskjema og elektronisk skjema. Skjema ble sendt ut til eier av grunneiendommen da vi ikke har opplysninger om bygningens eier. Statistikkloven er benyttet og eier av grunneiendommen har oppgaveplikt.
Kontrollene har i hovedsak bestått av logiske kontroller, blant annet at det er konsistens mellom oppgitt energibruk og areal. Bygninger med en svært høy eller svært lav energiintensitet er nærmere kontrollert. Dette gjelder bygninger med:
*Energibruk over 500 kWh/m 2
*Energibruk under 100 kWh/m 2
Innenfor de fleste bygningstyper er det uvanlig med energibruk over 500 kWh/m 2 eller under 100 kWh/m 2 slik at det er stor sannsynlighet for at enten energibruk eller areal er feil oppgitt i slike tilfeller. Men det kan finnes unntak, så vi har undersøkt hva som kan gi så høy eller lav energibruk før tallene er endret eller bygningen er utelatt fra de publiserte tallene.
Energibruk i ulike bygningstyper er også sammenlignet med statistikk fra andre kilder. De beste og mest omfattende kildene er Bygningsnettverket til Enova og Statsbygg sin energirapport. På denne måten er det mulig å kontrollere rimeligheten i tallene som SSB samler inn.
Alle energivarer blir regnet om til kWh på bakgrunn av teoretisk energiinnhold i varene og deretter summert opp til sum energibruk per bygning. For omregningsfaktorer se "Om statistikken" for Energiregnskapet og energibalansen
Statistikken gir relative tall for utvalget, med blant annet gjennomsnittlig energibruk per m 2 areal og andeler med ulikt oppvarmingsutstyr.
-
Konfidensialitet
-
Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven. I tillegg blir næringer og bygningstyper som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer eller bygningstyper. Det samme gjelder hvis en bygning alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring eller bygningsgruppe.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Ikke relevant for denne årgangen siden det er første gangen statistikken publiseres.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel innholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil.
Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av misforståelse eller manglende kunnskap gir mangelfulle eller feil opplysninger. Siden denne undersøkelsen er en relativt krevende undersøkelse er det sannsynlig at det er innsamlingsfeil i dataene. Det kan være at oppgavegiver bare oppgir deler av energibruken for bygningen, slik at energibruk per kvadratmeter blir for lavt, eller at han ikke vet nøyaktig hvor mye av arealet som er oppvarmet.
Bearbeidingsfeil oppstår ved at innrapporterte data blir mistolket eller at viktige opplysninger om energibruken ikke blir registrert av personen som kontrollerer tallene i SSB. Vi har kontroll av ekstremverdier i innrapporterte tall, men det kan være mindre feil blant bygningene som ikke er fanget opp.
Hvor mye innsamlings- og bearbeidingsfeil betyr for tallene i denne undersøkelsen er vanskelig å vurdere, men fjerning av alle store og opplagte feil tilsier at dette ikke vil påvirke de publiserte tallene i stor grad. Bygninger med ekstremt høy eller lav energibruk er utelatt fra de publiserte tallene, så sant oppgavegiver ikke har begrunnet denne unormale energibruken.
Frafallet i denne statistikken har vært relativt høyt. Det ble i hovedundersøkelsen sendt ut skjema til 8 136 oppgavegivere. Av dette har vi fått brukbare data fra i underkant av 40 prosent av bygningene i utvalget, men siden svarprosenten var høyere for de største bygningseierne utgjorde innsendt areal en høyere andel av samlet areal i utvalget. Når data fra bl.a. Statsbygg og Enova legges til er det i hovedundersøkelsen energitall for ca. 5000 næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer, med et samlet areal på 22,5 millioner m 2 oppvarmet areal. Om lag 4,5 millioner m 2 oppvarmet areal av dette inngår i StatRes.
Utvalgsfeil påvirkes av utvalgsandel og variasjon mellom enhetene i populasjonen. Det er en klar sammenheng mellom areal og energibruk for alle bygningstyper.
En stor andel av data for byggene i Statsforvaltningen kommer fra andre kilder enn SSB’s utvalgsundersøkelse, bl.a Statsbygg. Andelen oppvarmet areal fra bygninger som rapporterte data gjennom SSB’s utvalgsundersøkelse var drøyt en fjerdedel, mens Statsbygg og andre datakilder utgjorde resten. Tallmaterialet viser imidlertid ingen systematiske skjevheter i energibruken i SSB’s utvalg sammenlignet med totaltallene for alle datakildene, basert på energibruk per kvadratmeter.
Det er i forbindelse med innsamling og kontroller av data oppdaget feilklassifiseringer av bygninger og slike feil kan føre til skjevheter i måling av energibruk innenfor en bygningstype. Vi har korrigert slike feilklassifiseringer når vi har oppdaget dem.