Energibruk - StatRes (opphørt), 2008

Det er mange relativt store bygninger som er med i denne undersøkelsen av energibruk i statsforvaltningen. Totalt oppvarmet areal i denne bygningsmassen er om lag 4,5 millioner kvadratmeter, fordelt på blant annet sykehus, universiteter og rene kontorbygninger.

Brukstid viktig for energibruk

Den store energibruken per kvadratmeter i sykehusbygg har blant annet sammenheng med stort innslag av energikrevende apparater samt at bygningene brukes lenger. Mens helsebygninger som sykehus har heldøgnsdrift, er gjennomsnittlig brukstid for statlige kontorbygninger drøyt 9 timer per døgn.

I tillegg til brukstid og mengden av energikrevende apparater og utstyr påvirker også isolasjon, ventilasjonssystemer, belysning og energioppfølgingssystemer energibruken i bygningene. Hvor energibevisste de som bruker byggene er, har også betydning. Hvor i landet bygningen ligger, spiller også inn fordi utetemperaturen påvirker behovet for oppvarming.

Universiteter og høyskoler hadde en gjennomsnittlig spesifikk energibruk på 241 kWh/m ² oppvarmet areal i 2008, og lå dermed en del lavere enn sykehus. Lavere brukstid er en medvirkende årsak til dette. For samferdsels- og kommunikasjonsbygninger, blant annet biltilsynets bygninger, var energibruken 228 kWh/m ² .

Energibruk i kontorbygninger blant de laveste

I kontorbygninger var energibruken i statlig forvaltning 207 kWh/m ² , og de var dermed blant bygningstypene med lavest spesifikk energibruk. Brukstiden på drøyt 9 timer per døgn er lavere enn for en del andre bygningstyper. Gjennomsnittlig brukstid for alle bygningene i denne undersøkelsen var om lag 17 timer per døgn.

Tallene fra statistikken Energibruk, tjenesteytende næringer viser at kontorbygninger i statlig forvaltning hadde lavere energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal enn andre kontorlokaler. Mens kontorbygninger i statsforvaltningen brukte 207 kWh/m ² , var energibruken i kontorbygninger i andre virksomheter 249 kWh/m ² . Andre virksomheter er private, kommunale, fylkeskommunale og statlige foretak som ikke er med i StatRes.

Det var også en litt annen fordeling når det gjelder bruk av energikilder i statlig forvaltning sammenlignet med andre virksomheter. Elektrisk kraft var den dominerende kilden, men i statsforvaltningen var fjernvarme mer utbredt og forbruk av elektrisk kraft lavere enn i bygninger for privat tjenesteyting med mer.

Elektrisk kraft dominerer

Elektrisk kraft var den dominerende energivaren og sto i denne undersøkelsen for 73 prosent av samlet energibruk innenfor statsforvaltningen. Fjernvarme utgjorde 19 prosent, mens fyringsoljer utgjorde 4 prosent. Fjernvarme er særlig utbredt innenfor universiteter og høyskoler hvor energiformen utgjorde en andel på 30 prosent, samt i kontorbygninger som har en fjernvarmeandel på 24 prosent av forbruket. For sykehus var elektrisk kraft mer dominerende enn for andre bygningstyper. Her sto elektrisiteten for 78 prosent av energibruken, mens fjernvarme utgjorde 8 prosent.

De fleste har sentralvarmeanlegg

Når det gjelder oppvarmingsutstyr, er sentralvarmeanlegg helt dominerende. 94 prosent av byggene hadde dette. Flere energivarer kan brukes i sentralvarmeanleggene, hovedsakelig elektrisk kraft, fyringsoljer og fjernvarme.

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall. Energibruk i bygninger i statlig forvaltning. 2008
• Tabell 2 Energibruk og brukstid i bygninger i statlig forvaltning. 2008
• Tabell 3 Bruk av sentralvarmeanlegg til oppvarming
• Tabell 4 Indikatorer for energibruk i kontorbygninger i statlig forvaltning og andre