Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt), 2011, foreløpige tall

Nasjonalt nivå.

Undersøkelsen for 2011 er den andre av slike undersøkelser. Den første var for 2008. Undersøkelsene vil bli gjennomført periodisk, antagelig hvert tredje år. Foreløpige tall publiseres ca. 10-12 måneder etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Ikke relevant

Grunndata for denne statistikken er lagret i Oracle database.

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruk, oppvarmingsutstyr og enøk i næringsbygg i tjenesteytende næringer, og se på energibruk knyttet opp mot egenskaper ved byggene. Det er også et mål å benytte statistikken til å bedre tallene for energibruk innenfor tjenesteytende næringer i Energibalanse og energiregnskap. Statistisk sentralbyrå baserer i dag sin statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer på tall fra tilbydere av strøm, fjernvarme, fyringsoljer og bioenergi, samt beregninger på bakgrunn av økonomiske nøkkeltall. Ønske om mer detaljerte og sikre energidata for tjenesteytende næringer har imidlertid gjort det aktuelt med en egen undersøkelse av energibruken i næringsbygg. Undersøkelsen for 2011 er et samarbeidsprosjekt mellom SSB, NVE, Enova, DiBK og StatRes- prosjektet i SSB.

Statistikken vil bli brukt av både offentlig og privat virksomhet som arbeider med energibruk i næringsbygg. Internt i SSB er det et mål å bruke statistikken som grunnlag for beregninger til energiregnskapet, energibalansen, utslippsregnskapet, samt at primærmaterialet kan brukes til analyse og forskning.

Ikke relevant

Statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer publiseres av SSB i energiregnskapet og energibalansen, jfr omtalen under kapittel 2.2.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Ikke relevant

Populasjonen omfatter 104 000 næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer. Med tjenesteytende næringer menes her både privat og offentlig tjenesteyting, avgrenset til næring 45 &– 96 etter Standard for næringsgruppering 2007. Tilsvarende disse næringer er populasjon og utvalget trukket fra bygningstypene 300-800 i Matrikkelen. For 2011-undersøkelsen ble bygningstype 400 Samferdsels- og kommunikasjonsbygning utelatt, da disse inneholder en del spesielle bygningstyper. En del andre spesielle bygningstyper med antatt lav energibruk og ufullstendige registeropplysninger ble også tatt ut av populasjonen, slik at endelig populasjon til å trekke utvalget fra var ca. 64 000 bygninger.

Opplysninger om bygningene i utvalget finner vi i Matrikkelen, som er det sentrale eiendomsregisteret i Norge . SSB har sin egen kopi av denne, SSB-Matrikkelen, til bruk for statistiske formål. I SSB-Matrikkelen finner vi informasjon om bygningen, grunneiendommens eier og i en del tilfeller om virksomheten i bygningen.

Fra populasjonen på 64 000 bygg ble det trukket et stratifisert utvalg på 6 100 bygninger. Målet er at utvalget skal være representativt og dekkende for flest mulig av de tjenesteytende næringene i Norge samt bygningstypene innenfor disse næringene. Samtidig ønsker vi en geografisk spredning av bygningene for å se hvordan lokale klimaforhold påvirker energibruken. Vi ønsker også en høy dekningsgrad av samlet areal og tar derfor med flest mulig store næringsbygg over 5000 m ² . Siden det ikke er en komplett oversikt over areal for alle bygninger i Matrikkelen, vet vi imidlertid ikke hvor stor andel av den samlede bygningsmassen innenfor tjenesteytende næringer vi dekker med vårt utvalg.

For å unngå dobbeltrapportering og for å styrke datagrunnlaget er bygningsopplysninger fra Enovas bygningsnettverk innarbeidet i datagrunnlaget. Om lag 800 av byggene som er med i Enovas bygningsnettverk er identifisert med Matrikkelens unike 9-sifrete bygningsnummer. Når SSB trakk utvalget var det om lag 100 bygg blant de 800 byggene til Enova som ble trukket ut. Disse byggene sendte ikke SSB ut skjema til, men brukte data fra Enova. På den måten fikk vi nyttiggjort oss tredjepartsdata uten at det bidro til at utvalget ble mindre representativt.

Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i august året etter referanseåret for 2011-undersøkelsen. Det ble brukt elektronisk skjema, og papirskjema for de som ringte skjematelefonen og ønsket det. Skjema ble sendt ut til eier av grunneiendommen da vi ikke har opplysninger om bygningens eier. Statistikkloven benyttes og eier av grunneiendommen har oppgaveplikt. Frist for innsending var i september. Det ble gjennomført to purringer, og med siste frist for innsending i november.

I det elektroniske skjema (Idun) er det en rekke logiske kontroller og kontroller av høye og lave tall for energibruk per m ² areal. Under revisjonen ble det i utgangspunktet sett nærmere på bygninger med energibruk utenfor intervallet 50-600 kWh/m ² . Det ble også tatt hensyn til at enkelte byggtyper normalt har høyere energiintensitet enn andre. I tillegg ble bygg som hadde svart nei på spørsmålet om all energibruk var inkludert i skjema gjennomgått. Hvis vi ikke klarte å skaffe de manglende opplysningene og det ikke var opplagt at manglene var marginale ble byggene utelatt fra statistikken over energibruk. Dette var tilfelle for en del utleide bygg der byggeier ikke kjenner leietaker sin energibruk. Resten av skjema kan imidlertid benyttes til å lage fordelinger med mer der energibruk ikke inngår.

Det ble også sammenlignet med statistikk fra andre kilder. De beste og mest omfattende kildene er Bygningsnettverket til Enova og Statsbygg sin energirapport. På denne måten er det mulig å kontrollere rimeligheten i tallene som SSB samler inn.

Alle energivarer blir regnet om til kWh på bakgrunn av teoretisk energiinnhold i varene og deretter summert slik at vi får sum energibruk per bygning. For omregningsfaktorer se "Om statistikken" for Energibalanse og energiregnskap .

Revisjonen er gjort i ISEE (Dynarev) revisjonsbase, som ble opprettet til 2011-undersøkelsen, og har bidratt til langt mer effektiv og sikker revisjon.

Den foreløpige statistikken gir relative tall for utvalget. I de foreløpige tallene er gjennomsnittlig energibruk for alle byggtyper totalt i 2011 beregnet ved å summere den totale energibruken og arealet og dele dette på hverandre for å få et vekte gjennomsnitt. Det samme er gjort for å lage gjennomsnitt på 1, 2 og 3-siffer byggkode. Tallene for 2008 er beregnet ved å bruke den samme fordelingen som for 2011 ved aggregering opp fra 3-siffer byggkode.

Ved publisering av endelige tall vil dokumentasjon av beregninger for populasjonen etter næring og byggtype mv bli gitt i egen publisering. Da vil også eventuelle skjevheter i nettoutvalget vurderes og hvis nødvendig korrigeres. Med nettoutvalg menes her tallene som kan brukes til statistikkformål (besvarte, godkjente skjema).

Ikke relevant

Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven.

Første publisering av denne statistikken var for 2008. For 2011 er skjema endret en del basert på erfaringer med 2008-undersøkelsen og hvordan tilsvarende skjema er i Sverige. Det er dermed noe forskjellig datagrunnlag på enkelte områder, der man ikke kan sammenlikne mellom de to årgangene. For hovedstørrelser som energibruk per m ² fordelt på byggtype er det imidlertid sammenlignbart når man ser på tallene i den nyeste publiseringen. Der er 2008 og 2011 vektet med arealfordelingen for 2011, slik at totalene blir sammenlignbare.