Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt), 2011, foreløpige tall

En stor andel av energibruken i tjenesteytende bygg skyldes behov for oppvarming. Brukstid og mengden energikrevende teknisk utstyr er også viktige forklaringsvariabler for energibruken. Blant annet forklarer disse faktorene i stor grad den høye energibruken på sykehus. I andre enden av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus, som har relativt lav brukstid og lite energikrevende teknisk utstyr. I 2011 ble det i gjennomsnitt brukt 110 kWh per kvadratmeter oppvarmet areal i bedehus og menighetshus. Dette gjør at denne byggtypen har klart lavest spesifikk energibruk i denne undersøkelsen. På barneskoler og i videregående skoler ble det brukt 150 kWh/m ² , mens det på ungdomsskoler og i barnehager ble brukt henholdsvis 170 og 177 kWh/m ² .

Høye temperaturer i 2011

Temperatur er også en viktig forklaringsvariabel for energibruk. De foreløpige tallene som er publisert her er ikke temperaturkorrigert, men de vil bli det ved publisering av endelige tall i 2013. Ifølge tall fra Meteorologisk institutt var gjennomsnittstemperaturen i 2011 1,8 grader over klimanormalen for 1961-1990, og 1,4 grader over normalen i 2008.

Elektrisitet og fjernvarme de viktigste energivarene

Elektrisitet sto for 77 prosent av energibruken, mens fjernvarme utgjorde 18 prosent. Fyringsolje utgjorde 2,1 prosent, naturgass 1,3 prosent og biobrensler som ved, pellets og bioolje utgjorde beskjedne 0,4 prosent.

Andelen fjernvarme på 18 prosent er høy sammenlignet med andelen dette utgjør i Energibalansen. I Energibalansen utgjør forbruket av fjernvarme snaut 10 prosent av energibruken innenfor tjenesteytende næringer. En årsak til den høye andelen fjernvarme i undersøkelsen for energibruk i bygninger er trolig at en del lokale nærvarmeløsninger rapporteres som fjernvarme der, mens dette ikke er med i fjernvarmetallene i Energibalansen .

Svakt lavere energibruk for nyere bygg

I forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) settes det krav til blant annet energieffektivitet i nye bygninger. Kravene i TEK endres med noen års mellomrom og stiller stadig større krav til energieffektivitet. Statistikken viser imidlertid ingen sterk sammenheng mellom byggeår og energibruk, selv om det for kontorbygg, forretningsbygg og skolebygg er en viss tendens til lavere energibruk for nyere bygg. Dette er blant byggtypene med flest data i statistikkgrunnlaget, og derfor har de det beste grunnlaget til å se på en sammenheng mellom energibruk og byggeår. Økte krav til komfort og inneklima kan til en viss grad ha bidratt til at ikke nyere bygg har enda lavere energibruk.

Ventilasjon med varmegjenvinning mest utbredt

Hele 90 prosent av byggene hadde balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning som hovedkilde til ventilasjon, og var dermed den klart mest utbredte ventilasjonstypen. 3 prosent hadde balansert mekanisk ventilasjon uten varmegjenvinning, 4 prosent hadde mekanisk avtrekksventilasjon mens 3 prosent oppga naturlig ventilasjon som hovedkilde til ventilasjon.

Høyest energibruk med sentralvarmeanlegg

Drøyt 70 prosent av byggene i undersøkelsen hadde sentralvarmeanlegg. For de fleste byggtypene var energibruken noe høyere for bygg med sentralvarmeanlegg enn for de som ikke hadde det. Gjennomsnittlig energibruk for bygg med sentralvarmeanlegg var i 2011 245 kWh/m ² . Bygg uten sentralvarme brukte 208 kWh/m ² . Flere av byggene brukte mer enn én kilde til oppvarming av sentralvarmeanlegget, så prosentene som følger summerer seg til mer enn 100. 55 prosent brukte fjernvarme i sentralvarmeanlegget, 40 prosent brukte elkjel og 25 prosent oljekjel. Om lag 20 prosent hadde varmepumpe til oppvarming i sentralvarmeanlegget, mens drøyt 10 prosent hadde annen kilde.

Tabeller

• Tabell 1 Energibruk, etter bygningstype og energivare, kWh/m2
• Tabell 2 Energibruk, etter bygningstype og type varmesentral benyttet i sentralvarmeanlegget. 2011