212038_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/aar
212038
Små endringer i industriens energibruk
statistikk
2015-06-19T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
false
Den samlede energibruken i industri og bergverk var på 77 000 GWh i 2014. De foreløpige tallene viser en nedgang fra 2013 på 1 prosent.

Energibruk i industrien, 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Små endringer i industriens energibruk

Den samlede energibruken i industri og bergverk var på om lag 77 000 GWh i 2014, og gikk ned med 1 prosent fra året før. Energikostnadene var på 19,7 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 2,2 prosent fra 2013.

Energibruk og kostnader for bedrifter i industri og bergverk1Publisert 19. juni 2015
Total energibrukEnergikostnader
GWhProsentMill.krProsent
201422013 - 2014201422013 - 2014
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Foreløpige tall.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk76 983-1,019 699-2,2
05,07,08,09.9 Bergverk1 606-7,5909-13,8
10-33 Industri75 376-0,918 790-1,5
10-12 Nærings- og nytelsesmidler4 7957,82 3892,6
16 Trelast- og trevareindustri1 683-2,94671,3
17 Papir- og papirvareindustri4 509-26,41 179-3,8
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri25 1280,54 082-1,9
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 448-8,11 442-13,1
24 Metallindustri31 3043,07 3141,0
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon3 509-0,81 919-4,2

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Selv om det var en nedgang i den samlede energibruken fra 2013, økte strømforbruket med 4 prosent og var på i underkant av 45 000 GWh i 2014. Dette bidro til at andelen strøm av den samlede energibruken i industri og bergverk økte fra 55 til 58 prosent.

Forbruket av gass gikk ned med 4,6 prosent fra 2013 til 2014, noe som tilsvarer en nedgang på 780 GWh. Forbruket av stasjonære petroleumsprodukter gikk ned med 8,9 prosent, mens forbruket av kull holdt seg omtrent uendret med 1,1 prosent økning.

Fortsatt nedgang i treforedling

Kraftintensiv industri er de industrinæringene som bruker mest energi. Disse står for rundt to-tredjedeler av totalt energibruk i 2014, en andel som var tilnærmet lik året før. Den totale energibruken i disse næringene var i 2014 på litt under 52 000 GWh

Energibruken i produksjon av kjemiske råvarer økte med 4,6 prosent fra året før, og var i 2014 på over 16 400 GWh. For næringen produksjonen av papirmasse, papir og papp bærer energibruken preg av nedleggelser, og var hele 27,4 prosent lavere enn i 2013. Totalt energiforbruk var på rundt 4 400 GWh.

Mye av energien som blir brukt i næringen for produksjon av papirmasse, papir og papp kommer fra egentilvirket energi, som for eksempel bioenergi og avlut. Nedgangen i denne næringen førte til at mengden av egentilvirket energi i kraftintensiv industri gikk ned med rundt 1 450 GWh. Denne nedgangen ble imøtegått av en økning i mengden av innkjøpt elektrisk kraft i de andre næringene i kraftintensiv industri slik at den totale energibruken i kraftintensiv industri holdt seg tilnærmet lik som i 2013.

Nedgang i energiintensitet i industrien

Energiintensiteten i industrien har gått ned med over 30 prosent i perioden fra 2000 til 2013. Denne utviklingen ser ut å fortsette i 2014. Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks viser en vekst i industriproduksjonen på 3,3 prosent fra 2013 til 2014, mens energibruken i industrien har vist en nedgang på 1 prosent i den samme perioden. Overgang til mer energieffektiv teknologi og vridninger i næringsstrukturen i industrien kan bidra til å forklare utviklingen. Se statistikkbanktabell 10777 for utviklingen i energiintensitet for norsk økonomisk aktivitet.

Hva bestemmer energibruken i industriproduksjonen?Åpne og lesLukk

Endringen i energibruk skyldes flere faktorer. Økt økonomisk aktivitet er den viktigste årsaken til høyere energibruk, men endringer i næringsstrukturen og hvor effektivt energien utnyttes, har også betydning for størrelsen på energibruken. Statistisk sentralbyrå har analysert årsaker bak utviklingen i industriens samlede energibruk og for detaljerte industrinæringer ut fra endringen i tre faktorer:
- Hvor effektiv industrigruppene utnytter energien i produksjonen (energieffektivitet)
- Industrigruppenes andel av samlet produksjonsverdi (næringsstruktur)
- Industriens samlede produksjonsverdi (aktivitet)

Utviklingen fra 2012 til 2013 er beskrevet i artikkelen Mer effektiv energiutnyttelse i 2013, mens utviklingen for perioden 2003 – 2012 er beskrevet i artikkelen Økt industriproduksjon med mindre energi.

Resultatene fra analysene for ulike tidsperioder er nå tilgjengelig i statistikkbanken (se statistikkbanktabell 10908).