Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Konjunkturbarometer for industri og bergverk
Emne: Energi og industri
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for næringslivets konjunkturer
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lokal enhet (virksomhet) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.
Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, for eksempel et aksjeselskap.
Bransjeenhet : Alle virksomheter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe. Det vil si alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)
Ujusterte tall : Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.
Sesongjusterte tall : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.
Glattet sesongjustert (trend) : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter samt tilfeldig variasjon (irregulær komponent) er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA. Trenden er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker tidsserien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter.
Svarfordeling : Sysselsettingsveide prosentvise andeler for tillatte svaralternativer i et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" , "uendret" og "mindre" . Svarfordelingen har da følgende sammenheng:
(1) S + U + M = 100
der
S = prosentandel som har svart: Større
U = prosentandel som har svart: Uendret
M = prosentandel som har svart: Mindre
Nettotall : Differansen mellom prosentandelene til de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen: "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er disse henholdsvis "større" og "mindre" . Nettotallet, N, er da definert som:
(2) N = S - M
Normalt fluktuerer nettotallet omkring verdien 0 som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for nettotallet slik det framstilles i litteraturen:
- Dersom N-verdien er større enn 0 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
- Dersom N-verdien er mindre enn 0 indikerer dette fall i kjennetegnet.
- Dersom N-verdien stiger fra et nivå under 0 til et nivå over 0 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
- Dersom N-verdien faller fra et nivå over 0 til et nivå under 0 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
- Dersom N-verdien er over 0 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
- Dersom N-verdien er over 0 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom N-verdien er under 0 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom N-verdien er under 0 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.
Diffusjonsindeks : Andelen som har svart "større" pluss halvparten av andelen som har svart "uendret" . For spørsmål av typen "Hvordan utviklet det totale produksjonsvolumet seg" er diffusjonsindeksen, D, definert som:
(3) D = S + 0,5* U
Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart "større" og halvparten av dem som har svart "uendret" . Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av dem som har svart "uendret" i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet "større". Minimumsverdien er lik 0 når alle aktive enheter velger alternativet "mindre" . Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:
- Dersom D-verdien er større enn 50 indikerer dette vekst i kjennetegnet.
- Dersom D-verdien er mindre enn 50 indikerer dette fall i kjennetegnet.
- Dersom D-verdien stiger fra et nivå under 50 til et nivå over 50 har kjennetegnet gått fra fall til vekst.
- Dersom D-verdien faller fra et nivå over 50 til et nivå under 50 har kjennetegnet gått fra vekst til fall.
- Dersom D-verdien er over 50 og stigende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er tiltagende.
- Dersom D-verdien er over 50 og fallende indikerer dette at veksten i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom D-verdien er under 50 og stigende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er avtagende.
- Dersom D-verdien er under 50 og fallende indikerer dette at nedgangen i kjennetegnet er tiltagende.
For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10 .
Sammensatt konjunkturindikator (SKI) : Det aritmetiske gjennomsnittet av tallverdiene (nettotall) til tre av spørsmålene i Konjunkturbarometeret. Disse er:
- Faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning jevnført med foregående kvartal (X)
- Forventet produksjonsutvikling i neste kvartal jevnført med inneværende kvartal (Y)
- Vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg (Z).
SKI skal være en ledende indikator på utviklingen i industriproduksjonen siden:
- Høyere ordrebeholdning antyder større aktivitet ved effektuering av ordrer.
- Lavere ordrebeholdning antyder redusert aktivitet ved effektuering av ordrer.
- Forventninger om økt produksjon antyder høyere aktivitet i neste kvartal.
- Forventninger om redusert produksjon antyder lavere aktivitet i neste kvartal.
- Lageroppbygging antyder lavere omsetning og dermed redusert aktivitet i neste kvartal.
- Lagernedbygging antyder høyere omsetning og dermed økt aktivitet i neste kvartal.
Vi får dermed følgende sammenheng:
(4) SKI = (X+Y-Z)/3
SKI er harmonisert med EUROSTAT sin "Industrial Confidence Indicator" . Mer informasjon om denne indikatoren er tilgjengelig i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001).
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.
I tillegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.
Kode
Norsk beskrivelse
Engelsk beskrivelse
E1
Innsatsvarer
Intermediate goods
E2
Investeringsvarer
Capital goods
E3
Varige konsumvarer
Consumer durables
E4
Ikke-varige konsumvarer
Consumer non-durables
E5
Konsumvarer (E3+E4)
Consumer goods
Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:
Varetype
Hovednæringer
Innsatsvarer
Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri
Investeringsvarer
Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon
Varige konsumvarer
Møbelindustri
Ikke-varige konsumvarer
Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri
Konsumvarer, i alt
Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri
For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .