Olje- og gassvirksomhet, regnskap, 2001

Det ble tidligere utarbeidet spesielle tidsserier for identiske foretak. Med identiske foretak for en periode menes foretak som har vært med i statistikken alle årene i denne perioden og som er regnskapsmessig sammenlignbare mellom årene. Foretak som er holdt utenom blant de identiske, gjelder f.eks. de som er fusjonert eller som har fått endret eierform.

Regnskapstall

Innholdet i årsregnskapene vil være aggregerte regnskapsoppgaver basert på bestemmelsene i aksjeloven og regnskapsloven og på innarbeidet regnskapspraksis. Det vises til vedlegg for definisjoner av avledede analysetall.

Resultatregnskap

Resultatregnskapet spesifiserer inntekter, kostnader og resultatstørrelser og omfatter disse hovedgruppene:

Driftsinntekter og driftskostnader

Finansinntekter og finanskostnader

Ekstraordinære inntekter og kostnader

Skattekostnad

Grunnlaget for oppgavene er inntekter opptjent i regnskapsåret og tilhørende historisk registrerte kostnader (periodiserte utgifter). Differansen mellom inntektene og kostnadene i de enkelte hovedgruppene gir de tilhørende resultatstørrelser. I tillegg registreres resultat før ekstraordinære poster og resultat før skattekostnad. Årsoverskuddet tilsvarer resultatet etter skattekostnad. Hovedgruppen for skattekostnad er innarbeidet i statistikken fra 1992 og erstatter den tidligere hovedgruppen for årsoppgjørsdisposisjoner.

Driftsinntekter og driftskostnader

Som driftsinntekter og driftskostnader regnes ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle.

Driftsinntektene omfatter salgsinntekter, provisjonsinntekter, leieinntekter, aktiverte egne investeringsarbeider, løpende offentlige driftstilskudd og andre inntekter knyttet til driften. Det er medregnet poster knyttet til så vel foretakets hovedvirksomhet som dets bivirksomheter. I driftsinntektene er medregnet salgsinntektsreduksjoner for frakter, mens rabatter og returer er trukket fra. Det er videre gjort fradrag for merverdiavgift og (i egen post på inntektssiden) spesielle offentlige avgifter knyttet til salget. Interne leveranser mellom foretakets avdelinger er ikke med.

Driftskostnadene omfatter vareforbruk, lønnskostnader (lønninger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og indirekte personalkostnader), ordinære av- og nedskrivninger og andre kostnader knyttet til salg, produksjon og administrasjon (leiekostnader, diverse tjenesteinnsats, utgiftsførte investeringer, tap på fordringer m.m.). Driftskostnadene er ført fratrukket fradragsberettiget merverdiavgift. I vareforbruket er inkludert toll, innkjøpsavgifter og kostnader til fremmed inntransport, mens returer og rabatter er trukket fra. Lønnskostnadene er registrert før fradrag for de ansattes skatter og trygdeavgifter. Her er også medregnet godtgjørelser til medlemmer av styre, representantskap og bedriftsforsamling. De ordinære avskrivningene gjelder planmessige avskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle eiendeler o.l.) som forringes pga. slit, alder eller liknende årsak.

Finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finansinntektene omfatter bl.a. utdeling på aksjer og andeler, renteinntekter, kursgevinst på valutaposter (agio) og salgsgevinster på kortsiktige investeringer i verdipapirer (omløpsmidler). Finanskostnadene dekker renter og andre lånekostnader, kurstap på valutaposter (disagio), tap ved salg av kortsiktige verdipapirer, kostnader ved factoring m.m.

Ekstraordinære inntekter og kostnader

Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig. Dette kan bl.a. være gevinst/tap ved salg av anleggsmidler (varige driftsmidler, aksjer o.l.), enkeltstående offentlige tilskudd (f.eks. investeringstilskudd og særskilt driftsstøtte til enkelt bedrifter), gjeldsettergivelse og regnskapsmessige nedskrivninger på anleggsmidler som er verdsatt for høyt i balansen. Slike poster kan imidlertid delvis også være å oppfatte som ordinære for virksomheten. Ved avgrensning av de ekstraordinære postene er som hovedregel foretakenes oppgaver lagt til grunn.

Skattekostnad

Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet, og består av betalbar skatt (medregnet forventede refusjonskrav fra eiere) og endring i utsatt skatt. Den betalbare skatten er den skatten som forventes å bli utliknet på årets skattepliktige inntekt korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utliknet skatt året før. Forventet refusjonskrav fra eiere gjelder skatt på personinntekt fastsatt for de aktive eierne i foretaket. Endring i utsatt skatt er skatt knyttet til midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig periodisering av inntekter og kostnader. Skatten beregnes med utgangspunkt i netto endring i de balanseførte poster for utsatt skatt og skattefordel fra inngangen til utgangen av året.

Disponering av årsoverskudd

Her vises hvordan årsoverskudd og oppskrivninger disponeres og hvordan underskudd dekkes opp. Det gis opplysninger om overføringer til og fra ulike egenkapitalposter, utbytte til eierne, konsernbidrag og aksjonærbidrag. I utbyttebegrepet inngår også overføringer fra norsk filial av utenlandsk aksjeselskap til selskapets hovedkontor. Avsetning til utbytte blir ført som kortsiktig gjeld i balansen.

Balanse

Balansen er inndelt i følgende hovedgrupper:

Eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler)

Gjeld og egenkapital (herunder kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapital)

I statistikken t.o.m. 1991 var det under Gjeld og egenkapital også med en hovedgruppe for betinget skattefrie avsetninger. Fra 1992 er de tidligere avsetningene i hovedsak fordelt på egenkapital og utsatt skatt (langsiktig gjeld).

Omløpsmidler

Som omløpsmidler er regnet eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk for foretaket. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige plasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner o.l.), kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.

Omløpsmidlene kan ifølge regnskapsbestemmelsene ikke verdsettes høyere enn til historisk anskaffelseskost (tilvirkningskost) og ikke høyere enn til virkelig verdi. Omløpsmidlene skal nedskrives for verdifall, men kan ikke skrives opp for verdiøkning. Et avvik fra denne regelen gjelder foretak som i vesentlig grad produserer varer på bestilling og med lang tilvirkningstid. Disse kan til anskaffelseskostnadene legge forventet fortjeneste på det utførte arbeidet.

Anleggsmidler

Anleggsmidler omfatter eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk for foretaket. Her inngår varige driftsmidler (transportmidler, maskiner og utstyr, bygninger og grunnarealer), immaterielle eiendeler (patenter, goodwill og aktiverte kostnader) og langsiktige fordringer og plasseringer (aksjer, andeler, obligasjoner o.l.). Fordringer regnes normalt som anleggsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal tilbakebetales senere enn ett år etter utgangen av regnskapsåret. Fra 1992 er som anleggsmiddel også regnet utsatt skattefordel som representerer en påregnelig reduksjon i fremtidig betalbar skatt.

Anleggsmidlene registreres i utgangspunktet til historisk anskaffelseskost fratrukket ordinære regnskapsmessige avskrivninger for eiendeler som forringes pga. slit, alder e.l. Verdiene er i noen grad justert for opp- og nedskrivninger i samsvar med bestemmelser i regnskapslovgivningen for å tilpasse de bokførte verdiene bedre til de reelle.

Kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld

Som kortsiktig gjeld regnes gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter regnskapsårets utløp. Dette omfatter bl.a. leverandørgjeld og andre løpende forpliktelser og avsetninger knyttet til driften (skyldige og påløpte betalbare skatter og avgifter, lønninger, renter og andre ikke betalte kostnader, garantiavsetninger, mottatte forskuddsbetalinger m.m.). Her medregnes også avsetning til aksjeutbytte. I den kortsiktige gjelden inngår videre kassekreditt og annen kortsiktig lånegjeld.

Langsiktig gjeld er gjeld med forfall senere enn ett år etter regnskapsårets utløp. Her medregnes bl.a. ihendehaverobligasjonslån, pantelån og ansvarlig lånekapital. Kapitaliserte pensjonsforpliktelser er også med så sant disse er ført som gjeld i balansen. Utsatt skatt er regnet som langsiktig gjeld (fra 1992). Dette gjelder skatteforpliktelser som vil føre til økt betalbar skatt i fremtiden. Utsatt skatt vil ofte være nettoført etter fradrag for utsatt skattefordel.

Egenkapital

Egenkapitalen framkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld (og t.o.m. 1991 fratrukket betinget skattefrie avsetninger). Egenkapitalen består av aksjekapital o.l., reservefond, tilbakeføringsfond, oppskrivningsfond og fri egenkapital. Tilbakeføringsfond er bare oppgitt for aksjeselskap, og representerer et tidsbegrenset bundet fond etablert som følge av skattereformen 1991/1992. I norske filialer av utenlandske aksjeselskap er hele egenkapitalen ført som fri egenkapital med unntak for eventuelt oppskrivningsfond. Endringene i egenkapitalen forklares delvis i resultatregnskapet ved overskuddsdisponering og delvis ved eksterne transaksjoner (f.eks. ved kapitalutvidelse og fusjoner).

Finansieringsanalyse

I finansieringsanalysen gis det en kortfattet oversikt over hvordan finansielle midler er tilført i året og hvordan de er anvendt.

Nøkkeltall

Nøkkeltallene gir forholdet mellom ulike størrelser i resultatregnskapet og balansen, og bidrar til å kaste lys over foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet. Totalrentabiliteten måler avkastningen på investert totalkapital, mens egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen. Egenkapitalandelen gir uttrykk for foretakenes soliditet (dvs. deres evne til å tåle tilbakeslag og tap), mens likviditetsgraden gir en pekepinn på deres evne til å betale gjeld. Siden likviditetsgraden bare måles på balansetidspunktet, gir den begrenset informasjon om den løpende betalingsdyktigheten.

Bakgrunnstall

Med bakgrunnstallene gis det en sammenhengende analyse av de faktorene som påvirker kapitalavkastningen. Analysen viser hvorledes endringer i egenkapitalrentabilitet bestemmes av endringer i totalrentabilitet, gjennomsnittlig gjeldsrente (på rentebærende og rentefri gjeld) og gjeldsgrad (som gir et mål på soliditeten). Videre vises det hvordan endringen i totalrentabilitet kan forklares ved endringer i driftsmessige og finansielle forhold, bl.a. for driftskapitalrentabilitet og finanskapitalrentabilitet. Til slutt forklares endringen i driftskapitalrentabilitet delvis ved endringer i marginer for driftsresultat og driftskostnader (i prosent av driftsinntekter) og delvis ved endringer i omløpshastigheter for driftskapital. Opplysningene om driftsmarginer og omløpshastigheter bidrar til å identifisere de faktorene som bidrar til endring i driftskapitalens avkastning.

Sysselsetting

Statistikken gir tall for sysselsatte pr. 31. desember i regnskapsåret. For foretak med avvikende regnskapsår oppgis sysselsettingen pr. avslutningsdato. I oppgavene inngår alle som var ansatt i foretakene, både heltids- og deltidssysselsatte.

Posteringene i Næringsoppgaven bygger på Norsk standard NS 4102 Ramme for kontokoder for regnskapsoppstilling.