84919_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/pii/arkiv
84919
Flat utvikling i industriproduksjonen
statistikk
2012-06-07T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
pii, Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, industriproduksjon, volumindikator, innsatsvarer, investeringsvarer, konsumvarer, energivarerEnergi, Industri og bergverksdrift, Konjunkturer, Olje og gass, Energi og industri, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, april 2012

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Flat utvikling i industriproduksjonen

Norsk industriproduksjon var uendret i perioden februar til og med april 2012 sammenlignet med forrige tremånedersperiode, det viser sesongjusterte tall.

Utvalgte næringer. Sesongjusterte tall. Tremåneders glidende gjennomsnitt. 2005-2012

Industri. Sesongjusterte tall. Tremåneders glidende gjennomsnitt. 2001-2012

Næringsmiddelindustri, metallindustri og maskinindustri hadde en vekst i perioden februar til og med april 2012, sammenlignet med de tre foregående månedene. Bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og installasjon hadde derimot i samme periode en liten nedgang i produksjonen. Dette var til dels forårsaket av at enkelte store produsenter var mellom store oppdrag, og derfor hadde lavere aktivitet. Nedgangen må imidlertid sees i sammenheng med at det gjennom 2011 var en klar vekst i disse næringene og at aktivitetsnivået var langt høyere enn i 2005. Det var også en videre nedgang i produksjonen av kjemiske råvarer fra februar til og med april 2012 sammenlignet med månedene før, dette grunnet nedbyggingen av norsk solcellerelatert industri.

Fra april 2011 til april 2012

Produksjonen i norsk industri gikk opp 1,9 prosent fra april 2011 til april 2012, viser virkedagskorrigerte tall. Det var klar vekst i næringer som maskinindustri samt bygging av skip og oljeplattformer. Næringsmiddelindustrien hadde også en oppgang på 3,8 prosent i denne perioden. Trelast- og trevareindustri, kjemiske råvarer samt metallindustri hadde derimot en klar nedgang i produksjonen.

Fra mars til april 2012

Samlet sett var det en oppgang i norsk industriproduksjon på 1,1 prosent fra mars til april 2012, viser sesongjusterte tall. Maskinreparasjon og installasjon opplevde oppgang, mens produksjonen gikk ned i blant annet næringsmiddelindustri, kjemiske råvarer samt bygging av skip og oljeplattformer.

Norsk industri sammenlignet med eurosonen

Norsk industriproduksjon gikk ned 0,7 prosent fra mars 2011 til mars 2012, viser virkedagskorrigerte tall. Statistikk fra Eurostat viser at industriproduksjonen i land i eurosonen gikk ned 1,5 prosent i samme tidsrom.

Produksjonsindeksen for industrien. April 2012. Prosentvis endring
 
 Virkedagskorrigert 1Sesongjustert
 April 2011-
april 2012		    Januar 2011-april 2011-
januar 2012-april 2012		    Mars 2012-
april 2012		    November 2011-januar 2012-
februar 2012-april 2012
 
Totalindeksen7,53,92,42,4
     
Utvinning og utvinningstenester4,2-1,70,9
Industri1,90,91,1-
Kraftforsyning44,534,710,614,6
     
Etter varetype    
Innsatsvarer-0,93,4-0,2-1,6
Investeringsvarer9,28,5-1,1-0,1
Konsumvarer-1,2-2,91,01,2
Energivarer9,32,83,32,2
 
1  Korrigert for at ukedager har ulik arbeidsintensitet og for offentlige fri- og helligdager i Norge.

Tolking av sesongjusterte tall

For å lette tolkningen av den kortsiktige utviklingen publiserer produksjonsindeksen tremåneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte tall. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene, for eksempel februar 2012 til og med april 2012 mot november 2011 til og med januar 2012. Sesongjusterte endringer fra måned til måned må tolkes med varsomhet.

Timeverk fra innleide arbeidere

Fra og med januar 2012 er også timeverk utført av innleide arbeidere tatt med i beregningen av produksjonsindeksen for industrien. Slike tall er samlet inn fra og med januar 2011. Det å inkludere disse timeverkene vil kunne føre til noe større kortsiktige svingninger for næringer som bruker stor grad av innleide arbeidere. Samtidig vil det gi et mer korrekt bilde av den faktiske aktiviteten som utføres i næringer der produksjonsindeksen bruker timeverk som indikator. Innleid arbeidskraft vil typisk kunne hentes inn på kort sikt for å ta unna oppdrag i perioder med høykonjunktur, samtidig som denne type arbeidskraft raskt kan tas ut av virksomheten i perioder med lavkonjunktur. Næringer som bygging av skip og oljeplattformer og maskinreparasjon og installasjon bruker i stor grad innleid arbeidskraft i perioder med høy aktivitet.

Nye prosjekter

Nye prosjekter i næringer med timeverk som indikator fanges opp løpende, så fremt prosjektet gjennomføres av virksomheter som er dekket av utvalget. Det er det totale antall timer som er utført i tellingsmåneden som rapporteres, uavhengig av hvilket prosjekt timene er knyttet til.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen