281725
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal
281725
statistikk
2017-05-16T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,6 %

sesongjustert volumvekst i BNP for fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
201520163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt1,61,1-0,51,20,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,10,90,10,40,6
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart3,71,9-3,14,8-1,5
Innenlandsk sluttanvendelse0,71,7-0,60,80,7
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,11,6-0,10,70,6
Konsum i offentlig forvaltning2,12,30,70,60,4
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,80,32,3-0,50,5
Eksport i alt3,7-0,50,60,10,9
Import i alt1,60,80,6-1,52,8
 
Sysselsatte personer0,30,20,10,20,1
Utførte timeverk0,30,50,30,20,1

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 1. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 2016
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Rettet 29. mai 2017.
Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,31,40,70,70,0-0,12,62,6-0,5-0,6-0,9-0,91,21,11,91,8
BNP Fastlands-Norge0,30,3-0,4-0,50,50,52,12,10,10,10,80,70,40,31,11,0
Husholdningenes konsum0,50,41,41,40,20,22,72,70,00,01,31,40,70,71,21,1
Offentlig konsum0,50,61,82,00,70,72,12,40,70,52,62,60,60,52,52,3
Bruttoinvestering i fast kapital-1,40,5-1,4-1,41,10,2-1,4-1,32,31,22,31,9-0,50,61,42,5
Eksport-1,2-1,11,20,8-0,6-1,11,30,90,60,4-3,3-3,40,1-1,3-1,0-2,9
Import-0,51,6-0,9-1,30,1-1,82,62,10,6-0,52,92,5-1,5-1,5-1,6-2,2

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 341 3051 407 255337 265352 965354 749362 276350 979
¬ Konsum i husholdninger1 272 6111 336 075319 652334 919337 582343 922332 291
¬¬ Varekonsum592 271614 440141 014154 663150 941167 823146 768
¬¬ Tjenestekonsum612 312649 956159 429162 625164 245163 656167 193
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet107 482115 39826 82929 50835 68123 38125 972
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 454-43 719-7 620-11 877-13 284-10 938-7 642
¬ Konsum i ideelle organisasjoner68 69471 18017 61418 04617 16618 35418 688
Konsum i offentlig forvaltning727 292760 549187 205189 039191 309192 997195 050
¬ Konsum i statsforvaltningen367 855385 74894 92195 88697 09497 84798 620
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt324 926341 50183 92584 97085 93086 67687 359
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar42 92944 24710 99710 91611 16411 17111 261
¬ Konsum i kommuneforvaltningen359 438374 80292 28393 15394 21595 15096 430
 
Bruttoinvestering i fast realkapital729 601746 168174 819187 335188 695195 320183 744
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)187 161157 18238 13641 42239 78037 84434 874
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 0791 158538210456-46-1 247
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 362587 828136 145145 702148 458157 522150 117
¬¬Næringer (bruttoinvestering)225 538239 01953 80060 31959 03865 86258 535
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 3471 223512241172298435
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)137 490146 11633 62937 14536 43538 90737 231
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)32 17935 1187 7568 6457 86710 8507 925
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)51 52256 56211 90314 29014 56315 80712 944
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)162 452182 29742 66144 66045 92749 04949 254
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)152 372166 51239 68440 72343 49442 61142 328
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3463528788859192
Lagerendring og statistiske avvik149 750158 93047 86145 81828 30936 94253 743
Bruttoinvestering i alt879 697905 449222 766233 241217 089232 353237 578
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 948 2943 073 253747 236775 244763 147787 626783 607
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 608 9592 755 632660 615687 706694 516712 795696 146
Etterspørsel fra offentlig forvaltning879 664927 062226 889229 762234 803235 608237 377
 
Eksport i alt1 165 4811 060 540258 323257 066252 730292 421298 676
¬ Tradisjonelle varer (eksport)371 622355 72787 72690 56188 06889 37293 087
¬ Råolje og naturgass (eksport)448 712373 37591 92485 30484 286111 861119 814
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 47317 3232 2132 8433 0669 2017 513
¬ Tjenester (eksport)333 674314 11576 46078 35877 31081 98778 262
 
Samlet sluttanvendelse4 113 7754 133 7931 005 5591 032 3101 015 8771 080 0471 082 283
 
Import i alt996 3421 021 117245 795258 284261 442255 596256 564
¬ Tradisjonelle varer (import)581 015582 876139 939148 429143 180151 328150 517
¬ Råolje og naturgass (import)10 8658 6042 1192 0422 6261 8172 680
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 16245 3218 94510 64013 31112 42511 736
¬ Tjenester (import)370 300384 31694 79297 173102 32590 02691 631
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 117 4333 112 676759 764774 026754 435824 451825 719
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 620 0352 715 876661 593681 082668 728704 473696 236
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3497 398396 80198 17192 94585 707119 978129 483
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 275 8772 355 600576 455591 101577 965610 080606 254
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 712 2891 767 768431 892444 773430 201460 901455 871
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)227 555222 57055 29157 83953 64855 79260 232
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)280 965321 79178 38674 00779 01490 38387 418
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 203 7691 223 407298 215312 927297 539314 726308 221
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)563 589587 833144 563146 327147 764149 179150 383
Produktavgifter og -subsidier344 158360 27585 13889 98190 76394 39389 982

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2014-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2014-priser. Millioner kroner1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 311 4651 332 615317 848335 623337 680341 464324 784
¬ Konsum i husholdninger1 245 2161 265 837301 198318 691321 602324 346307 462
¬¬ Varekonsum579 798579 384135 424146 506141 879155 576136 598
¬¬ Tjenestekonsum604 358624 831149 712157 444160 235157 441154 231
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet99 797103 38123 46726 14632 08121 68823 831
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-38 737-41 759-7 405-11 403-12 592-10 359-7 198
¬ Konsum i ideelle organisasjoner66 24966 77816 65016 93116 07817 11817 323
Konsum i offentlig forvaltning706 366722 267178 931179 728181 382182 226182 868
¬ Konsum i statsforvaltningen354 962363 79090 23790 41691 38891 74891 843
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt313 292322 07879 80080 09680 86881 31381 384
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar41 67041 71110 43610 32010 52010 43510 459
¬ Konsum i kommuneforvaltningen351 404358 47888 69589 31289 99390 47891 025
 
Bruttoinvestering i fast realkapital711 392713 232167 396178 636180 547186 653174 082
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)183 085153 06235 90639 58139 43838 13834 668
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)1 9591 025498178416-67-1 521
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)526 349559 145130 993138 877140 693148 582140 935
¬¬Næringer (bruttoinvestering)219 501226 39151 17057 35855 96061 90354 612
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2051 158479230166282409
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)133 822138 53332 06035 39034 49536 58734 707
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 44733 2957 3898 1927 48510 2307 430
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)50 02753 40611 24113 54613 81514 80312 066
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)158 051173 75141 35242 56443 53446 30146 368
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)148 796159 00338 47138 95441 19940 37839 955
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3343348384808786
Lagerendring og statistiske avvik151 488160 53446 16847 06627 05440 24751 163
Bruttoinvestering i alt863 215874 099213 647225 786207 681226 986225 331
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 881 0462 928 982710 426741 137726 743750 676732 984
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 544 1802 614 027627 772654 228659 755672 273648 588
Etterspørsel fra offentlig forvaltning855 163881 270217 403218 682222 580222 605222 824
 
Eksport i alt1 265 8591 259 623316 621308 171303 922330 909325 220
¬ Tradisjonelle varer (eksport)363 233333 49584 38185 65682 99380 46683 462
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 005592 059156 194139 478138 065158 322157 855
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)7 47115 2621 9022 5142 6788 1677 827
¬ Tjenester (eksport)326 150318 80774 14580 52280 18783 95376 075
 
Samlet sluttanvendelse4 146 9044 188 6041 027 0461 049 3081 030 6651 081 5851 058 204
 
Import i alt955 940963 243230 175243 936248 432240 699240 522
¬ Tradisjonelle varer (import)554 823548 463131 257139 728135 897141 581139 762
¬ Råolje og naturgass (import)13 47111 5413 2102 7863 4552 0913 277
¬ Skip, plattformer og fly (import)29 36837 3847 2638 77811 30610 0389 276
¬ Tjenester (import)358 279365 85388 44692 64497 77486 99088 207
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 190 9643 225 362796 871805 372782 233840 885817 682
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 561 4332 584 152628 273650 118637 776667 985648 026
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart629 531641 210168 598155 254144 457172 901169 656
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 223 9482 237 479545 821562 346551 171578 141562 594
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 676 7071 678 122406 709422 895411 336437 182420 730
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)211 627202 20250 52352 61747 70751 35452 735
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 050282 93071 42666 31970 06475 12073 897
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 189 0301 192 990284 760303 958293 564310 708294 098
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)547 240559 357139 112139 451139 834140 959141 864
Produktavgifter og -subsidier337 486346 67382 45287 77286 60689 84385 433

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,11,61,22,81,31,22,2
¬ Konsum i husholdninger2,11,71,42,71,31,22,1
¬¬ Varekonsum1,0-0,1-0,71,7-1,0-0,40,9
¬¬ Tjenestekonsum3,53,43,44,03,42,83,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,93,63,93,14,72,21,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge10,37,89,67,49,74,8-2,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,20,8-2,24,00,70,84,0
Konsum i offentlig forvaltning2,12,31,82,12,62,52,2
¬ Konsum i statsforvaltningen2,42,52,12,32,92,61,8
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,92,82,52,73,12,92,0
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-1,00,1-0,7-0,31,5-0,10,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,72,01,41,92,42,42,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,80,3-1,4-1,42,31,44,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-15,0-16,4-21,3-18,5-12,6-13,0-3,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)138,3-47,712,0-73,50,6....
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,66,25,95,37,46,37,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-1,63,1-0,40,65,17,06,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-14,0-72,5-64,0-84,7-78,2-53,6-14,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-1,23,5-1,93,16,95,98,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-7,85,99,74,80,38,50,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,06,85,51,38,411,77,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)1,69,98,48,512,110,612,1
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,06,912,69,25,90,83,9
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander0,4-0,2-3,03,0-0,5-0,24,4
Lagerendring og statistiske avvik5,06,0-9,534,9-8,011,310,8
Bruttoinvestering i alt-2,31,3-3,34,50,83,15,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse0,71,70,03,11,52,13,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,82,72,33,12,92,63,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,23,13,53,33,22,22,5
 
Eksport i alt3,7-0,51,21,3-3,3-1,02,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,8-8,2-6,5-4,1-6,8-14,9-1,1
¬ Råolje og naturgass (eksport)3,24,17,15,1-1,45,21,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-25,0104,3-1,665,434,6303,0311,5
¬ Tjenester (eksport)3,3-2,3-1,1-0,1-3,7-3,92,6
 
Samlet sluttanvendelse1,61,00,32,60,01,13,0
 
Import i alt1,60,8-0,92,62,9-1,64,5
¬ Tradisjonelle varer (import)1,9-1,1-4,10,21,4-2,06,5
¬ Råolje og naturgass (import)-1,3-14,3-14,8-17,35,6-31,72,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)-11,727,3-5,028,136,152,827,7
¬ Tjenester (import)2,52,15,25,22,1-3,7-0,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,61,10,72,6-0,91,92,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,10,9-0,42,10,81,13,1
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart33,71,95,04,7-7,65,10,6
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,10,6-0,81,80,50,93,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,80,1-1,81,60,00,53,4
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-3,2-4,5-8,3-2,0-4,5-3,04,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,82,52,73,90,92,53,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,10,3-1,71,80,60,63,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,82,22,42,32,02,22,0
Produktavgifter og -subsidier1,52,72,24,02,32,33,6

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,33,33,53,43,32,81,8
¬ Konsum i husholdninger2,23,33,63,43,32,81,8
¬¬ Varekonsum2,23,83,33,74,04,23,2
¬¬ Tjenestekonsum1,32,72,82,13,12,61,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet7,73,69,78,91,1-4,6-4,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,92,82,72,53,02,93,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner3,72,82,93,22,82,32,0
Konsum i offentlig forvaltning3,02,32,52,32,22,11,9
¬ Konsum i statsforvaltningen3,62,32,52,42,12,22,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,72,22,42,32,02,22,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,03,03,23,42,92,42,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,32,22,42,12,42,01,8
 
Bruttoinvestering i fast realkapital2,62,02,02,03,11,11,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)2,20,51,00,64,4-3,5-5,3
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)6,16,57,910,612,6-42,5-24,1
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,72,42,52,52,42,22,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,82,83,43,02,72,01,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,42,23,51,60,21,2-0,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,72,73,22,82,72,02,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,33,13,83,92,92,01,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,02,83,73,22,42,11,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,82,11,81,82,02,63,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,42,32,22,42,42,22,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3,51,82,11,71,91,71,4
Lagerendring og statistiske avvik-1,10,20,6-2,610,3-3,61,3
Bruttoinvestering i alt1,91,61,70,94,00,21,1
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,32,52,72,43,21,81,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,52,83,02,92,82,52,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,92,32,42,32,32,12,1
 
Eksport i alt-7,9-8,6-13,4-10,7-9,6-0,612,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,34,30,43,34,39,37,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)-21,1-20,0-29,2-26,1-21,4-2,429,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)53,6-26,15,59,5-59,56,1-17,5
¬ Tjenester (eksport)2,3-3,7-0,8-3,6-4,7-5,4-0,2
 
Samlet sluttanvendelse-0,8-0,5-2,0-1,2-0,21,34,5
 
Import i alt4,21,72,92,90,50,6-0,1
¬ Tradisjonelle varer (import)4,71,51,82,80,60,81,0
¬ Råolje og naturgass (import)-19,3-7,6-16,9-18,3-5,019,423,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)16,34,210,46,6-0,71,72,7
¬ Tjenester (import)3,41,64,53,10,3-1,1-3,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-2,3-1,2-3,5-2,5-0,51,55,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,32,72,42,53,13,02,0
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-21,0-21,7-29,7-27,9-23,6-4,931,1
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,32,92,52,73,23,12,0
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,13,22,63,03,63,52,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)7,52,42,32,52,72,14,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)1,811,77,111,812,415,57,8
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,21,31,61,21,70,70,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,02,02,32,02,01,92,0
Produktavgifter og -subsidier2,01,92,00,82,72,22,0

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 341 3051 407 255346 787351 264352 139355 568359 954
¬ Konsum i husholdninger1 272 6111 336 075329 726333 107334 228337 505341 843
¬¬ Varekonsum592 271614 440150 661153 948153 848155 249156 025
¬¬ Tjenestekonsum612 312649 956160 236160 891162 893165 265168 071
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet107 482115 39829 15629 14429 02727 90528 213
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 454-43 719-10 327-10 876-11 541-10 913-10 466
¬ Konsum i ideelle organisasjoner68 69471 18017 06118 15717 91218 06218 112
Konsum i offentlig forvaltning727 292760 549187 643188 403191 054192 949194 427
¬ Konsum i statsforvaltningen367 855385 74895 23295 75096 92497 75098 305
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt324 926341 50184 29784 75985 76286 59587 105
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar42 92944 24710 93510 99111 16211 15511 199
¬ Konsum i kommuneforvaltningen359 438374 80292 41092 65394 13095 19996 123
 
Bruttoinvestering i fast realkapital729 601746 168181 395185 288190 167188 352189 747
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)187 161157 18241 19940 48238 55237 00737 420
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)2 0791 15898798244-137-834
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 362587 828139 209144 709151 371151 482153 161
¬¬Næringer (bruttoinvestering)225 538239 01956 73559 78060 56661 92660 984
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 3471 223512241172298435
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)137 490146 11634 26937 02737 25437 63837 162
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)32 17935 1188 4238 9048 5629 2958 518
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)51 52256 56213 53013 60814 57814 69514 869
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)162 452182 29742 74444 29146 18248 05349 654
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)152 372166 51239 73040 63844 62441 50342 523
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3463528788859192
Lagerendring og statistiske avvik149 750158 93047 93742 02034 76439 33935 548
Bruttoinvestering i alt879 697905 449229 332227 308224 931227 691225 295
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 948 2943 073 253763 762766 975768 125776 208779 677
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 608 9592 755 632673 638684 376694 565699 999707 543
Etterspørsel fra offentlig forvaltning879 664927 062227 373229 042235 678234 452236 950
 
Eksport i alt1 165 4811 060 540256 188263 121262 878275 760295 350
¬ Tradisjonelle varer (eksport)371 622355 72788 27590 54690 63786 48391 963
¬ Råolje og naturgass (eksport)448 712373 37585 96091 00091 436103 629115 281
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 47317 3232 3813 2163 3067 0767 656
¬ Tjenester (eksport)333 674314 11579 57278 35977 50078 57380 450
 
Samlet sluttanvendelse4 113 7754 133 7931 019 9491 030 0961 031 0031 051 9681 075 027
 
Import i alt996 3421 021 117254 477258 466258 246254 683258 774
¬ Tradisjonelle varer (import)581 015582 876145 264145 613146 141146 022150 298
¬ Råolje og naturgass (import)10 8658 6042 3142 0142 3481 9032 733
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 16245 3219 95410 95812 83711 57012 693
¬ Tjenester (import)370 300384 31696 94599 88096 92095 18893 049
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 117 4333 112 676765 472771 630772 757797 285816 253
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 620 0352 715 876668 770674 187681 819687 035693 529
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2497 398396 80196 70297 44390 938110 249122 724
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 275 8772 355 600581 105584 477591 420595 429599 682
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 712 2891 767 768435 517439 055443 690446 354450 023
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)227 555222 57055 70955 70155 84855 47258 066
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)280 965321 79175 82379 36781 53284 38883 294
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 203 7691 223 407303 985303 987306 309306 494308 663
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)563 589587 833145 589145 422147 731149 075149 659
Produktavgifter og -subsidier344 158360 27587 66589 71090 39991 60793 847

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2014-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2014-priser. Millioner kroner1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
11Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 311 4651 332 615331 945333 290333 070335 374337 501
¬ Konsum i husholdninger1 245 2161 265 837315 720316 282316 342318 560320 607
¬¬ Varekonsum579 798579 384145 695145 242144 508145 347145 664
¬¬ Tjenestekonsum604 358624 831154 395155 861156 643157 619158 783
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet99 797103 38125 63825 59326 13925 93426 054
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-38 737-41 759-10 009-10 414-10 948-10 340-9 894
¬ Konsum i ideelle organisasjoner66 24966 77816 22517 00816 72816 81416 894
Konsum i offentlig forvaltning706 366722 267178 594179 817181 032182 155182 926
¬ Konsum i statsforvaltningen354 962363 79089 93890 56191 04491 61491 966
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt313 292322 07879 55180 18480 54981 16881 552
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar41 67041 71110 38710 37710 49510 44610 414
¬ Konsum i kommuneforvaltningen351 404358 47888 65689 25689 98890 54290 960
 
Bruttoinvestering i fast realkapital711 392713 232174 754176 717180 784179 883180 798
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)183 085153 06239 45538 52038 10437 07338 085
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)1 9591 02590671194-107-1 165
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)526 349559 145134 393138 126142 487142 918143 878
¬¬Næringer (bruttoinvestering)219 501226 39154 19256 67457 22958 22456 976
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 2051 158479230166282409
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)133 822138 53332 71435 24235 21535 44234 626
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 44733 2958 0948 4338 1038 6708 111
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)50 02753 40612 90412 76913 74513 83013 830
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)158 051173 75141 33342 40043 81945 20446 539
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)148 796159 00338 86839 05341 43939 49040 363
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3343348384808786
Lagerendring og statistiske avvik151 488160 53446 19243 63033 96737 39139 017
Bruttoinvestering i alt863 215874 099220 946220 347214 751217 275219 815
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 881 0462 928 982731 485733 453728 853734 804740 242
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 544 1802 614 027644 931651 233656 589660 448664 305
Etterspørsel fra offentlig forvaltning855 163881 270217 462218 869222 471221 645223 289
 
Eksport i alt1 265 8591 259 623315 223313 245315 236315 513318 432
¬ Tradisjonelle varer (eksport)363 233333 49586 20885 58184 98977 07083 071
¬ Råolje og naturgass (eksport)569 005592 059148 591145 933147 526149 327148 404
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)7 47115 2621 9002 5052 6798 1727 823
¬ Tjenester (eksport)326 150318 80778 52479 22580 04280 94479 133
 
Samlet sluttanvendelse4 146 9044 188 6041 046 7081 046 6981 044 0891 050 3171 058 674
 
Import i alt955 940963 243240 804241 135242 591238 979245 558
¬ Tradisjonelle varer (import)554 823548 463136 657136 635137 530137 518140 226
¬ Råolje og naturgass (import)13 47111 5413 3622 8023 1362 2063 086
¬ Skip, plattformer og fly (import)29 36837 3848 1868 96410 7169 53310 142
¬ Tjenester (import)358 279365 85392 60092 73491 20889 72392 104
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 190 9643 225 362805 904805 563801 499811 338813 116
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 561 4332 584 152642 539645 507646 387648 759652 962
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3629 531641 210163 365160 056155 112162 579160 153
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 223 9482 237 479556 936558 821559 837561 734564 842
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 676 7071 678 122417 830419 388419 973420 789422 969
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)211 627202 20251 34450 82550 20550 20250 652
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 050282 93071 02270 29970 59471 00171 456
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 189 0301 192 990295 464298 264299 175299 586300 861
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)547 240559 357139 106139 433139 863140 945141 873
Produktavgifter og -subsidier337 486346 67385 60386 68686 55087 02588 120

Tabell 8 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201520161. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
1Tall fra og med 2015 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,11,60,30,4-0,10,70,6
¬ Konsum i husholdninger2,11,70,50,20,00,70,6
¬¬ Varekonsum1,0-0,10,0-0,3-0,50,60,2
¬¬ Tjenestekonsum3,53,40,80,90,50,60,7
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet2,93,61,0-0,22,1-0,80,5
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge10,37,81,54,05,1-5,6-4,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,20,8-3,14,8-1,60,50,5
Konsum i offentlig forvaltning2,12,30,50,70,70,60,4
¬ Konsum i statsforvaltningen2,42,50,70,70,50,60,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,92,80,90,80,50,80,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-1,00,1-0,7-0,11,1-0,5-0,3
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,72,00,30,70,80,60,5
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-3,80,3-1,41,12,3-0,50,5
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-15,0-16,4-7,5-2,4-1,1-2,72,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)138,3-47,7172,5-92,2173,8....
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)0,66,20,22,83,20,30,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-1,63,1-0,24,61,01,7-2,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-14,0-72,5-21,3-52,0-27,870,244,7
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-1,23,5-1,97,7-0,10,6-2,3
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-7,85,91,54,2-3,97,0-6,4
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,06,84,4-1,07,60,60,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)1,69,90,82,63,33,23,0
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)3,06,90,00,56,1-4,72,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander0,4-0,2-4,82,2-4,77,7-0,4
Lagerendring og statistiske avvik5,06,042,1-5,5-22,110,14,3
Bruttoinvestering i alt-2,31,35,4-0,3-2,51,21,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse0,71,71,80,3-0,60,80,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)1,82,70,31,00,80,60,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,23,10,40,61,6-0,40,7
 
Eksport i alt3,7-0,5-1,2-0,60,60,10,9
¬ Tradisjonelle varer (eksport)5,8-8,2-5,0-0,7-0,7-9,37,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)3,24,14,6-1,81,11,2-0,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)-25,0104,3-7,231,87,0205,0-4,3
¬ Tjenester (eksport)3,3-2,3-6,60,91,01,1-2,2
 
Samlet sluttanvendelse1,61,00,90,0-0,20,60,8
 
Import i alt1,60,8-0,50,10,6-1,52,8
¬ Tradisjonelle varer (import)1,9-1,1-2,30,00,70,02,0
¬ Råolje og naturgass (import)-1,3-14,3-3,1-16,611,9-29,739,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-11,727,335,19,519,5-11,06,4
¬ Tjenester (import)2,52,1-0,20,1-1,6-1,62,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,61,11,30,0-0,51,20,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,10,90,30,50,10,40,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart33,71,95,6-2,0-3,14,8-1,5
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,10,60,30,30,20,30,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,80,10,10,40,10,20,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-3,2-4,5-0,3-1,0-1,20,00,9
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,82,53,0-1,00,40,60,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,10,3-0,40,90,30,10,4
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,82,20,80,20,30,80,7
Produktavgifter og -subsidier1,52,70,41,3-0,20,51,3

Tabell 9 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 1. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 2016
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,31,40,70,70,0-0,12,62,6-0,5-0,6-0,9-0,91,21,11,91,8
BNP Fastlands-Norge0,30,3-0,4-0,50,50,52,12,10,10,10,80,70,40,31,11,0
Husholdningenes konsum0,50,41,41,40,20,22,72,70,00,01,31,40,70,71,21,1
Offentlig konsum0,50,61,82,00,70,72,12,40,70,52,62,60,60,52,52,3
Bruttoinvestering i fast kapital-1,40,5-1,4-1,41,10,2-1,4-1,32,31,22,31,9-0,50,61,42,5
Eksport-1,2-1,11,20,8-0,6-1,11,30,90,60,4-3,3-3,40,1-1,3-1,0-2,9
Import-0,51,6-0,9-1,30,1-1,82,62,10,6-0,52,92,5-1,5-1,5-1,6-2,2

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på begreper i nasjonalregnskapet.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til KNR er en aggregert utgave av kontoplanen til det endelige årlige nasjonalregnskapet i løpende og faste priser. Dette betyr at kontoplanen til KNR, i likhet med kontoplanen for det årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet), følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

  • Næringsinndelingen bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen bygger på EUs standard NACE Rev. 2.
  • Produktinndelingen bygger på EU's sentrale produktklassifikasjon CPA.
  • Husholdningenes konsum er gruppert etter FN standarden COICOP (1998).
  • Konsum i offentlig forvaltning er gruppert etter FN standarden COFOG.
  • Konsum i ideelle organisasjoner er gruppert etter FN standarden COPNI.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Kvartalsvise nasjonalregnskapstall publiseres kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Det publiseres om lag 45-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september  publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. Denne oppdateringen av foregående år ble tidligere foretatt i november (t.o.m. 2015). I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret publiseres i februar.

Metode- og beregningsopplegget som benyttes for å utarbeide kvartalsvise nasjonalregnskapstall, benyttes også ved utarbeiding av foreløpige, årlige nasjonalregnskapstall. Men i tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir beregnet. For en beskrivelse av endelig, årlig nasjonalregnskap, se Om statistikken for årlig nasjonalregnskap.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Endelige nasjonalregnskapstall baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem.

Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953. Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA). I 1970-årene ble norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i en revidert standard 1968 SNA. Ved omleggingen av det norske nasjonalregnskapet for å tilpasse det til retningslinjene i 1968 SNA rundt 1970, ble imidlertid kvartalsberegningene stanset. På slutten av 1970-tallet ble det beregnet kvartalsregnskap for årene 1970-1977 og reviderte tall for årene 1967-1969.

Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i det nye systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA.

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale definisjoner eller retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen, der hele sammenhengene tallserier blir revidert omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner. De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 1995, 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014.Se Om statistikken for årlig nasjonalregnskap for en fyldigere omtale av disse hovedrevisjonene. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert. Konsistente kvartalstall foreligger (fra og med januar 2015) tilbake til 1978.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. KNR bidrar også med statistisk materiale til forsknings- og utredningsformål. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Aktive brukere er Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Finansdepartementet, en rekke større finansinstitusjoner samt internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og EUROSTAT.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De kvartalsvise tallene er konsistente med de endelige, årlige nasjonalregnskapstallene i faste og løpende priser. Utenriksregnskapet er et fullstendig integrert system med nasjonalregnskapssystemet. Fra dette følger det at KNR også er konsistent med utenriksregnskapet og med det årlige og det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet, bygger i likhet med det endelige årlige nasjonalregnskapet (realregnskapet) på virksomheten som statistisk enhet. KNR har altså samme omfang som realregnskapet.

KNR har imidlertid en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter (rundt 60 næringer og 90 produkter). På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det utarbeides en kvartalsvis versjon også av inntekts- og kapitalregnskapet som er basert på institusjonelle enheter. Foreløpig dekker den kvartalsvise publiseringen kun husholdningsenheter.

Datakilder og utvalg

KNR bygger på utnytting av endelig årlig nasjonalregnskap, samt en rekke korttidsstatistikker. De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. De mest sentrale korttidsstatistikkene er:

  • Månedlig produksjon (volumtall) av råolje og naturgass
  • Produksjonsindeks for industri og kraftforsyning (volumindeks, månedstall)
  • Produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet (volumindeks for produksjon i bygg- og anleggsnæringen, kvartal)
  • Detaljomsetningsindeksen (sentral for beregning av konsum i husholdninger og - indirekte for produksjon i næringen varehandel)
  • Kvartalsvis omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv (produksjon av transport og samferdselstjenester, hotell- og restaurantvirksomhet)
  • Omsetningsindeksen for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet (sentral i beregningen av produksjon i næringen forretningsmessig tjenesteyting)
  • Rapporter fra banker som benyttes for beregning av produksjon av banktjenester, og herav indirekte betalte tjenester (FISIM)
  • Kvartalsvis investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten
  • Kvartalsvis investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning
  • Byggearealstatistikken (sentral i beregningen av investeringer i bygg og anlegg)
  • KOSTRA (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i kommunal forvaltning)
  • Statsregnskapets inntekter og utgifter (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i statlig forvaltning, eksklusive sykehusvirksomheten)
  • Kvartalsvis regnskapsinformasjon fra helseforetakene (produksjon, sysselsetting, konsum og investeringer i den statlige helsenæringen)
  • Utenrikshandel med varer. Volum- og prisindekser (eksport og import av varer)
  • Utenrikstransaksjoner (UT): Utvalgsundersøkelse av ikke-finansielle foretaks utenlandstransaksjoner, herav tjenester
  • Konsumprisindeksen - KPI (gir priser for husholdningenes konsum, benyttes i KNR også som prisinformasjon om priser for produksjonen i enkelte tjenestenæringer)
  • Vareprisindeksen for industrien (industriens produksjonspriser for leveranser til hjemmemarkedet)
  • Produsentprisindekser for ulike tjenester: Arkitekttjenester, bilutleie, byggteknisk konsulentvirksomhet, databehandling, juridisk tjenesteyting, godstransport på vei, sjøtransport, rengjøringsvirksomhet, mv
  • Arbeidskraftundersøkelsen (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på yrkesstatus (lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende) og for sysselsatte personer totalt)
  • Registerbasert sysselsettingsstatistikk (sentral i beregningen av sysselsatte personer fordelt på næring)
  • Lønnstatistikk, lønnsindeks, kvartalsvis (sentral i beregningen av påløpt årslønn for de fleste næringer utenom offentlig forvaltning)
  • I tillegg benyttes diverse indikatorer som gjestedøgn ved norske hoteller, avreiste passasjerer fra norske flyplasser, antall personkilometer og tonnkilometer transportert med jernbanen m.fl.

Datainnsamling, editering og beregninger

De viktigste korttidsstatistikkene innhentes ved direkte tilgang til databaser med korttidsstatistikk administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Innen en løpende prosess knyttet til beregning av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Kvartalsvis prosess

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret. Den mest typiske ligningen på kvartalsbasis, og den enkleste, er:

knr2

der fotnote

T

indikerer basisåret

t

indikerer beregningsåret

K

indikerer beregningskvartalet

 

Variablene:

X t,k

Beregnet verdi i kvartal k for år t

X T

Total verdi i basisåret

I t,k

Indikatorverdi i kvartal k

k t,k

Korreksjonsvariabel. Ved ingen korreksjon er k t,k =1

Her uttrykker X t, k nasjonalregnskapsstørrelsen for kvartal k i år t som beregnes og som inngår som eksogen variabel i modellen. (I t,k /∑ k I T,k ) gir uttrykk for endringen i indikatoren fra basisåret til beregningskvartalet. Når korreksjonsleddet har verdien 1, vokser størrelsen i takt med indikatoren. Dersom en har informasjon som tilsier at indikatoren ikke viser korrekt utvikling for størrelsen som skal beregnes, kan en korrigere ved å gi korreksjonsleddet en annen verdi enn 1.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en balanseringsmodell (boks 3 i figuren). Dette er en kryssløpsmodell som omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Kvantumskryssløpet viser tilgangen til varer og tjenester i økonomien (produksjon i næringer eller import) og hvordan varene og tjenestene anvendes (til produktinnsats i næringer eller til sluttanvendelser som konsum, investering eller eksport). Priskryssløpet viser hvordan prisene i produksjonen i næringer, prisene på de ulike konsumgrupper osv., er knyttet til prisene på de ulike produktene som inngår i næringens produksjon, i den aktuelle konsumgruppen, osv. Modellen er programmert i  TROLL, og omtales derfor gjerne som TROLL-modellen. TROLL-modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. Produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser, det vil si utviklingen i husholdningenes konsum, næringenes produktinnsats og investeringer for å nevne de viktigste anvendelsene (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet. For flere tjenesteytende næringer er det antatt at investeringer i maskiner (inklusive IT - utstyr og programvare) vokser i takt med produksjonen i de samme næringene.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

Det utarbeides to ulike sett med tabeller med ujusterte tall, et sett med detaljerte tall for internt sjekk og vurderinger av tallmaterialet, samt et sett mer aggregerte tabeller for publisering. I tillegg blir det utarbeidet tabeller med kalender- og sesongjusterte tall.

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen: Først evalueres indikatorene som benyttes til å beregne utviklingen i variablene, før man evaluerer dataene som blir beregnet i KNR. Arbeidet med å evaluere utviklingen av grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR gjøres i nært samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. KNR gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes, ved at uoverensstemmelser i utviklingen mellom ulike typer datakilder gjerne vil slå ut som urimelige avvik i resultatene. I denne sammenheng ser man både på helheten i regnskapet og på detaljerte grupper av variable.

For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Årlig prosess og avstemming mot årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i TROLL-modellen blir oppdatert. På samme tid, er det mulig, som en del av den årlige prosessen å innarbeide eventuelle nye indikatorer, gjøre eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller foreta endringer i ligningene i TROLL-modellen (endre forutsetninger). Slike endringer er det ikke rom for i en ordinær kvartalsvis prosess.

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Ved inntak av nytt basisår i KNR blir kvartalsregnskapet for dette året  avstemt. Metodene bygger på at en først beregner ikke-avstemte kvartalstall for flere årganger ved ordinær modellkjøring og at en så avstemmer alle årgangene under ett mot det årlige nasjonalregnskapet. Ved avstemmingen søker en i størst mulig grad å ivareta forløpet i de ikke-avstemte kvartalstallene - som reflekterer utviklingen i korttidsstatistikkene - samtidig som kvartalstallene for hvert enkelt år skal summere seg opp til tallene fra det årlige nasjonalregnskapet. 

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil fastpristallene i KNR for denne perioden være såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene vil ofte være påvirket av værforhold, ferieavvikling, innslag av bevegelige helligdager mv. De tallmessige utslagene av fenomener som gjentar seg til samme tid hvert år omtales som sesongeffekter, mens utslag som er direkte knyttet til egenskaper ved kalenderen omtales som kalendereffekter. Høye kjøp i husholdningene i desember måned knyttet til den forestående julehøytiden er et eksempel på en sesongeffekt, mens antall virkedager per kvartal er et eksempel på en kalendereffekt. Når de kvartalsvise tallene er sesonjusterte gir det mening å sammenligne utviklingen fra ett kvartal til det neste. I tabellene med sesongjusterte tall er det justert for sesong- og kalendereffekter, men det er ikke justert for "tilfeldige" hendelser som streik eller lignende. Dersom slike tilfeldige hendelser er kjent for Statistisk sentralbyrå og dette kan ha påvirket tallene for et gitt kvartal, vil det bli omtalt i teksten ved publisering.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under fanen Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Måle- og bearbeidingsfeil kan oppstå både ved utarbeiding av korttidsstatistikken som KNR-tallene bygger på, og ved utarbeiding av selve KNR-tallene. De ulike kildene til feil eller usikkerhet i KNR-tallene kan deles inn i fire hovedgrupper:

A. Manglende eller ufullstendige datakilder for deler av økonomien: For en rekke størrelser i KNR foreligger det ikke, eller det foreligger kun i svært mangelfull form, oppdatert statististisk kildemateriale som belyser den løpende utviklingen. Blant annet mangler informasjon om utviklingen i:

  • produktinnsats i de fleste næringer
  • investeringer i maskiner og utstyr i de fleste tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning
  • husholdningnes kjøp av en rekke forskjellige tjenester.

B. Relevans i forhold til bruken av en datakilde som indikator i KNR-systemet: Med relevans menes her at en gitt korttidsstatistikk, eller annen informasjonskilde, ikke nødvendigvis er helt dekkende som indikator for den variabelen den benyttes for, men benyttes i mangel av mer dekkende statistikk. Det kan være at korttidsstatistikken ikke dekker den samme populasjonen (det økonomiske området, for eksempel den samme gruppen av næringer) som KNR-variabelen skal dekke, eller at korttidsstatistikken har en annet definisjon av størrelsen den skal fange opp enn KNR-variabelen (for eksempel benyttes en del korttidsstatistikker som fanger opp omsetning i ulike næringer som indikator for produksjon i disse næringene i KNR, og begrepet produksjon i nasjonalregnskap er ikke nødvendigvis overensstemmende med omsetning). Videre kan det være at den aktuelle datakilden har noe dårlig aktualitet i forhold til bruk som indikator for et aktuelt beregningskvartal, det vil si at korttidsstatistikken helt eller delvis (ved månedstatistikk eller terminer) ikke dekker beregningskvartalet.

C. Usikkerhet eller feil i det statistiske kildematerialet som KNR bygger på: Dette innebærer utvalgsfeil, feil knyttet til bestemmelse av populasjonen, målefeil, bearbeidingsfeil, frafallsfeil og modellfeil for hver og en av alle de ulike kildene som KNR bygger på. Dette inkluderer også usikkerhet og feil i tallgrunnlaget til basisåret (det siste endelige årsregnskapet) som jo er en viktig grunnpilar i KNR, noe som igjen innebærer mulige feil og usikkerhet i de nesten utallige kildene som det endelige nasjonalregnskapet i faste og løpende priser er basert på.

D. I tillegg kan det selvsagt oppstå målefeil, bearbeidingsfeil eller modellfeil i prosessen knyttet til utarbeiding av KNR-tall.

Når det gjelder å uttrykke den overordnede usikkerheten i KNR-tallene med en enkelt statistisk variabel som standardfeil, variasjonskoeffisient eller ved et konfidensintervall, er Statistisk sentralbyrå av den oppfatning at dette i praksis ikke er mulig å beregne. En ekspertgruppe bestående av deltakere fra flere lands statistiske institusjoner "The Task Force on Quality" deler denne oppfatningen.

Siden KNR, i likhet med årsregnskapet i løpende og faste priser, er et integrert system med balansering som gir mulighet for sjekk av konsistens mellom ulike kilder, er det grunn til å tro at både års- og KNR-systemet i noen grad reduserer en del feil og usikkerhet i de opprinnelige statistiske kildene.

For en omtale av ulike typer feilkilder i KNR og vanskeligheter knyttet til tallfesting av betydningen av disse kilder, se kap. 4 i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

Det internasjonale pengefondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk økonomisk statistikk, herunder også det norske kvartalsvise nasjonalregnskapet. I sluttrapporten fikk den norske økonomiske statistikken, herav også nasjonalregnskapsstatistikken, svært god kritikk (oversatt):

“ In summary, Norway's macroeconomic statistics are of generally high quality.´´

En mer direkte omtale av KNR fremkommer under kvalitetsdimensjonen " Accuracy and reliability" . Her blir det bemerket at det er enkelte svakheter i kildegrunnlaget til KNR, samtidig som det uttrykkes at statistikkgrunnlaget er "relativt solid":

“The source data for both the annual and the quarterly national accounts are generally sound and timely, and sufficiently portray reality.´´

EUs statistiske kontor, Eurostat, gjennomførte en kvalitetsvurdering av det norske nasjonalregnskapet i 2004. Konklusjonen var at det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet og at det er basert på pålitelige og uttømmende kilder.

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.

Publiseringssyklus for kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug/sept, år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

Revidert 3 for år t-1

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene, sesongjusteres det kvartalsvise nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av KNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i KNR er et resultat av aggregering av mange komponenter der komponentenes egenskaper vanligvis ikke er homogene.
  • SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i KNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hvert kvartal samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
  • I mange tilfeller er det vanskelig å identifisere sesong-/kalendereffekter. Dette er et felles fenomen for kvartalsserier – spesielt når seriene estimeres for hele landet under ett.
  • Ofte er det slik at KNR-serier estimeres via månedlige konjunkturindikatorer. Det er viktig at sesongjusteringsresultatene blir noenlunde like.

Alt dette fører til både større fleksibilitet og variasjon på metoder og rutiner for sesongjustering av KNR-serier enn det som er vanlig for andre statistikker

Nye rutiner ved publisering etter ny næringsstandard 3. kvartal 2011

KNR ble publisert etter ny næringsstandard fra og med 3. kvartal 2011. Vi brukte denne anledningen til å endre enkelte rutiner ved sesongjusteringen av tall i KNR for å lette formidlingen av fastpristall. I tillegg ble det foretatt en betydelig reduksjon i antall serier som sesongjusteres.

Bakgrunnsinformasjon

  • Kvartalsregnskapet benytter alltid siste endelige årstall som basisår for å beregne "nye" kvartaler. Det betyr for eksempel at når vi tar i bruk 2009 som basisår i november 2011, vil det bli benyttet for å beregne kvartalstall i faste priser for alle kvartaler fra 1.kvartal 2010 t.o.m. 2. kvartal 2012. Når vi beregner 3. kvartal 2012, vil basisåret bli endret til 2010, og kvartalene i 2011 og 2012 blir oppdatert til nytt basisår.
  • For alle kvartaler som er beregnet med utgangspunkt i basisåret, har vi tall som er additive. Det betyr at vi kan legge sammen fastpristall for enkeltseriene og få riktig aggregat.
  • Årsregnskapet har alltid t-1 som basisår, og dette danner grunnlaget for volumutviklingen som beregnes.
  • Årsveksten som er beregnet i t-1 priser skal beholdes og derfor kjedes vekstratene til referanseårets priser (som altså er det gjeldende basisåret i KNR).
  • Kjedingen gjøres på alle nivåer og betyr at additivitet ikke lenger gjelder. Vi kan altså ikke legge sammen fastpristallene for bruttoproduktene og få BNP i faste priser for kvartal som er eldre enn basisåret.
  • De kvartalsvise tallene avstemmes alltid mot årstallet. Det betyr at summen av kvartalstallene er lik årstallet. Hver gang vi skifter basisår (referanseår), må kvartalsseriene avstemmes på nytt.
  • Kjeding i KNR skjer hvert år og dess lenger vi kommer fra referanseårets priser, dess større såkalt kjeldingsavvik.
  • For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
  • Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Lange sesongjusterte serier er etterspurt av mange eksterne brukere og manglende additivitet har medført at vi har endret sesongjusteringsmetodene våre etter hovedrevisjonen 2011, se under.

Endringer i metoden

Den nye metoden for sesongjustering av KNR tall adresserer:

  • Nivåavvik mellom ujusterte og sesongjusterte serier pga av kjedingsmetode når nytt basisår etableres
  • Endringer av sesongmønster når KNR - seriene avstemmes mot endelige årstall og bytte av referanseår.

Vi oppdaterer kun årgangene fra og med ett år før basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive).

Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun skyldes endringer av ujusterte data.

Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med ett år før basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

Spesielle tilfeller

På grunn av til dels store avvik mellom gammel og ny metode er enkelte serier blitt spesialbehandlet. Dette gjelder seriene for bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt i basisverdi.

Disse seriene er først blitt justert indirekte for hele perioden og deretter er sesongfaktorene blitt normalisert slik at både ujusterte og justerte serier ligger på samme nivå på årsbasis.

Serier som sesongjusteres

Det er flere hundre serier som blir sesongjustert hvert kvartal. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

I følgende tabeller vises en indikasjon på sesongmønsteret for de viktigste makroøkonomiske hovedstørrelser. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2014 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser de faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2007-2013 som framkommer som resultat av indirekte justering av mange serier.

  sesongfaktorer

Disse resultatene viser at det systematisk er slik at aktiviteten i den norske økonomien er høyest i 4. kvartal. Vi ser også at i 1. kvartal er aktiviteten lavest for de fleste størrelser bortsett fra eksport og bruttonasjonalprodukt hvor det er 3. kvartal som viser den laveste verdier. Et annet viktig moment som tabellene viser er at forventede sesongkorrigeringsfaktorer for 2014 stemmer ganske bra med de faktiske sesongfaktorene de seneste årene. Dette innebærer at bruk av direkte eller indirekte metode for å justere hovedaggregater ikke gir betydelige forskjeller.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av enkelte serier/hovedserier. Øvrige serier behandles ved å bruke standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kommentar : Seriene for husholdningskonsumet sesongjusteres med utgangspunkt i månedsserier fra VKI (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Unntak er husholdningskonsumet som benytter norsk kalender

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes standard kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Kommentar : Husholdningskonsumet benytter norsk kalender

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Manuelle modellvalg foregår når X-12-ARIMA forkaster de 5 alternative modellene som automatisk blir testet. I slike tilfeller velger vi den såkalte airlines modellen: (0, 1, 1) ( 0, 1, 1)

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Additiv metode brukes for serier med negative verdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar : Sesongjusterte serier i KNR pålegges ikke å summere seg opp til ujusterte årstall. Likevel velger vi å publisere identiske årstall for ujusterte og sesongjusterte serier.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar : I KNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
  • Hele tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer, men begrenset del av tidsserien brukes for å estimere modellen.

Kommentar : For de fleste serier benyttes hele tidsserien for å beregne modell og korrigeringsfaktorer, men for enkelte serier brukes en begrenset del av tidsserien for å estimere modellen.

Revisjonsrutiner

 

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Følgende tabell gir oss en indikasjon av forventede revisjon av vekstratene fra forrige periode når vi sammenligner første og siste gang som er blitt publisert. Dette gjelder revisjoner som kun skyldes sesongjusteringsrutiner hvor revisjoner av rådata ikke tas i betrakting.

Tallene for bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge viser at sesongjusterte vekstrater fra forrige periode er eksponert for en revisjon på 0,2 prosentpoeng når nye observasjoner blir tilgjengelig. Det viser seg at det er 1. kvartal som revideres minst. Tabellen viser også at bruttoinvestering, eksport og import er størrelsene som revideres mest.

revisjoner

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Underaggregatene blir revidert når sesongfaktorene reestimeres. Når det gjelder hovdeaggregatene oppdateres kun årgangene fra og med basisåret til idag. Dette betyr at sesongjusterte serier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i KNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Følgende tabell viser enkelte indikatorer for kvalitet på sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Kommentarer til tabellen :

Alle seriene ble justert med multiplikativ metode. Resultater for hovedaggregatene er beregnet via direkte justering med X-12-ARIMA. Selv om alle disse seriene i praksis justeres indirekte kan vi påstå at resultatene er like gyldige (se kapittel 1.3).

X-12-ARIMA velger automatisk modellen som passer best for hver enkelte serie, bortsett fra bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport, bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, bruttoprodukt annen vareproduksjon og bruttoprodukt for tjenester inklusive boligtjenester.

De fleste aggregatene viser ikke noe effekter av antall av virkedager i kvartaler. Likevel er plasseringen av påskeferier signifikant for halv part av aggregatene.

ANOVA viser at endringstall for originalseriene primært forklares via sesong. Bidraget fra trenden og fra den irregulære komponenten er spesielt relevante for konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og eksport. Vi ser at for bruttonasjonalprodukt forklares nær 87 prosent av verdien for vekstratene i rådata via sesong. Resten forklares mest via virkedager og trend, mens den irregulære komponenten betyr minst.

ASA og ACH ble beregnet for periode 2011-2013. Resultatene viser at revisjoner av endringstallene (vekstrater) fra kvartalet før varierte fra 0,2 prosentpoeng for bruttonasjonalprodukt til 1,4 for eksport av råolje og naturgass.

M- og Q-verdier for hovedaggregatene tyder på at enkelte serier (konsum, innlands sluttanvendelse, bruttonasjonalprodukt) er justert med gode resultater. Allikevel er både nivå og endringstall for de siste periodene eksponert for revisjoner. Seriene kan ha enkelte irregulære utslag.

De øvrige serier er justert med tvilsomme resultater. Nivå og endringstall vil kunne ha en del variasjon i de mest aktuelle tallene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Enkelte serier blir justert ved å ta hensyn bare til de siste årene. Dette skyldes et brudd i tidsserieegenskapene. Ved å fjerne data fra tidligere årganger kan man få bedre resultater for de siste årene.

Kommentar : Noen problematiske serier aggregeres før de sesongjusteres. Eksempel på en slik serie er bruttoproduktet for raffineringsindustrien som varierer svært mye (varierer mellom positive og negative tall). For å unngå at denne påvirker BNP på en uhensiktsmessig måte, slås den sammen med annen kjemisk industri, og summen av disse sesongjusteres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kommentar : Men ikke alle sesongjusterte tall publiseres.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB