Arven etter Tony Atkinson: Forandret forskningen på økonomisk ulikhet

- Tony Atkinsons dødsfall var et betydelig tap for det internasjonale økonomimiljøet og ikke minst for de av oss som kjente han og hadde gleden av å samarbeide med han, skriver forsker Rolf Aaberge i SSB i forordet til artikkelsamlingen.

«Tony Atkinson and his legacy» vil bli publisert i et kommende spesialnummer av tidsskriftet Review of Income and Wealth. Statistisk sentralbyrå har fått tillatelse fra redaktøren av Review of Income and Wealth til å publisere artikkelsamlingen i serien Discussion Papers.

Rolf Aaberge har samarbeidet med Anthony Atkinson (1944-2017) siden 2007 og har skrevet forordet i den norske publiseringen.

- Samarbeidet startet med en henvendelse om jeg ville delta på det omfattende internasjonale prosjektet om historisk utvikling av toppinntektene i OECD-landene ledet av Tony Atkinson og Thomas Piketty.  Tony og jeg jobbet sammen om å lage artikkel om utviklingen i Norge basert på SSB-data for perioden 1875-2007. Vi arbeidet til og fra på dette prosjektet fra 2006 til 2010, da boka «Top Incomes – A Global Perspective» med resultatene for Norge i et av kapitlene ble utgitt, sier Rolf Aaberge.

Atkinsons samarbeid med Aaberge førte til at den britiske professoren ble ansatt i bistilling i SSB som igjen førte til at han blant annet deltok i flere økonomisk historiske prosjekter sammen med Aaberge og forsker Jørgen Modalsli.

- Tonys lange erfaring og kompetanse knyttet til arbeid med historiske prosjekter om inntekts- og formuesfordeling var helt avgjørende for framdriften i vårt prosjekt og ga meg verdifull kunnskap og inspirasjon til å fortsette arbeidet med historiske fordelingsprosjekter. Samarbeidet ble etter hvert utvidet til å jobbe med å tallfeste utviklingen i ulikhet (ved Gini-koeffisienten) i fordelingen av markedsinntekter i Norge, forteller Aaberge.

I tillegg til Aaberge har de anerkjente internasjonale økonomene Joseph Stiglitz, Thomas Piketty, Nicholas H. Stern og Brian Nolan levert bidrag. Bidragsyterne til artikkelsamlingen har enten vært tidligere studenter av Tony eller hatt omfattende samarbeid med han, og er kjente bidragsytere til forskningen på de ulike feltene. Aaberge tror disse korte artiklene kan være av interesse for mange i Norge.

- Den gir leserne et unikt innblikk i hvordan økonomifaget har utviklet seg på viktige områder som offentlig økonomi og ikke minst inntektsfordeling, sosial velferd og fattigdom.

Mål på ulikhet

I sitt bidrag tar Rolf Aaberge opp Atkinsons arbeid og den mye omtalte og siterte artikkelen fra 1970 i the «Journal of Economic Theory» om måling av inntektsulikhet. For Aaberge ble Atkinsons artikkel et viktig vendepunkt.

- Kort fortalt manglet økonomifaget et overbevisende teoretisk grunnlag for hvordan en skulle måle ulikhet i fordelingen av økonomiske variabler som inntekt og formue før Tony skrev artikkelen i 1970. Tony argumenterte, som Hugh Dalton 50 år tidligere, på en overbevisende måte at måling av ulikhet måtte avledes fra måling av velferd. Men i motsetning til forslaget til Dalton kunne resultatene i Tonys artikkel umiddelbart anvendes i empiriske analyser av inntekt- og formuesfordelinger. Tonys artikkel har blitt stående som et vendepunkt og blitt brukt som en mal for hvordan fordelingsstudier har blitt behandlet i økonomifaget de siste 46 årene, sier Aaberge.

Tony Atkinson startet med å forske på økonomisk ulikhet, velferdsstat og offentlig økonomi i 60-årene. Hans siste bok ble «Inequality: What can be done?»

- Ett av våre felles prosjekter foreslått av Tony har følgende tittel: «Sette folk først: Om politikk og økonomisk velferd». Å sette folk først er en dekkende beskrivelse av Tonys etiske sinn, holdninger og atferd, sier Rolf Aaberge.

Atkinsons arbeid i Norge

Samarbeidet mellom Rolf Aaberge og Tony Atkinson startet i 2007 og året etter publiserte de «Top incomes in Norway» i boka «Top Incomes A Global Perspective» (Oxford) hvor Atkinson var redaktør sammen med Thomas Piketty. Aaberge og Atkinson fant at inntektsandelen til Norges rikeste er mer enn doblet siden 1990.

Dette var første gang at det ble gjennomført en grundig analyse av inntektsandelen til de rikeste ved å kombinere publiserte historiske data og statistiske registre. Kapittelet ble også publisert som en forskningsartikkel (DP) på ssb.no.

Mens Atkinson og Aaberge nå hadde sett at inntektsandelen til Norges rikeste hadde økt, var fortsatt andre spørsmål om fordeling og inntektsandeler ikke besvart. Atkinson fortsatte forskningssamarbeidet med Aaberge og SSB-forsker Jørgen Modalsli. I 2013 undersøkte de mobiliteten til den rikeste andelen i befolkningen. Er de som er representert med toppinntektene et bestemt år stort sett de samme som er representert med toppinntektene årene før og etter? Målet var å avdekke graden av økonomisk makt.

Denne forskningen viste at ettårlige toppintektsandeler gir et relativt presist bilde av konsentrasjonen av økonomisk makt. Mobilitetsmålene fanget opp viktige trekk ved utviklingen i toppen av inntektsfordelingen. Forskningen og funnene ble dokumentert i artikkelen «The ins and outs of top income mobility» (Mimeo), en kortversjon på norsk ble publisert i artikkelen «Er rike mennesker alltid rike?» på ssb.no.

Les også artikkelen: Inntektsulikhet i Norge i lys av Piketty-debatten

Mindre ulikhet i dag enn for 100 år siden

Det siste samarbeidet gjennom SSB mellom Modalsli, Aaberge og Atkinson ble en historisk gjennomgang av norsk økonomisk historie og inntektsulikhet. Forskningsartikkelen «On the measurement of long-run income inequality: Empirical evidence from Norway, 1875-2013” ble publisert i oktober i fjor. Forskerne gjorde nytte av at Statistisk Sentralbyrå og andre statlige institusjoner helt tilbake til 1875 jevnlig har publisert tabuleringer av de høyeste inntektene. Sammen med informasjon om den totale inntekten i befolkningen gjør dette det mulig å konstruere tidsserier som dekker et relativt langt tidsrom.

Her finner Atkinson sammen med Modalsli og Aaberge ut at Norge på 1800-tallet ikke var spesielt egalitært og at ulikhetene er vesentlig lavere i dag enn for 100 år siden.

I tillegg viser gjennomgangen av inntekts- og skattedata at ulikhetene i Norge faller merkbart mellom 1940 og 1953.  Ulikheten var stabil i perioden 1953-1980, men at ulikhetene siden 1980 igjen har økt noe.

- Det handler om beskrivelsen av hvordan fordelingen av markedsinntektene har utviklet seg fra 1875 og fram til i dag. I løpet av disse 140 årene har Norge gjennomgått store endringer. Tidligere kunnskap bærer preg av anekdotiske fortellinger og er lite dataorientert. Vårt mål har vært å bidra med databaserte beskrivelser av utviklingen. Og den viser at overgangen fra jordbrukssamfunn hvor mer en halvparten av den voksne befolkningen var sysselsatte i jordbruket til dagens samfunn hvor mer enn 70 prosent er sysselsatt i servicenæringene både har bidratt til en formidabel økning i levestandarden og til en betydelig mer jevn fordeling av den økonomiske velferden, sier SSB-forsker Aaberge.