Er barnehage for alle bra for alle?

Studien « Is Universal Care Leveling the Playing Field » av forskerne Tarjei Havnes og Magne Mogstad peker også på at universelle ordninger for barnepass kan bidra til å forklare forskjeller i inntektsulikhet og -mobilitet mellom land og over tid.

I 1975 vedtok Stortinget den nye barnehageloven, og i årene som fulgte økte antallet barn som gikk i barnehage dramatisk. Fra 1976 til 1979 økte dekningsgraden fra om lag 10 til 28 prosent for barn mellom tre og seks år. Overføringer på 230 millioner kroner til barnehager i statsbudsjettet for 1975 ble økt til om lag 700 millioner i 1977. Fordi den raske og store utbyggingen skjedde med ulik takt i ulike kommuner, gir dette en unik mulighet til å vurdere hvordan effektene av universell barnehage varierer i befolkningen.

I denne studien følges barna som vokste opp i perioden inn i voksen alder. Studien evaluerer hvorvidt universelle barnehager bidrar til å jevne ut forskjeller. Forskerne ser på endringen i fordelingen av inntekt målt i 30-årene fra barn som var akkurat for gamle til å få utbytte av utbyggingen, til barn som var akkurat unge nok til å kunne få utbytte av den.

Deretter utnytter forskerne at det var stor variasjon i hvor raskt kommunene bygde ut. Hvis inntektsveksten på et gitt punkt i fordelingen er større i kommuner som bygde ut barnehager enn i kommuner som ikke bygde ut, peker dette i retning av at barnehagene har hatt en positiv effekt på inntekten her. Ved hjelp av denne såkalte forskjeller-i-forskjeller-metoden tas det altså hensyn til forskjeller mellom barna som ikke kan observeres. Ved hjelp av de omfattende norske registrene tas det i tillegg hensyn til forskjeller mellom barna som kan observeres, som kjønn og foreldrenes utdanning og inntekt.

Introduksjonen av barnehage har bidratt til å presse sammen inntektsfordelingen, først og fremst ved å øke lave og vanlige inntekter, men også til dels ved å presse ned de høyeste inntektene. Analysen suppleres med lokale lineære regresjoner av barnets inntekt på familiens inntekt da barnet var i barnehagealder. Gevinstene fra barnehage er konsentrert hos barn fra familier med lav inntekt, mens barn fra familier med høyere inntekter opplever et visst tap i inntekt.

I tråd med disse resultatene estimerer forskerne at utbyggingen av barnehager økte den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten. For å forstå mekanismene bak effektene, analyserer også forskerne hvordan barnehageutbyggingen påvirket barnas utdanning og kognitive prestasjoner. Resultatene er konsistente med en enkel modell der familier gjør en avveining mellom familiens forbruk i dag og investeringer i barn for framtiden.