Fordelingsutvalgets rapport om økonomiske forskjeller i Norge

Pressemelding fra Fordelingsutvalget:

Fordelingsutvalget ble nedsatt for et år siden for å utrede årsaker til økonomiske forskjeller. Utvalget ble også bedt om å komme med forslag på tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder; blant annet sysselsetting, oppvekst og utdanning samt skattepolitikk. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. Utvalget har vært sammensatt av sakkyndige. Riksmeklingsmann Svein Longva ledet utvalget fra april 2008 til desember 2008. Longva trakk seg da fra utvalgsarbeidet på grunn av sykdom. Utvalget har etter dette vært ledet av forskningsdirektør Ådne Cappelen. Den 16. april mottok utvalget det triste budskapet om Longvas altfor tidlige bortgang. Hovedlinjene i utredningen og arbeidet har fulgt opp de planene som utvalget la under Longvas ledelse.

Fordelingsutvalget har sett på utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hvilke faktorer som har påvirket dem og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. De siste årene har inntektsulikheten økt i Norge. En forklaring på dette er veksten i kapitalinntekter i den øverste delen av inntektsfordelingen.

Skattereformen fra 2006 har bidratt til å redusere inntektsulikheten igjen, men det er ikke bare vekst i kapitalinntekter som forklarer de økte forskjellene. På tross av at en koordinert lønnsdannelse bidrar til en jevn lønnsfordeling i Norge sammenliknet med andre land, er også lønnsfordelingen blitt noe mindre jevn de siste ti årene. Endringer i næringsstruktur og ulik grad av organisering på arbeidsmarkedet kan være med på å forklare dette. Både skattesystemet og overføringene bidrar til utjevning av inntektene i Norge.

På enkelte områder har imidlertid manglende justeringer av enkelte stønader bidratt til noe skjevere inntektsfordeling i form av vedvarende lavinntekt. Innvandrere med ikke-vestlig opprinnelse er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. For mange innvandrere tar det relativt lang tid å få godt fotfeste i arbeidslivet, og høy innvandring bidrar dermed til at andelen med lavinntekt ikke har blitt redusert i høykonjunkturperioden vi har bak oss. At andelen personer på vedvarende lavinntekt ikke har økt til tross for høy innvandring, viser at det har vært mobilitet ut av denne gruppen på grunn av gunstige forhold på arbeidsmarkedet.

Ulikheter i en tidlig fase

Utredningen viser at barnehage- og utdanningssystemet påvirker fordelingen og sosiale forskjeller. Her er tiltak rettet mot barn i førskolealder svært viktige fordi deltakelse i barnehage ser ut til å ha en positiv påvirkning på barns senere utdanning og yrkesaktivitet. Barnehage er i økende grad første trinn i utdanningsløpet, og satsingen på mer formell læring i barnehagene bør styrkes. Utvalget foreslår derfor gratis kjernetid i barnehagen, i tråd med gratisprinsippet som gjelder ellers i utdanningssektoren. For at satsingen på den faglige kvaliteten skal opprettholdes og videreutvikles, foreslår utvalget videre at andelen førskolelærere i barnehagene bør økes. Fra et fordelingsperspektiv er det også betenkelig at kontantstøtten bidrar til å redusere bruken av barnehage, og særlig at kontantstøtten gjør det langt mer lønnsomt å benytte uformelt barnepass i stedet for barnehager. Fordelingsutvalget mener at kontantstøtten derfor bør avvikles gradvis.

Gjennomført videregående skole reduserer risikoen for arbeidsledighet og lavinntekt. Det er derfor uheldig at bare 70 prosent av ungdommene som begynner i videregående skole, fullfører og består i løpet av fem år. Utvalget mener at ved siden av eksisterende tiltak for å øke fullføringsgraden i videregående skole, er det viktig å bedre mulighetene for voksne til å ta opp igjen og fullføre videregående utdanning.

Flest mulig i arbeid

Utsatte gruppers muligheter i arbeidslivet er viktig for inntektsfordelingen. En del personer ønsker å jobbe, men får av ulike grunner ikke innpass i arbeidsmarkedet på ordinære vilkår. Utvalget mener at tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet er viktig. Noen av tiltakene bør utvides og noen nye bør utredes, gitt de langsiktige fordelingseffektene som ligger i at grupper støtes ut av arbeidslivet. En ny mulighet utvalget peker på, i tillegg til eksisterende tiltak, er at en person som mottar stønad, etter nærmere kriterier, kan ta utdanning på samme tid.

Barnetrygd

Barnetrygden bidrar vesentlig til omfordeling. Uendrede satser i barnetrygden de siste 10-12 årene har svekket ordningenes omfordelende virkning. I tillegg bidrar en nominell videreføring av barnetrygden til økt press på kompenserende ordninger i trygdesystemet. Dette er uheldig fordi det bidrar til å øke problemene med trygdefeller. Utvalget mener derfor at barnetrygden bør justeres i takt med lønnsveksten i økonomien framover. Utvalget peker også på behovet for å se på minstesikringsordningene i det norske velferdssystemet.

Mulige inndekningsforslag

Utvalget har videre sett på inndekningsmuligheter som har gode fordelingsegenskaper og lave effektivitetskostnader. Et mulig tiltak er å innføre en boligskatt. Skattefavoriseringen av bolig er betydelig, og denne favoriseringen tilfaller kun dem som eier egen bolig. De som ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig, får ikke tilgang til disse subsidiene. Utvalget peker også på to andre inndekningsmuligheter; økt skatt på boligformue og økt toppskatt.

Les mer:

Fordelingsutvalgets rapport

Finansdepartementet