LOTTE-Arbeid
Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Modellverktøyet gir også anslag på hvordan slike endringer påvirker arbeidstilbudet, herunder både effekter på deltakelse og endringer i ønsket arbeidstid på årsbasis. Modellen er presentert i Dagsvik m.fl. (2007) og er mer utførlig dokumentert i Dagsvik m.fl. (2008a og 2008b) (se lenke i høyre marg).
LOTTE-Arbeid er basert på en atferdsmodell for hvordan personer bestemmer sin tilknytning til arbeidslivet, gitt skattesystemet og andre økonomiske rammebetingelser, og gitt diverse kjennetegn ved personene. Det har over mange år i Statistisk sentralbyrå vært utført et omfattende arbeid omkring økonometrisk modellering av arbeidstilbud. Oversikten i Dagsvik (2004) redegjør for dette arbeidet. Mens tradisjonelle modeller for individers arbeidstilbud er basert på antakelsen om at individene bestemmer sitt arbeidstilbud ved å avveie fritid mot disponibel inntekt, er utgangspunktet i LOTTE-Arbeid at individene antas å velge jobb fra individspesifikke mengder av jobbmuligheter, der jobbene er karakterisert ved jobbspesifikk arbeidstid og andre kvalitative kjennetegn. Disse jobbmulighetene observeres ikke i data. Det som observeres er kun personkjennetegn, arbeidstid og lønn knyttet til den valgte jobben. Et individs arbeidstilbud er altså arbeidstiden knyttet til den valgte jobben. Modellen er estimert for tre undergrupper av lønnstakere: enslige menn, enslige kvinner og gifte/samboende par. Nåværende versjon av modellen er estimert på basis av informasjon fra Arbeidskraftundersøkelsen 1997 ( http://www.ssb.no/aku/). Fordi det tar lang tid å kjøre modellen benyttes et utvalg på én prosent av personene bosatt i Norge ved kjøring av modellen.
Modellen er nært knyttet opp mot LOTTE-Skatt ved at beskrivelsen av skattesystemet og andre økonomiske rammebetingelser, samt ved at kjennetegn ved personene er de samme. Men LOTTE-Arbeid er basert på andre antakelser om individuell atferd ved skatteendringer. Endringer i inntektsskatten påvirker personers økonomiske situasjon utover den umiddelbare endringen i disponibel inntekt. For eksempel vil redusert marginalskatt på lønnsinntekt i første runde øke personenes inntekt og redusere skatteinntektene, men kan også føre til at flere velger å jobbe, at enkelte går fra deltids- til heltidsarbeid, eller at de som er i full jobb velger å jobbe mer overtid. Økt arbeidstilbud vil derfor utvide skattegrunnlaget.
Anvendelse av modellverktøy som tar hensyn til atferdseffekter er imidlertid ikke uproblematisk. Dette skyldes først og fremst at atferdsmodeller generelt er basert på en forenklet og stilisert beskrivelse av aktørens atferd, og resultatene vil av den grunn være usikre.