Brukere av hjemmetjenester får dårligere ernæringsoppfølging enn beboere på sykehjem
Publisert:
Blant mottakere av omsorgstjenester i kommunene er det større sjanse for at underernæring ikke avdekkes blant brukere av helsetjenester i hjemmet enn blant dem som er på langtidsopphold på institusjon.
- Tallene er hentet fra
- Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester
Mattilbud og ernæring utgjør en viktig del av «Leve hele livet», en kvalitetsreform for eldre som ble lansert av Regjeringen i februar 2017 og godkjent i statsråd i mai 2018. Fra og med 2017 har ernæringskartlegging, ernæringsrisiko og eventuell ernæringsplan blant brukere av omsorgstjenester inngått i kommunenes rapportering til IPLOS-registeret. Her ser vi nærmere på hvordan oppfølgingen av ernæring blant brukere av henholdsvis langtidsopphold i institusjon og helsetjenester i hjemmet var i 2017 og 2018.
8 av 10 brukere av helsetjenester i hjemmet er ikke risikovurdert
Det er vesentlig færre av dem som har helsetjenester i hjemmet som får kartlagt sin ernæringsmessige risiko, sammenlignet med dem som er på langtidsopphold i institusjon.
Mens omtrent 2 av 10 brukere av helsetjenester i hjemmet fikk kartlagt risiko for underernæring i 2017 og 2018, gjaldt det til sammenligning omtrent 6 av 10 av dem som var på langtidsopphold i institusjon i 2018.
Figur 1. Brukere med ernæringskartlegging, etter tjenestetype. 2017 og 2018
Helsetjenester i hjemmet 2018 | Helsetjenester i hjemmet 2017 | Langtidsopphold i institusjon 2018 | Langtidsopphold i institusjon 2017 | |
Ja | 21.7 | 18.6 | 59.6 | 53.1 |
Nei | 35.5 | 35.7 | 19.1 | 20.1 |
Ikke relevant | 22.1 | 21.9 | 5.6 | 6.0 |
Uten rapportering | 20.7 | 23.8 | 15.6 | 20.8 |
Selv når det kontrolleres for manglende relevans og manglende rapportering av ernæringskartlegging (se figur 1), er det vesentlige forskjeller mellom brukere av ulike typer omsorgstjenester med hensyn til om det blir gjennomført en ernæringsmessig risikovurdering. Samtidig har andelen personer som får ernæringskartlegging, uavhengig av tjenestetype, økt fra 2017 til 2018.
Hjemmeboende får sjeldnere ernæringsplan
Blant dem som får helsetjenester i hjemmet og har fått påvist risiko for underernæring, er det en lavere andel som får oppfølging med ernæringsplan sammenlignet med de som bor på institusjon.
I 2018 fikk over halvparten av dem som hadde fått konstatert ernæringsrisiko blant brukere av helsetjenester i hjemmet, utarbeidet ernæringsplan. Tilsvarende andel for dem på langtidsopphold på institusjon var 7 av 10.
Figur 2. Brukere med ernæringsmessig risiko som har fått ernæringsplan, etter tjenestetype. 2017 og 2018
Helsetjenester i hjemmet 2018 | Helsetjenester i hjemmet 2017 | Langtidsopphold i institusjon 2018 | Langtidsopphold i institusjon 2017 | |
Ja | 53.7 | 54.8 | 70.9 | 68.5 |
Nei | 39.8 | 39.1 | 24.1 | 26.2 |
Ikke relevant | 5.4 | 4.9 | 4.3 | 4.3 |
Uten rapportering | 1.1 | 1.2 | 0.7 | 1.0 |
Det er relativt små forskjeller mellom 2017 og 2018 når det gjelder utarbeidelsen av ernæringsplan. Blant brukere av helsetjenester i hjemmet sank andelen med ernæringsrisiko som fikk utarbeidet ernæringsplan noe fra 2017 til 2018. Til sammenligning økte andelen blant dem på langtidsopphold på institusjon i samme tidsrom.
Faktaside
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste