En av ti driftskroner går til kjøp av tjenester fra private

Helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen. Hovedsakelig tilbyr helseforetakene disse tjenestene ved offentlige sykehus, men de kjøper også noen helsetjenester fra private institusjoner.

Av totalt 139 milliarder kroner i driftskostnader til offentlige helseforetakene i 2016, ble 14,5 milliarder kroner brukt til å kjøpe tjenester fra private institusjoner.

To av fem kroner i rusbehandling til private

Helseforetakene kjøper både somatiske tjenester, tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra private tilbydere. Somatikk er den største delen av spesialisthelsetjenesten. Fordi dette er et så stort fagfelt utgjør også slike helsetjenester mesteparten av kjøpene fra private, se figur 1.

Andelen av kostnadene som brukes til kjøp fra private institusjoner er derimot størst innenfor rusbehandling. Av 5 milliarder kroner som helseforetakene brukte på rusbehandling i 2016, ble 2 milliarder kroner brukt til å kjøpe slike helsetjenester fra private institusjoner. Det er betydelig mer enn innenfor somatikk og psykisk helsevern, der om lag 10 prosent blir brukt til å kjøpe helsetjenester fra private. Se figur 2.

40 prosent til tolv private sykehus

Helseforetakene kjøper helsetjenester fra mange ulike typer private institusjoner. Institusjonene er ulike både med tanke på hvordan de er organisert, graden av statlige føringer for driften og hvilke typer tjenester de tilbyr.

40 prosent av kjøpte helsetjenester fra private går til tolv private sykehus. Selv om de er privat eid, har de mye til felles med offentlige sykehus. Flere av disse sykehusene fungerer som lokalsykehus for befolkningen i et gitt område, og de regionale helseforetakene legger føringer for driften gjennom et årlig oppdrags- og bestillerdokument. Lovisenberg og Haraldsplass er to av disse tolv sykehusene.

Litt over halvparten av kjøpene fra private gjelder institusjoner som ikke mottar oppdragsdokument, men som selger tjenester til staten gjennom andre avtaler. Se figur 3. Disse institusjonene varierer både i størrelse, tjenestetilbud og verdigrunnlag.

To eksempler på de institusjonene uten oppdragsdokument er den kristne institusjonen Modum bad som tilbyr behandling til personer med psykiske lidelser, og Aleris som tilbyr en rekke helse- og omsorgstjenester også utenfor spesialisthelsetjenesten og som er en del av et stort internasjonalt konsern.

Helseforetakene kjøper også tjenester fra privatpraktiserende spesialister. Slike kjøp utgjorde nesten 10 prosent av de totale kostnadene til kjøp fra private.

Kjøp fra privatpraktiserende spesialistene gjelder hovedsakelig polikliniske konsultasjoner innen somatiske fagområder og psykisk helsevern som et alternativ og supplement til de offentlige sykehusenes poliklinikker.