Fastlegene får stadig kortere pasientlister

I 2017 var gjennomsnittlig lengde på fastlegenes pasientlister 1 106 pasienter. Til sammenligning var tallet 1 199 pasienter i 2004, to år etter at fastlegeordningen ble innført. Reduksjonen i listelengde har skjedd parallelt med at det over tid inngås flere fastlegeavtaler og blir flere fastleger i Norge.

Ved utgangen av 2004 hadde landets kommuner inngått i alt 3 778 avtaler med fastleger (fastlegeavtaler), mens tilsvarende tall var 4 760 ved utgangen av 2017. Det er en vekst på 982 avtaler, eller 26 prosent, i perioden. På samme måte har tallet på fastleger steget fra 3 755 i 2004 til 4 741 i 2017.

Gjennomsnittlig listelengde reduseres over tid

Den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister kan si noe om fastlegenes arbeidsbelastning så vel som pasientenes tilgang til fastlegetjenester. Jo lengre pasientliste, desto større er mulighetene for både flere konsultasjoner og lengre ventetid på legetime.

Figur 1 viser hvordan listelengden har utviklet seg for landet som helhet i perioden fra 2004 til 2017.

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker tilnærmet entydig fra 2004 til 2017. I alt har listelengden blitt redusert med 93 personer, eller om lag 8 prosent, i perioden.

Listelengden går ned uavhengig av kommunens sentralitet

På kommunenivå er det noen forskjeller med hensyn til listelengde, men disse handler mer om nivåforskjeller enn ulike utviklingstrekk.

Figur 2 viser hvordan listelengden har utviklet seg etter kommunenes sentralitet i perioden fra 2004 til 2017.

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker tilnærmet entydig fra 2004 til 2017 i alle sentralitetsgruppene.

I 2017 var blant annet pasientlistene i gjennomsnitt lengst i de sentrale kommunene (1 203 pasienter) og kortest i mindre sentrale kommuner (761 pasienter), men trenden med redusert listelengde i perioden er gjennomgående i alle grupper.

Ikke like entydig utvikling etter kommunestørrelse

På samme måte som gjennomsnittlig listelengde varierer etter kommunens sentralitet, varierer den også etter kommunestørrelse målt i antall innbyggere.

I 2017 var pasientlistene lengst i de største kommunene med 50 000 eller flere innbyggere (1 276 pasienter) og kortest i de minste kommunene med under 2 000 innbyggere (592 pasienter). Utviklingen over tid er imidlertid relativt lik i de ulike kommunegruppene selv om den ikke er like entydig som etter sentralitet.

Figur 3 viser den gjennomsnittlige listelengden etter kommunestørrelse i perioden fra 2004 til 2017.

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker fra 2004 til 2017 i alle kommunegrupper, om enn ikke like entydig og med ulik endringstakt gjennom hele perioden.

For de største kommunene med 50 000 eller flere innbyggere er den gjennomsnittlige listelengden redusert med 32 pasienter, eller nær 2,5 prosent, fra 2004 til 2017. Til sammenligning var reduksjonen på 206 pasienter, eller oppunder 15 prosent, blant de nest største kommunene med 30 000–49 999 innbyggere i samme periode.

Listelengden øker i Oslo

De fylkesvise forskjellene følger samme trender som ulikhetene etter kommunenes sentralitet og kommunestørrelse. Fylkene har ulik gjennomsnittlig listelengde blant sine fastleger, men alle har opplevd en større eller mindre nedgang i antall pasienter per liste. Unntaket er Oslo.

Figur 4 viser den gjennomsnittlige listelengden etter fylke i årene 2004, 2010 og 2017.

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker fra 2004 til 2017 i alle fylker, med unntak av Oslo hvor listelengden øker i perioden.

I Oslo økte den gjennomsnittlige listelengden med 119 pasienter, eller i underkant av 10 prosent, fra 2004 til 2017. For de øvrige fylkene har listelengden gått ned, men med vekslende endringstakt. Den største relative endringen er det i Sogn og Fjordane der fastlegenes pasientlister er redusert med 238 pasienter, eller nesten 23 prosent, i perioden.