Flere konsultasjoner hos fastleger og legevakt i fjor

Det samlede antall konsultasjoner ved fastlegekontorene var nær 14,8 millioner i 2019, en økning med oppunder 300 000 fra 2018. Til sammenligning var økningen i konsultasjoner noe under 100 000 fra 2017 til 2018. Dette kommer fram i nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten som omfatter konsultasjoner hos fastleger og ved legevakt.

Befolkningsveksten betyr ikke alt

For å forstå endringer i tjenestebruk bedre, er det nødvendig å kontrollere om endringer i antall konsultasjoner skjer i samme takt som endringer i folketallet. Veksten fra 2018 til 2019 med hensyn til konsultasjoner hos fastlege per 1 000 innbyggere, var på omtrent samme nivå som i en annen periode med relativt høy vekst, fra 2015 til 2017. Fra 2017 til 2018 lå derimot antallet konsultasjoner per 1 000 innbyggere stabilt (jf. figur 1). For hver innbygger var det gjennomsnittlige nivået på 2,7 konsultasjoner i 2019. 

Også i legevakttjenesten var det vekst i antall konsultasjoner fra 2018 til 2019, både i absolutt antall og når det tas hensyn til folketallet. Dette bryter med trenden der antall legevaktkonsultasjoner har sunket gjennom flere år. Konsultasjoner ved legevakt summerte seg for øvrig til drøyt 1,3 millioner i 2019, noe som utgjør mellom 8 og 9 prosent av samlet antall konsultasjoner i de to delene av kommunal legetjeneste.

Antall leger har også økt

Den økte pasienttilstrømningen ved fastlegekontorene i årene 2013-2019, målt ved antall konsultasjoner, ser ut til å ha fulgt en vekst i antall fastleger i omtrent samme tempo (jf. figur 1, der begge er justert for økningen i folketallet).

Konsultasjoner på legekontorene utgjør en viktig del, men ikke alt arbeid med pasientene. En studie av alle registrerte kontakter mellom fastleger og pasienter i perioden 2010-2017 tydet imidlertid på at de øvrige kontaktformene og administrativt arbeid utgjorde en økende del av fastlegenes samlede arbeid og dermed har forlenget deres arbeidsdager.    

Fortsatt nedgang i fastlegebruk blant eldre

Økningen i befolkningens bruk av fastleger gjelder ikke alle aldersgrupper. Som i årene før ble det registrert en nedgang i det gjennomsnittlige antall konsultasjoner blant eldre, både for gruppen mellom 67 og 79 år og for dem mellom 80 og 89 år (jf. figur 2). Også blant personer i 90-årene var det en liten nedgang fra 2018 til 2019. For denne gruppen økte imidlertid det gjennomsnittlige antall konsultasjoner fram til 2017, for så å stagnere eller synke svakt.

Økning både blant unge og middelaldrende

Det var en ekstraordinær oppgang i fastlegekonsultasjoner blant unge i alder 16-19 år som bidro en god del til økningen i fastlegekonsultasjoner i perioden 2015-2017. Veksten fra 2018 til 2019 er jevnere fordelt mellom aldersgruppene under 67 år.

For 16-19-åringene har økningen fortsatt fram til 2019, det vil si også etter den umiddelbare effekten av regelendring ved fravær i videregående skole som ble registrert høsten 2016 og våren 2017. Også i de to gruppene av voksne, 20-29 år og 30-49 år, fortsatte veksten i det gjennomsnittlige antall konsultasjoner fra 2018 til 2019.  I disse gruppene har imidlertid veksten over tid vært mer moderat og nærmere utviklingen for befolkningen samlet.

De middelaldrende mellom 50 og 66 år har i gjennomsnitt flere konsultasjoner hos fastlegen enn gjennomsnittet for hele befolkningen, med et nokså stabilt nivå på 3,2 mot 2,7. Men også blant dem ser vi en oppgang fra 2018 til 2019. Også i begge gruppene av barn var det i gjennomsnitt en liten oppgang i 2019, etter en periode med vekselvis økning og stabilitet.

Økt bruk av legevakt blant unge og gamle i 2019

Mønsteret for bruk av legevakttjenesten etter alder, målt ved gjennomsnittlig antall konsultasjoner, skiller seg på flere punkter fra det tilsvarende aldersmønsteret for fastlegetjenesten.

For det første er omfanget lavere, med under 10 prosent av fastlegebruken. Dernest finner vi ikke den samme gjennomgående økningen i nivået over aldersskalaen som for den generelle bruken av fastlegene. Det er i størst grad de yngste barna (under 6 år) og de eldste (begge gruppene over 80 og 90 år) som har behov for å besøke legevakt. Det vil si at det er i disse aldersgruppene det oftest oppstår en rask sykdomsutvikling og akutt behov for legehjelp utenfor legenes kontortid. I tillegg bruker unge voksne legevakt i ganske høy grad.  

Når det gjelder endring over tid, har det vært nedgang eller stagnasjon i bruk av legevakt i de fleste aldersgruppene i årene 2013-2018. Unntaket er gruppen over 80 år, og særlig de eldste over 90 år. Legevakt bidrar altså, sammen med andre kommunale legetjenester, til å kompensere for et lavt nivå i planlagt bruk av fastlegene blant de aller eldste. Det kan bety at personer i denne aldersgruppen i større utstrekning bruker legetjenester når de må, ikke når de bør.

Fra 2018 til 2019 har det gjennomsnittlige antall legevaktkonsultasjoner fortsatt å øke blant de aller eldste. Samtidig har bruken gått noe opp i flere av aldergruppene hvor det tidligere har vært nedgang og er lite endret i de øvrige. Dermed har ingen aldersgruppe erfart noen klar nedgang i den gjennomsnittlige bruken av legevakt i 2019.