Indikatorsett for barn og unges miljø og helse, 2011

Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk

Publisert:

Flere små barn bor i trafikkfarlige strøk enn tidligere, likevel er det færre barn og unge som skades eller omkommer i trafikken. Barn i familier med lav inntekt eller utdanning bor oftere i strøk hvor det er mye trafikk.

Hver fjerde innbygger i Norge er i aldersgruppen 0-20 år. I 2011 var dette mer enn 1,3 millioner barn og unge. Mens befolkningen totalt øker, er det blitt færre barn og unge de siste 40 årene. De fleste barn bor med begge foreldrene, og ett av ti barn har innvandrerbakgrunn.

Færre barn og unge omkommer i trafikken

Vel halvparten av barna i alderen 0-5 år har tilgang på trygge lekeområder nær boligen. Samtidig bor 30 prosent av de minste barna i trafikkfarlige strøk. Andelen som bor i trafikkfarlige strøk har økt fra 20 til 30 prosent i perioden 2001 til 2007. Samtidig har antallet barn og ungdom i alderen 0-20 år, som har omkommet eller blitt hardt skadd i trafikkulykker, blitt mer enn halvert i perioden 2001 til 2010. Det har i tillegg vært en nedgang i antall barn som dør i andre typer ulykker.

Gutter er overrepresentert i ulykker, og risikoen for ulykker eller skader øker med barnas alder. I 2010 var det dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 16-20 år som ble innlagt ved sykehus grunnet skader. For barn i alderen 0-5 år var det 6,5 pasienter per 1 000 innbyggere, mens det for unge i alderen 16-20 år var 11,1 pasienter per 1000 innbyggere.

Antall omkomne og hardt skadde i veitrafikkulykker. 0-5 år, 6-15 år og 16-20 år. 2000-2010

Andel barn 0-20 år med problemer med støv, lukt eller annen forurensing, etter ulike kjennetegn. 2009. Prosent

Andel bosatte utsatt for veitrafikkstøy over 55 dBA Leq24h, etter fylke. 2007. Prosent

Andel barn 0-17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt (EU60), etter fylke. Treårsperioden 2007-2009. Prosent

Bakgrunn

SSB har utviklet et indikatorsystem på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunnen for oppdraget er en felles erklæring som medlemslandene i WHO-Europa samlet seg om i 2004, samt en europeisk handlingsplan for barn og unges miljø og helse ”Children’s Environment and Health Action Plan for Europe”. Som et ledd i oppfølgingen av den internasjonale handlingsplanen ble den nasjonale strategien ”Barnas framtid 2007-2016” lagt frem. I strategien er fem målområder definert:

  1. Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge.
  2. Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet blant annet gjennom transportsystem som fremmer trygghet og framkommelighet.
  3. Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute.
  4. Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoff, støy og andre miljøfarer.
  5. Redusere risiko for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer.

 

De fem målområdene over var grunnlaget for valget av indikatorer. Indikatorsettet skal belyse forhold som kan ha betydning for barn og unges helse. I rapporten ser vi hovedsakelig på barn og unges fysiske og sosiale miljøbetingelser. Her blir de utvalgte indikatorene omtalt. Barn og unge er i rapporten definert ved aldersgruppen 0-20 år.

 

Dårlig luftkvalitet hjemme hos noen barn

Luftkvaliteten utendørs påvirkes spesielt av stoffer fra veitrafikk og vedfyring. Problemet er størst i byene, hvor overskridelser av grenseverdiene forekommer hyppigst. 7 prosent av norske barn bor i boliger hvor luftkvaliteten er et problem, og problemet er størst blant barn i familier med lav inntekt og lav utdanning.

I den videregående skolen uttrykker hver fjerde elev at de ikke er fornøyd med luften i klasserommet og at de ikke har blitt mer fornøyd de siste fire årene. Pedagogisk personell har imidlertid blitt mer fornøyd med inneklimaet.

Flere barn utsatt for støy

Veitrafikk er den største kilden til støy. Hvert fjerde barn og hver fjerde ungdom er utsatt for veitrafikkstøy over 55 dB, som er den anbefalte grensen for støy fra vei. Andelen barn og unge i alderen 0-20 år som utsettes for støy, har økt fra 25 prosent i 1999 til 28 prosent i 2007. Det er flest barn og unge i Oslo og Vestfold som er utsatt for veitrafikkstøy, henholdsvis 35 og 34 prosent. Imidlertid oppfattes ikke støy likt av alle. I alt bor hvert tiende barn i boliger hvor støy oppfattes som et problem. Dette kan være både trafikkstøy, støy fra naboer samt støy fra andre kilder. Barn i familier med lav utdanning bor i større grad i områder med støy enn andre grupper.

Økende andel barn i lavinntektshusholdninger

Nesten 8 prosent av barna i alderen 0-17 år bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (målt med EU60), og andelen er svakt økende. Vedvarende lavinntekt beregnes ut fra husholdningens inntekt i tre påfølgende år. Barn som er innvandrere, eller som er barn av innvandrere, er mer utsatt for vedvarende lavinntekt enn andre barn. Oslo har en høyere andel barn i lavinntektsfamilier enn andre deler av landet. Selv om få oppgir økonomi som årsak til at barna ikke deltar på fritidsaktiviteter, deltar gjerne barn i lavinntektsfamilier sjeldnere i slike aktiviteter.












Kontakt