Forløpsanalyse

1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten

Det finnes mange forskjellige definisjoner av begrepet forløp avhengig av fagfeltet. I helsevesenet forbindes forløp med bl.a. sykdomsforløp, som kan defineres som sykdommens gang fra man har blitt syk til man blir frisk. På lik linje med sykdomsforløp kan vi snakke om forløp i statistikk.

Forløp er ofte relatert til en tilstand, som det å være i arbeid. Når vi snakker om forløp mener vi «tilstandens fremgang» eller «karriere gjennom tid». Forløp representeres i statistikk ved en rekke sammenhengende hendelser relatert til tilstanden i kronologisk rekkefølge, som begynnelse på et arbeidsforhold, eventuell endring i arbeidsforholdet og slutt på arbeidsforholdet.

Tidsaspektet er dermed avgjørende for å fremstille forløp. Datoene gir oss mer informasjon om for eksempel hvor raskt man har kommet inn på arbeidsmarkedet, hvor man får første arbeidserfaring, hvor lenge man beholder jobben, hvor ofte man bytter jobb i løpet av arbeidskarrieren, om man faller ut av arbeidsmarkedet kortsiktig eller permanent.

Forløp som analysemetode

Analyse av data i form av forløp gir et potensial til å lære mer om årsak- og virkningssammenhenger i statistikken. Forløp tillater å følge personer over tid. Ved å bruke tidsperspektiv, vil man kunne tilføye mer kunnskap om både selve analyseobjektet og antatte relevante forhold som kan være med på å påvirke en persons valg.

Forløpsanalyse er dermed godt egnet til å se på trender for en bestemt gruppe mennesker, studere effekter av en viss politikk, samt se på sammenhenger på tvers av statistikkområdene.

Fra forløp til livsløp

Forløp har ofte en sammenheng med viktige ytre og indre faktorer. Det finnes mange grunner til at man for eksempel slutter i jobb, endrer stillingsprosent eller bytter arbeidssted.

Antatte ytre forklaringsfaktorer kan være enkelthendelser i personens liv, som for eksempel yrkesskade, sykdom eller fødsel. Andre forhold av mer vedvarende karakter kan være kroniske lidelser, uførhet eller endret familiesituasjon.

Indre faktorer er ofte forbundet med hvor tilfreds en arbeidstaker er med sin arbeidssituasjon.

Noen data som kan bygge under disse faktorene finnes blant annet i SSB sine registre. Dersom registrene kan tidfeste antatte hendelser av betydning, kan informasjonen om arbeidsforhold sammenstilles med den type forklaringsfaktorer. På den måten vil problemstillingen kunne få et nytt perspektiv ved hjelp av forløp.

Utfordringer med forløpsanalyse

Forløp setter krav til registrene man henter informasjonen fra. Data som brukes for å konstruere forløp bør ha et unikt analyseobjekt (ID-variabel), registrering av dato for start, endring og slutt på tilstanden. Dateringer bør ha god kvalitet og variable av interesse for forløp bør ha samme innhold over tid.

Noen av de viktigste utfordringene for forløp er manglende dateringer og dårlig kvalitet på disse. Kvalitet kan måles ved flere indikatorer.

• Start- og sluttdatoer må være på plass. Dersom datoene er manglende skal det være mulig å estimere disse for analysens formål.

• Dateringene bør være riktige, fornuftige og konsistente. Feiloppføringer bør kvalitetssikres og eventuelt estimeres/ekskluderes fra datamaterialet.

Feiloppføringer i form av uavsluttede arbeidsforhold kan føre til feilaktig parallelle forløp, som kan være en utfordring i forløpsanalyser. Arbeidsforhold skiller seg ut med at en arbeidstaker kan ha flere arbeidsforhold samtidig.

Avhengig av analysens formål kan man velge å følge hovedarbeidsforholdet, det vil si det arbeidsforholdet med størst stillingsprosent, eller se på alle arbeidsforhold som forekommer samtidig. Uavsluttede arbeidsforhold kan føre til feil valg av hovedarbeidsforhold og dermed svekke troverdigheten av dataene.

For å kunne følge personers tilstand over tid må de nødvendige variablene ha samme innhold i alle perioder. Ikke dokumentert endring i variabelens innhold kan føre til feil konklusjoner. Endringene i variablenes definisjon eller innhold bør dokumenteres av registereierne,slik at man har mulighet til å ta høyde for den type informasjon i analysearbeidet.

Forløpsanalyser tilføyer dynamikk og mer kunnskap

God kvalitet på dateringene og eksiterende metadata gir derfor mulighet til å gjenspeile virkeligheten i best mulig grad i forløpsanalyser. Detaljeringsgraden kan imidlertid variere.

Mesteparten av SSB sin statistikk er basert på tverrsnittsdata – data som gjenspeiler situasjon på et bestemt tidspunkt av året. I mange sammenhenger gir tverrsnittsdata, som for eksempel antall sykepleiere et bestemt år, god nok beskrivelse av sykepleierressurser dette året.

Imidlertid vil den type presentasjon mangle informasjon om utvikling i arbeidskarrieren til disse, samt andre forhold som påvirker arbeidstakernes valg. Forløpsanalyse vil kunne gi dynamikk til tallene og åpner for muligheter til å se sammenhenger ut fra tidligere hendelser. Data kan sammenstilles med informasjon fra andre kilder slik at forløpstankegangen vil gi et mer nyansert og helhetlig bilde.